Hvis legevakten er tillagt andre oppgaver enn de som er forskriftsfestet, som f.eks. responssenter og ansvar for trygghetsalarmer, må det tas med i vurderingen.
Lokalisering av legevakten bør ta hensyn til legevaktdistriktets topografi og demografi
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
For å vurdere lokalisering av legevakten kan følgende momenter inngå i analysen:
- Geografisk fordeling av befolkningen
- Gjennomsnittlig avstand til sykehus for innbyggerne i legevaktdistriktet
- Avstand mellom legevaktlokale og sykehus
- Ambulansedekning
- Avstand til brannstasjon og politi
- Fastlegedekning
- Spesielle geografiske forhold: Ferger, bompenger, fare for kø, fare for stengte fjelloverganger, rasfare, nærhet til storby, hovedveier/gjennomfartsårer
- Tilgjengelighet av relevante kommunale etater og andre tjenester:
- Hjemmetjeneste
- Psykiatritjeneste
- Jordmor
- Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD)
- Akutthjelpere
- Apotek
- Kommunegrenser og potensielle fremtidige endringer i lokal kommunestruktur
- Tilgang til offentlig transport, bussterminal
- Parkeringsmuligheter
Geografisk avstand er en viktig forklaringsfaktor både for underforbruk av akuttmedisinske tjenester blant befolkningen som bor langt unna legevakten og for overforbruk i nærområdet. Forskning har vist at bruk av legevakt faller med økende avstand til legevaktlokalet, noe som også gjelder tilstander av hastekarakter.
Kompenserende tiltak kan være aktuelle i distrikter hvor en stor andel av befolkningen får en reisetid som er lengre enn anbefalt. Slike kompenserende tiltak kan være bakvaktordninger, opprettelse av akutthjelpere og et nærmere samarbeid med ambulansestasjon. Prosjektet pilot legevakt med opprettelse av legevaktsatellitter er også et eksempel på et slikt tiltak.
Legevakten skal yte tjenester som er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. At tjenestene skal være forsvarlige innebærer blant annet at tjenestene som tilbys skal være av god kvalitet, og gis i tilstrekkelig omfang og til rett tid.
Verken lov eller forskrifter fastsetter nasjonale krav til plassering av legevakten eller maksimale avstander eller responstider når det gjelder utrykning eller reisetid for pasientene. Men kommunene og de regionale helseforetakene er pålagt å samarbeide om å sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i den akuttmedisinske kjeden, jf. akuttmedisinforskriften § 4.
Siste faglige endring: 28. februar 2020 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). Lokalisering av legevakten bør ta hensyn til legevaktdistriktets topografi og demografi [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 28. februar 2020, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/legevakt-og-legevaktsentral/legevaktlokale/lokalisering-av-legevakten-bor-ta-hensyn-til-legevaktdistriktets-topografi-og-demografi
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no