1. Organisering av legevakt

I mange kommuner er daglegevakt organisert ved at fastlegene er i legevaktberedskap. Med daglegevakt menes den legevaktordning som kommunen har etablert i kontortiden. Tjenesten skal være avtalefestet mellom kommunen og den enkelte fastlege som inngår i ordningen.

Lege ved fastlegekontor som er med i en kommunal daglegevaktordning, er lege i vakt i henhold til akuttmedisinforskriften. Dette gjelder selv om legevakten fysisk er plassert på fastlegekontoret. Legen i slik daglegevakt kan da motta pasienter på legekontoret og/eller rykke ut dersom det er nødvendig.

Fastlegen også har plikt til å delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp tjeneste i kontortiden/åpningstiden. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp også for andre enn egne listeinnbyggere skal være regulert og organisert slik at det ikke er tvil om hvem som ivaretar kommunal legevaktordning. Dette gjelder også utrykning i kontortiden.

Journalnotater knyttet til legevakt skal føres i legevaktens journalsystem. Det vises til kapittel om dokumentasjon.

Legevaktsentralen skal hele døgnet ha kunnskap om hvem som er vaktlege/r, hvilket områdeansvar de har og hvordan de kontaktes via nødnettradio, ev. supplert med annen kommunikasjon. 

Legevakten må sørge for at fastleger som deltar i vakt er selvstendig vaktkompetente eller får nødvendig oppfølging og veiledning. Legevakten bør også sørge for lønnet opplæring, vedlikehold av kunnskaper og ferdigheter og deltakelse i samtrening.

Daglegevakten kan organiseres ulikt ved at en eller flere leger utøver tjenesten ut fra omfang og behov, samt at de har tilstrekkelig tilgang til annet helsepersonell og nødvendig utstyr knyttet til det å utøve en faglig forsvarlig legevakt.

I utgangspunktet står kommunen fritt i hvordan de organiserer sin legevaktordning, med mindre annet følger av lov eller forskrift. Det er potensielle styrker og svakheter ved å ha egen kommunal legevakt eller inngå samarbeid. I en kommunal legevakt vil ansvaret ligge i en kommune og samhandlingen med andre tjenester og etater vil i stor grad begrense seg til denne kommunen. Arbeidsbelastningen til helsepersonellet i vakt vil i stor grad avgjøres av befolkningsstørrelsen som skal betjenes per vakt.

Interkommunalt samarbeid innebærer et samarbeid mellom flere kommuner om drift av legevakt. Flere kommuner som samarbeider om legevaktordningen vil utgjøre et legevaktdistrikt. Et legevaktdistrikt kan ha èn eller flere legevaktstasjoner. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet en legevaktsentral (LV-sentral).
 

Ved vurdering av organisering av kommunal legevakt eller interkommunalt samarbeid er det en rekke forhold som bør tas med i vurderingen:

• Befolkningsgrunnlag
• Geografisk fordeling av befolkningen
• Reiseavstand
• Pasienttilgjengelighet
• Fremkommelighet
• Bemanning
• Helsepersonellets kompetanse
• Antall vakter
• Arbeidsbelastning per vakt
• Rekruttering
• Kostnader

Gjennomføring av ROS-analyser er nærmere beskrevet i kapittel om ROS-analyser.

Organisering av kommunens legevaktordning må baseres på faglig forsvarlighet. Forhold som kommunen må ta stilling til når den utreder kommunal legevakt eller interkommunalt samarbeid

Medisinsk forsvarlighet 

• Samarbeid om elektronisk pasientjournalsystem.
• Befolkningsgrunnlag og hvordan befolkningen er fordelt geografisk
• Antall henvendelser basert på tilgjengelig statistikk
• Utstyr og lokaler, både eksisterende og eventuelt nye investeringer
• Antall tilgjengelige fastleger og andre leger i legevaktordningen for å sikre en levedyktig vaktordning
• Opplæring og kompetanse
• Lokal kunnskap som bør påvirke organisering og beredskap
• Ambulansedekning, akutthjelpere og plassering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD)
• Avstand til nærmeste sykehus
• Behov for en eller flere legevaktstasjoner i legevaktdistriktet.

Ressursbruk

• Personalressurser, inkludert ressurser til ledelse, fagutvikling og administrasjon
• Vaktordninger og bakvakt
• Transport og transporttype

Lokaler og husleie

• Tilgjengelighet
• Legevaktsentral og legevaktstasjon
• Reiseavstand
• Geografiske forhold, ferger, vinterstengte veier, bompenger etc.
• Behov for flere legevaktstasjoner i distriktet
• Fastlegekontorenes plassering
• Organisering av daglegevakt
• Sesong- og døgnvariasjon i bruk
• Transport
• Ambulansedekning

Modeller for organisering av legevakt

1. Kommunal ordning

Ordinær kommunal enhet som en del av kommunens helse-, omsorgs- og beredskapstjeneste.

2. Interkommunalt samarbeid

Kommuner og fylkeskommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid, jf. kommuneloven § 17-1.

Et interkommunalt samarbeid skal etter bestemmelsen foregå gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, forening eller på en annen måte som det er rettslig adgang til.

Om samarbeidet omfattes av reglene om offentlige anskaffelser vurderes.

Kommuneloven inneholder en opplisting av de vanligste organisasjonsformene kommunen kan velge mellom dersom den skal etablere et samarbeid med en formell organisatorisk overbygning.

For ytterligere orientering om de ulike modellene vises det til Prop. 46 L (2017-2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017-2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).  

Styringssystem

Med styringssystem for helse- og omsorgstjenesten menes den del av virksomhetens styring som omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen.

Øverste leder

Selv om det er øverste leder (kommunaldirektør) som har det overordnede ansvaret, vil ofte oppgavene være delegert. Hvem som skal gjøre hva, vil med andre ord variere etter hvilke oppgaver som er innenfor virksomhetens ansvarsområde, hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver er delegert. Øverste leder beholder full instruksjonsmyndighet for oppgavene som er delegert. Delegeringen kan når som helst trekkes helt eller delvis tilbake. Øverste leder har alltid ansvaret for at oppgavene som delegeres blir utført på en tilfredsstillende og forsvarlig måte. Dette gjelder også når det oppstår avvik eller svikt ved utføringen av oppgavene.

Systematisk opplæring og kompetanseheving

Leder har ansvar for å rekruttere helsepersonell. Ved rekrutteringsvansker eller hyppig utskiftning av kvalifisert personell, har leder ansvar for å analysere årsaker til og iverksette tiltak.

Det er øverste leders ansvar å ansette personale som har nødvendig utdanning og erfaring til å arbeide på legevakt. Implementere systematiske opplæringsplaner og å sørge for at de får den opplæring de trenger for å utføre arbeidsoppgavene forsvarlig, omfattes av ansvaret.

Prosedyrer og rutiner

Det er også et lederansvar å utvikle prosedyrer og rutiner for hvordan arbeidet skal utføres, samt implementere prosedyrene og rutinene i organisasjonen.  Ytelse av helsehjelp er basert på helsepersonellets faglige kompetanse, interne prosedyrer, kunnskapsinnhenting og noen ganger også konsultasjon og samarbeid med annet helse-personell. Tidsfaktoren vil ofte være begrensende for muligheten til å innhente kunnskap og få etablert samarbeid og samhandling med annet helsepersonell. I tillegg vil sykepleiere og annet helsepersonell kunne måtte foreta vurderinger og iverksette behandlingstiltak av medisinsk faglig karakter som i utgangspunktet tilligger leger å beslutte. Dette er faktorer som øker risikoen for svikt, og som gjør det særlig viktig å sikre at det utarbeides og implementeres nødvendige rutiner og prosedyrer. Omfang av og innhold i virksomhetenes rutiner må tilpasses de ulike tjenestene og ta utgangspunkt i de arbeidsoppgaver som inngår i tjenesten og den kompetanse personellet til enhver tid har. Eksempler kan være:

• Arbeidsbeskrivelser
• Lokale prosedyrer, rutiner og sjekklister
• Rutiner for samhandling med eksterne samarbeidsparter
• Opplæringsplaner
• Årsrapport

HMS

Leder skal sikre et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø i tråd med arbeidsmiljøloven.

Styring og strategi

Strategiske planer og økonomistyring er et lederansvar. Leder skal være forberedt på eventuelle endringer i befolkningsgrunnlag, økonomi, organisering og personellsituasjon. Brukerundersøkelser og innhenting av aktivitetstall vil være sentrale i dette arbeidet. Strategiske planer og økonomistyring må skje i samarbeid med kommunens øvrige helse- og beredskapstjeneste. Det er et lederansvar å holde de ansatte informert om kommunens helsetjenester og aktuelle planer i kommunen.

Alle legevakter bør avgi en årsrapport som beskriver aktivitet, økonomi og hvordan bruken er fordelt mellom deltagende kommuner der det er et interkommunalt samarbeid. Årsrapporter kan være nyttige for å følge utviklingen og identifisere behov for tiltak.

Målet om likeverdige tjenester for alle innbyggere gjør at noen kommuner får en dyrere ordning per innbygger enn andre. Ved interkommunalt samarbeid må fordeling av kostnader avklares før samarbeidet iverksettes.

Utgifter knyttet til drift av legevakt består hovedsaklig av:

• Lønn (ledelse, helsepersonell, annet)
• Kjøp eller leie av lokaler, renhold, strøm og vedlikehold
• Kjøp eller leie av medisinsk utstyr
• Kostnader til kvalitetskontroll, drift og serviceavtaler
• Opplæring og kompetanseutvikling
• Innkjøp, drift og vedlikehold av IKT, kommunikasjonsutstyr og Nødnett
• Innkjøp/leie og drift av framkomstmiddel, arbeidstøy og utstyr ved utrykning
• HMS-tiltak

Leder av legevakten må utarbeide budsjett i samsvar med kommunelovens bestemmelser og kommunens regler samt ha regnskapsrutiner og økonomiforvaltning i tråd med krav til offentlig virksomhet.

Legevaktens inntekter

Legevaktens inntekter er sammensatt og består blant annet av følgende:

• Kommunale rammemidler og bidrag fra samarbeidskommuner
• Egenandeler fra pasienter  
• Refusjon fra Helfo for pasientbehandling Betaling for kostnader til forbruksmateriell, f. eks. bandasjemateriell, medikamenter, vaksiner
• Betaling fra politidistriktet for legeundersøkelse og/eller blodprøvetaking ved mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand
• Utgiftsdekning fra helseforetak (f. eks. ambulansetransport med legefølge).

Fordeling av inntekter

Dersom legen har fastlønn, vil alle inntekter, også forbruksmateriell, tilfalle kommunen.

Ved næringsdrift der legen mottar beredskapsgodtgjørelse fra kommunen, vil egenandeler og refusjon tilfalle legen. Benytter legen legevaktens forbruksmateriell i sitt arbeid, vil betaling for dette tilfalle legevakten.

Legens arbeid og inntektsforhold i legevakt er ellers regulert i sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening (SFS 2305). Et unntak er Oslo kommune som har egen avtale (Dokument 25).

Fordeling av kostnader ved interkommunale legevaktordninger

Det finnes flere alternative måter å fordele kostnader på i et interkommunalt samarbeid. Hvilken fordelingsnøkkel som skal benyttes, må avklares før sammenslåing og reforhandles ved budsjettvedtak og ved endringer i organiseringen. I fordelingsnøkkelen kan det også skilles mellom investering og drift. Det må ses hen til kommunelovens bestemmelser omkring interkommunalt samarbeid og eventuelle økonomiske forhold omtalt der.  

Momenter for fordeling av utgifter kan være:

• Lik fordeling på hver kommune uavhengig av størrelse
• Fordeling etter innbyggertall
• Fordeling etter kostnadsnivå i enkeltkommunene før samarbeidet
• Fordeling etter uttak av tjenester
• Fordeling etter kommuneøkonomi
• Fordeling etter kombinasjoner av alternativene ovenfor, for eksempel en del fordelt fast per kommune, en del fordelt etter innbyggertall og en del etter uttak av tjenester

En tilleggsfaktor som kan påvirke fordelingen er turisme med ekstra trykk på legevakten i ferieperioder, eller et stort antall studenter i legevaktdistriktet i hele eller deler av året.

Kommunene bør belastes nokså likt for den enkelte kontakten eller konsultasjonen utført ved legevakten. For de aller fleste distrikter vil en fordeling av kostnader til drift og investering per innbygger uten et fast grunnbeløp gi best avspeiling av de reelle kostnadene for kommunens bruk av legevakt, gitt likt forbruk av legevakt per innbygger. Det vil vanligvis være uheldig å pålegge enkeltkommuner ansvar for spesifikke utgifter eller utgifter som er lokalisert til den enkelte kommune, for eksempel bakvakt, vikarbruk, akutthjelpere eller reiseutgifter.

Betalingssystem

Pasientene skal ha enkel tilgang til en gebyrfri betalingsmåte. Det må også være tilrettelagt for at pasienter som ikke har mulighet til å betale for seg på stedet, kan betale med giro eller benytte tidsbegrensede SMS-tjenester.

Det er lederens oppgave å sørge for at hver vakt er forsvarlig bemannet med personell som har kompetanse til å utføre de oppgaver som forventes at de skal kunne mestre. Kjerneoppgaver til personell på vakt er å vurdere pasientens helsetilstand, hastegrad og hvilke pasienter som må behandles først.

Annet helsepersonell i legevakt

Legevakten bør bemannes med helsepersonell som er faglig kompetente til å utføre de varierte arbeidsoppgavene i legevakt. Det fremgår av akuttmedisinforskriften § 13 f at operatører i legevaktsentral skal ha relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå.

I praksis er annet helsepersonell oftest sykepleiere. Sykepleierutdanningen gir et bredt faggrunnlag for å kunne vurdere pasienters helsetilstand og se sammenheng mellom symptomer, tegn og sykdom. I legevakter med røntgenutstyr kan det være naturlig å ha radiografer.

For å sikre rekruttering, stabilitet, faglighet og vedlikehold av ferdigheter og kunnskap, anbefales det at helsepersonell ansettes i så store stillingsbrøker som mulig. For å løse dette, kan det være aktuelt å benytte kombinasjonstillinger der ansatte ved legevakten også har andre relevante oppgaver i kommunen. Det kan være av betydning for legevakten å kunne tilby heltidsstillinger med tanke på rekruttering og stabilitet.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har laget forslag til eksempler på bemanning basert på størrelse på populasjonen i legevaktdistriktet. Se forslag. 

Leger

I henhold til akuttmedisinforskriften § 6 skal det alltid være minst en lege tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Ut over dette, vil kravet om forsvarlighet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, som avgjør hvilken legebemanning kommunens legevaktordning skal ha.  

Det følger av fastlegeforskriften § 13 at fastlegen plikter å delta i kommunal eller interkommunal legevakt utenfor åpningstid, samt delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder være tilgjengelig i nødnett og ivareta utrykningsplikten.

Det bemerkes at fastlegene har plikt, men ikke rett til å delta i legevakt. Dette er det opp til kommunen å avgjøre.  Forhold som gir rett til fritakelse fra legevakt er regulert i fastlegeforskriften § 13 og SFS 2305 § 7 punkt 7.2.

Det bør tilrettelegges for at leger i spesialisering for allmennmedisin får gjennomført 40 legevakter som er obligatorisk for spesialiteten i allmennmedisin.  I den nye spesialistutdanningen er varigheten ikke forskriftsfestet, men lagt inn i Helsedirektoratets anbefalte læringsaktiviteter der det er læringsmålene som er avgjørende.

LIS1 skal delta i legevakt og kan ikke omfattes av avtaler om fritak fra legevakt. Det vil sikre at leger i spesialisering del 1 får den nødvendige erfaringen med legevaktsarbeid. Det vises også til SFS 2305 punkt 12.5 om at turnuslege/LIS1 ikke skal arbeide uten veiledning og tilsyn.

Kommunen har plikt til å tilrettelegge for at leger i spesialisering får fullført sine legevakter innen rimelig tid. Av kvalitets- og sikkerhetshensyn bør ikke lege i vakt arbeide alene, verken på legevaktstasjonen, under utrykning eller ved sykebesøk. Legevaktstasjoner bør derfor ha en minimumsbemanning på to personer, lege og annet helsepersonell. Samlokalisering med sykehjem og ambulansetjeneste er en annen måte å løse dette på.

Kommunen skal sørge for at alle som deltar i vakt får tilstrekkelig opplæring og mulighet for kontinuerlig etterutdanning for å opprettholde nødvendige kunnskaper og ferdigheter for vaktarbeid.

For å vurdere samlet arbeidsbelastning knyttet til legevakt må kommunen vurdere befolkningsstørrelse sammen med vakthyppighet og samlet kompetanse på personellet i vakt.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har laget forslag til eksempler på bemanning basert på størrelse på populasjonen i legevaktdistriktet. Se forslag. 

Målet med kartleggingen er å:

• Identifisere områder der svikt kan inntre ofte
• Identifisere områder der svikt kan få alvorlige eller uønskede følger for pasienter, brukere eller andre
• Forebygge svikt og uønskede hendelser.

Øverste leder, kommunaldirektør eller den hun har delegert ansvaret til,  må sørge for at at risikoområder er identifiseres i virksomheten og at risikonivået man vil akseptere defineres. Dette har betydning for hvilke tiltak som iverksettes. Gjennom systematiske risikokartlegginger kan ledelsen identifisere aktiviteter og prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverk. Risikofaktorer forbundet med samhandling og overganger internt og eksternt bør særlig vektlegges.

Legevakten bør organiseres på bakgrunn av oppdaterte ROS-analyser av blant annet sykdoms- og skadeforekomst, bemanning og rekruttering og tilgang til ambulansetjeneste og spesialisthelsetjenester. ROS-analyser skal også danne grunnlag for kommunens helseberedskapsplan. Dette skal gjøres i samarbeid med lokalt helseforetak for å se på hele den akuttmedisinske kjede i sammenheng, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 nr. 11 (tjenesteavtale 11).

I en ROS-analyse kartlegger man sannsynlighet for og konsekvenser av uønskede hendelser, og beskriver tiltak for å begrense konsekvenser. Når det gjelder intern svikt i tjenesten kan man også redusere sannsynlighet. Eksempler på svikt kan for eksempel være feilmedisinering eller personellmangel.

Faktorer som bør inngå i legevaktens ROS-analyse

Nedenfor er listet viktige faktorer som bør inngå i legevaktens ROS-analyse. Listen er ikke uttømmende:

• Vaktdistriktets utbredelse (areal) og responstid
• Legeberedskap og legebemanning
• Bemanning av annet helsepersonell
• Tilgang til medisinsk utstyr
• Sikkerhet for ansatte og pasienter
• Stabilitet
• Kompetanse
• Vikarbruk
• Samarbeid med fastleger og øvrige kommunale tjenester, som øyeblikkelig hjelp døgntilbud ( ØHD), sykehjem m.v.
• Avstand og reisetid til ambulansetjeneste med tilgjengelig transport og utstyr, som medikamenter og 12 avlednings-EKG med digital overføring av EKG
• Avstand og reisetid til sykehus med døgnkontinuerlig akuttmedisinsk beredskap
• Avstand reisetid til nærmeste sykehus eller poliklinikk med røntgen for diagnose og behandling v bruddskader
• Spesielle forhold ved legevaktdistriktet som sesongvariasjon i antall besøkende, turisme med spesielt særpreg (skiturisme med fare for bruddskader, ekstremsport med fare for mange typer skader)
• Mulige samtidskonflikter
• Kommunikasjon og meldingsrutiner
• Informasjonssikkerhet
• Forhold som forhindrer legevakten å tilby helsetjenester, for eksempel ekstremvær, ras, strømbrudd, brann og evakuering ( jf. kommunens egen ROS)
• Avstand og reisetid for akutthjelpere.

Gjennomføring av ROS-analyser

Det vises generelt til Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. 

Det finnes flere beskrivelser av hvordan ROS-analyser kan gjennomføres. Beskrivelser kan for eksempel finnes på http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/metoder-og-verktoy/ros-analyse . Det finnes også enkle digitale verktøy for ROS-analyse i kvalitetssystemet TrinnVis, som en del fastlegekontor bruker. http://trinnvis.no/

En ROS-analyse består av fire deler:

1. Kartlegging av mulige uønskede hendelser i legevaktens virksomhet, eller eksterne hendelser som får konsekvenser for legevaktstjenesten
2. Vurdere årsaker til og konsekvenser av de uønskede hendelsene
3. Vurdere sannsynlighet for at hendelsene inntreffer og risiko hvis det skjer
4. Planlegge eventuelle tiltak for å begrense sannsynlighet og konsekvens.

Personer uten fast opphold i riket har krav på helsehjelp som ikke kan vente. Når det gjelder "helsehjelp som ikke kan vente", kan det ikke kreves forhåndsbetaling. Flere land har inngått avtale om utvidede rettigheter for sine borgere til helsehjelp eller rettigheter til å få dekket kostnadene ved deler av eller all behandling. Det vises til informasjon om utlendinger i Norge på Helsenorge.no  og på Helfo.no.  

For gruppen asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, se Helsedirektoratets veileder. 

Helsepersonell har plikt til å vurdere behovet for og å bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner, samt ansvar for å;

• informere pasienter og brukere om muligheten og plikten til å bruke tolk for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
• forklare pasient eller bruker som ikke selv ønsker å bruke tolk, men hvor det vurderes som nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, hvorfor tolk er nødvendig.
• informere pasient/bruker om klagemulighet når tolkingen ikke har vært tilfredsstillende.

Legevakten har ansvar for;

• å ha en avtale om tolketjeneste basert på telefon- eller skjermtolking for å sikre rask tilgang til tolk og ikke bare mulighet for å gjennomføre bestilling av tolk til alle døgnets tider.
• å sikre at nødvendig utstyr er tilgjengelig for gjennomføring av tolkeoppdrag.
• opplæring av ansatte i tolkebruk; fra vurdering av tolkebehov til bestilling av kvalifiserte tolker og gjennomføring av en tolket samtale.

Her finnes hjelp til å utarbeide lokale rutiner og prosedyrer:

• Veileder for kjøp av tolketjenester til offentlige virksomheter
• Nasjonalt tolkeregister. Tolkeportalen. 
• Helsedirektoratet. (2011). Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse og omsorgstjeneste. Oslo.  

I utgangspunktet forutsetter all helsehjelp et informert samtykke fra pasienten For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig og tilpasset informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, og ha evne til å forholde seg til den informasjonen som er gitt. Dersom det vurderes at pasienten ikke er samtykkekompetent, skal det begrunnes og dokumenteres i pasientens journal.

Det påligger leder ved legevakten å sørge for at helsepersonell som skal vurdere samtykkekompetanse har fått tilstrekkelig opplæring. Se e-læringskurs i vurdering av samtykkekompetanse i psykisk helsevern. 

Fra rundskriv til helsepersonelloven § 7 første ledd vises det dessuten til:
Helsehjelp kan også være påtrengende nødvendig av hensyn til andres liv enn pasientens. For eksempel når en pasient er til fare for andre pga. sin psykiske tilstand. I slike tilfeller kan § 7 anvendes som hjemmel for akutt avhjelping av situasjonen. Det er ikke aktuelt å benytte bestemmelsen som hjemmel for tvangsinnleggelser. Da anvendes psykisk helsevernloven. Nødrett kan også være hjemmel for akutte skadeavvergende tiltak.

Legevakten bør ha tilgjengelig standardskriv eller -skjema for utfylling dersom det fattes vedtak om tvangstiltak etter pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A, vedtak om tvungen legeundersøkelse og/eller forutgående legeundersøkelse til tvungent psykisk helsevern.
Vedtak om tvangstiltak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4 A vil sjelden være relevant å benytte i legevakt på grunn av kravene som ligger i bestemmelsen.

Eksempler på maler for standardskriv finnes i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), Legevakthåndboken og på nettsidene til enkelte fylkesmenn.

Det er ingen prinsipiell forskjell mellom innlegg på egen facebookprofil eller andre sosiale medier, egen blogg, leserinnlegg eller intervju i avis. Oppmøte av media på legevakt avklares med ledelsen på forhånd og det må sikres at taushetsplikten overholdes, og at det ikke blir tatt bilde eller video av pasienter og pårørende, uten at det er gitt tydelig samtykke til dette av de involverte.

 Ved større hendelser er det politiets oppgave å informere media.