Lydopptaket skal som hovedregel oppbevares i tre år.
Legevaktsentralen skal ha lydopptak (lydlogg) av viktig trafikk til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring
Særreguleringen av oppbevaringskravet for lydopptak er begrunnet med at opptaket inneholder opplysninger både knyttet til helsehjelpen til pasienter og styring og administrasjon av ressurser i forbindelse med helsehjelpen, og at det derfor er viktig at opptaket anses som en del av pasientjournalen også en tid etter at nødvendig og relevant informasjon om den konkrete helsehjelpen er overført til journalen. Dette skal blant annet ivareta hensynet til etterprøvbarhet.
Oppbevaringskravet i akuttmedisinforskriften § 20 har i utgangspunktet ikke tilbakevirkende kraft. Før forskriftens tid ble lydopptaket regulert på samme måte som pasientjournalopplysninger generelt uten noe særskilt oppbevaringskrav. Gode grunner tilsier likevel at akuttmedisinforskriften § 20 sine krav til oppbevaring vil være veiledende for virksomheter når de vurderer om lydopptak fra før 2015 kan slettes.
Innsyn i lydloggen
En generell henvendelse om innsyn i egen pasientjournal kan ivaretas ved at det gis innsyn i ”hovedjournalen” og informasjon til pasienten om at nødvendig informasjon fra lydopptaket er nedtegnet i journalen. Dersom pasienten ber om det, har han eller hun også rett til innsyn i/avspilling av lydopptaket.
Lydlogg kan etter avtale leveres av Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO), eller LVS kan ha lokal lydlogg. Integrert i kontrollromsystemet (C-ICCS) er det mulighet for å spille av samtalene innenfor siste timen, men dette er ikke en del av lydloggen.
Lydlogg og opplæring
Lydlogg er et nyttig hjelpemiddel i opplæring, evaluering og kvalitetsforbedring av tjenesten. Bruk av helseopplysninger til opplæringsformål krever samtykke. Tilsvarende kreves samtykke for evaluering som ikke er del av kvalitetssikring av tjenesten. Slik bruk av helseopplysninger må derfor skje i samsvar med reglene om taushetsplikt. Helsepersonelloven § 26 åpner for at helseopplysninger på visse vilkår kan brukes til internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Gjennomgang av spesifikke lydlogger er et godt utgangspunkt for å diskutere og reflektere over kommunikasjon, medisinsk kunnskap og holdninger. For at lydlogg skal anvendes på legevakt kreves det at operatør ved LV-sentralen deltar i samtalen.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har utarbeidet en metodebeskrivelse for lydloggevaluering.
Oppbevaring av lydopptak er særregulert. Lydopptaket skal som hovedregel oppbevares i tre år og deretter slettes. Lydopptaket skal likevel ikke slettes etter tre år der opptaket er brukt som del av beslutningsgrunnlag i tilsyns-, klage- eller erstatningssaker, inngår i annen saksbehandling eller når opptaket av andre årsaker har verdi som dokumentasjon, jf. akuttmedisinforskriften § 20. Legevakten må ha rutiner for regelmessig sletting. Datatilsynet har utarbeidet en egen veileder for lydopptak av samtaler.
Det følger av akuttmedisinforskriften § 13 bokstav e at legevaktsentralene skal ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, herunder lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av virksomheten. Lydloggen skal inkludere både telefoni- og samtaler i nødnettet.
Lydopptak er å anse som en del av pasientens journal og de generelle reglene for pasientjournal gjelder, inkludert reglene for taushetsplikt og pasienters rett til innsyn, jf. helsepersonelloven kapittel 5 og 8, samt pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5.
Siste faglige endring: 28. februar 2020 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). Legevaktsentralen skal ha lydopptak (lydlogg) av viktig trafikk til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 28. februar 2020, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/legevakt-og-legevaktsentral/legevaktsentralen/legevaktsentralen-skal-ha-lydopptak-lydlogg-av-viktig-trafikk-til-bruk-for-dokumentasjon-og-kvalitetssikring