Norske bruksnavn består av et prefiks etterfulgt av bindestrek og komponentangivelse. Dersom det er behov for å uttrykke komponentspesifikasjon, skilles denne fra komponent med komma:
Prefiks-Komponent, komponentspesifikasjon
Prefiks og komponentangivelse innledes med stor forbokstav, dersom termreferansen[2] ikke tilsier noe annet. Komponentspesifikasjonen innledes med liten forbokstav, dersom termreferansen ikke tilsier noe annet.
Ved behov for å ta inn flere elementer fra kodedefinisjonen, vil norske bruksnavn følge denne syntaksen:
Prefiks-Komponent, komponentspesifikasjon (egenskapsart eller spesifikasjon til egenskapsart), enhet
I kapitlene under, blir forskjellige retningslinjer beskrevet og demonstrert med eksempler. I eksemplene viser første linje norsk bruksnavn, og andre linje (kursiv skrift) viser tilhørende kodedefinisjon:
Eksempel:
P(vB)-Laktat
P(vB)—Lactate; subst.c. = ? mmol/L