Analyser utført med uspesifikke analysemetoder
Ved rusmiddeltesting (hovedsakelig i urin) benyttes ofte uspesifikke analysemetoder. Med uspesifikke analysemetoder menes metoder som er basert på immunologisk eller enzymatisk reaksjon i prøven, i motsetning til for eksempel kromatografiske analyser. Uspesifikke analysemetoder kan gi utslag på andre komponenter enn den som testen primært er kalibrert for å finne. Enkelte immunologiske metoder, som for eksempel «benzodiazepiner» eller «opiater», er designet for å gi positivt utslag mot en rekke beslektede substanser innen rusmiddelgruppen, mens andre er mer spesifikt rettet mot enkeltstoffer, for eksempel «metadon» eller «6-MAM». Så finnes det også mellomkategorier hvor metoden skal gi positivt utslag for substansen og omdanningsprodukter av denne, for eksempel «cannabis» og «kokain». Det at flere substanser kan gi utslag på samme analyse gir en utfordring med tanke på navnsetting av analysene.
Referansegruppen besluttet å legge betegnelsen «uspesifikk» inn i norsk bruksnavn for immunologiske analyser og andre analysemetoder som ikke er spesifikke. Av tekniske årsaker blir det da konstruert en ny termreferanse, f.eks. «GHB, uspesifikk» selv om opplysningen om metode egentlig hører hjemme i spesifikasjon til egenskapsart. "Uspesifikk" benyttes for koder som representerer rusmiddelanalyser utført slik at den aktuelle komponenten (4 Hydroxybutyrate) ikke sikkert er identifisert. Dette kan innebære fare for at svaret er påvist basert på en kryssreaksjon og ikke sikkert den aktuelle komponent. Referanse: Prosedyrer for rusmiddeltesting, Helsedirektoratet.
Eksempel:
U-GHB, uspesifikk
U—4-Hydroxybutyrate, nonspecific drug analysis; arb.c.(proc.) = ?
Presise eller forståelige norske bruksnavn
Referansegruppen anbefaler at man i NLK konsekvent prioriterer presisjon foran forståelighet i alle norske bruksnavn for fagområdet klinisk farmakologi. Dersom dette medfører at norske bruksnavn trenger forklaring for at rekvirenten skal forstå det, bør dette ivaretas på andre måter. For eksempel med en forklarende tilleggskommentar, i et følgeskriv eller på en nettside. Når det gjelder selve rekvireringen av farmakologiske analyser, er det imidlertid ingenting i veien for at laboratoriet selv oppretter analysepakker med forståelige navn, som f.eks. at rekvirering av pakken «opiater» kan generere en intern bestilling av analysene morfin og morfin-3-glukuronid, og en rekvirering av pakken «kokain» kan generere en intern bestilling av analysen «benzoylecgonin».
Eksempel:
U-Benzoylecgonin
U—Benzoylecgonine; arb.c.(proc.) = ?
Sum av komponenter
For noen analyser er det vanlig å måle både morstoff og omdanningsprodukt, fordi begge er farmakologisk aktive. Ofte oppgir laboratoriet summen av komponentene i svaret til rekvirenten. I NPU og NLK er det opprettet koder for summen av disse substansene, slik at det er mulig for laboratoriene å oppgi både enkeltkomponentene og summen av dem til rekvirenten. Norske bruksnavn for disse blir: «Sum: [navn på komponent A]+[navn på komponent B]».
Eksempel:
B-Sum: Fluoksetin+Norfluoksetin
B—Fluoxetine+Norfluoxetine; subst.c. = ? nmol/L