Kommunen må tilrettelegge for at lege og eventuelt annet helsepersonell kan rykke ut når det er medisinsk nødvendig.
Lege må ha tilgang til nødvendig akuttmedisinsk utstyr.
Kommunen skal sørge for at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Dersom lege som har vakt ikke rykker ut til pasienten, skal han/hun på linje med AMK-legen være tilgjengelig for ambulansepersonellet for rådgiving og diskusjon via nødnettradio.
Umiddelbar utrykning forutsetter at kommunen har lagt til rette for det med egnet fremkomstmiddel og nødvendig utstyr til diagnostikk, behandling og overvåkning. Bruk av helseforetakets ambulanse er ikke tilstrekkelig sikring av at plikten er oppfylt, blant annet på grunn av fare for samtidighetskonflikter.
Utrykning ved legevaktlege ved akuttmedisinske tilstander kan bedre kvaliteten på pasientbehandlingen på flere måter:
- Diagnostiske vurderinger og beslutninger om tiltak kan tas på et høyere kompetansenivå.
- Innleggelsesvurderinger vil i mange tilfeller kunne gjøres med større sikkerhet på stedet. Hvis legens vurdering er at pasienten ikke trenger å transporteres videre, vil unødvendige kostnader til syketransport og sykehusutredning unngås. Dette er særlig relevant for sykehjemspasienter.
- Hindring av unødvendig ambulansebruk vil bedre den totale beredskapen.
- Legevaktens personell bør på bakgrunn av lokale forhold, geografi, avstander og ressurstilgang i legevaktdistriktet utarbeide prosedyrer for utrykning og sykebesøk, herunder når det ikke er behov for å rykke ut på rød respons. Prosedyren bør også omtale bruken av annet helsepersonell enn legen: Hvem skal vanligvis kjøre legevaktbilen, når skal annet legevaktpersonell være med, skal legen rykke ut alene?
- Det henvises til kapitlene om legevaktbil, utstyr for utrykning og sykebesøk.
Faktorer som kan påvirke beslutningen om å rykke ut
Beslutningen om å rykke ut skal først og fremst gjøres på grunnlag av opplysningene om pasientens medisinske tilstand. Alvorlighetsgrad og hastegrad, slik den blir vurdert av AMK-sentralen og legen selv, er retningsførende. Utrykning og sykebesøk er viktige legevaktoppgaver, men det vil alltid være en konkret vurdering hvorvidt det skal rykkes ut eller ytes helsehjelp i form av sykebesøk i hvert enkelt tilfelle. I disse vurderingene vil lokale forhold være av stor betydning.
En rekke faktorer påvirker beslutningen om å rykke ut umiddelbart eller eventuelt å avvente inntil videre før ny vurdering tas.
Eksempler kan være:
- Ressurser. Selv om ambulansepersonell kan ha nødvendig kompetanse, kan det være behov for lokal lege på hendelsessted, for eksempel ved hjertestans og ulykker med flere skadde.
- Mulig tilstand der pasienten skal eller kan fraktes til sykehus uten nærmere involvering av legevakten («fast track»). Når AMK sender rød respons skal rask transport til relevant sykehusavdeling ha høyeste prioritet.
- Andre og alternative ressurser er tilgjengelige for rask utrykning og rask tilbakemelding om den medisinske alvorlighetsgraden.
- Samtidighetskonflikt. Legen er allerede opptatt med annen nødvendig aktivitet, for eksempel annen rød respons.
- Avstanden til pasienten og andre ressurser, og andre geografiske faktorer. Dette kan være reiserute eller plassering med tanke på enkleste transportrute til sykehus.
- Mulighet til å styrke legebemanningen. Hvis det er lange avstander i distriktet og legevaktlegen rykker ut til de mest perifere områdene, kan det svekke beredskapen ved legevakten. Dette kan sikres enten ved beredskapsbakvakt for utrykning i perifere deler av legevaktdistriktet, eller ved at annen lege kan ta over arbeidet ved legevaktstasjonen. Samarbeid med nabolegevakter spiller også inn ved vurderingen. Utrykningsplikten gjelder hele legevaktdistriktet, og det er pasientens medisinske tilstand som er avgjørende. Behov for rutiner for å styrke legebemanningen må derfor vurderes ut fra ROS-analyser.
- Den potensielle nytteeffekten ved at det er lege tilstede. Dette kan gjelde behovet for diagnostikk eller hastegradsvurdering på stedet, behandling og monitorering på stedet og underveis til sykehus eller legevakt, usikker diagnose der det kan være risiko for forverring i tilstand eller prognose, ledelsesaspekter på skadested, og en rekke andre forhold. Nyttebegrepet omfatter mye mer enn prognose i medisinsk betydning, som for eksempel betydningen av å ha lege tilstede for andre formål enn akuttmedisinsk innsats for den ene aktuelle pasienten.
- Selv om luftambulanse er på vei til skadested eller pasient, bør legen oftest rykke ut. Luftambulanse kan bli forhindret på grunn av vær, samtidighetskonflikt og flytidsbestemmelser.
Brudd på rutiner
Virksomheten må vurdere behovet for å dokumentere hendelser og oppfølging av egen virksomhet i tråd med forskriften. Ved brudd på egne rutiner, som for eksempel at det ikke rykkes ut i tråd med egne rutiner, skal dette meldes og behandles som avvik.
Akuttmedisinforskriften § 6 c slår fast at legevakten skal “yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig”. Ved røde respons er det legevaktlegen som skal vurdere om det er nødvendig å rykke ut.
Legevakten skal ha et system for internkontroll (styringssystem) for systematisk styring av virksomhetens aktiviteter, jf. helsetilsynsloven § 3 første ledd og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 3.
Styringssystemet er systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse – og omsorgslovgivningen, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 4.
Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5.
Siste faglige endring: 28. februar 2020 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Kommunen skal sørge for at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 28. februar 2020, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/legevakt-og-legevaktsentral/utrykning-og-sykebesok/kommunen-skal-sorge-for-at-legevakten-er-organisert-og-utstyrt-slik-at-helsepersonell-i-vakt-kan-rykke-ut-umiddelbart
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no