Legevaktens beredskapsplaner må samordnes med kommunens planverk.
Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
For helsepersonell i vakt vil enkle, kortfattede og tydelige tiltakskort være et godt verktøy for å håndtere beredskapshendelser. Oppdatert og godkjent beredskapsplanverk som beskriver samhandlingen mellom legevaktsentralen og kommunens beredskapsledelse, samt samhandling mellom kommunens og helseforetakets ledelse skal være implementert og kjent i legevaktsentralen og lege i vakt.
Det bør minimum være etablert delplaner og tiltakskort for følgende områder:
- IKT-beredskap – reserveløsninger for datasystem og kommunikasjonsløsninger, herunder telefoni.
- Kommunikasjonsrutiner for nødnett med definert bruk av talegrupper til bruk ved hendelser der legevakten skal medvirke.
- Strømforsyning – reservekraft og evt. UPS for sentrale IKT -system, medisinsk teknisk utstyr, samt varme og lys i lokalene.
- Legemiddelberedskap – tilstrekkelig volum og forsyningsavtaler for kritiske medikament.
- Pandemi – system for håndtering av mange syke samtidig og sikring av tilstrekkelig. helsepersonell tilgjengelig i legevakten ved sykefravær.
- PLIVO – legevaktens håndtering av situasjoner med Pågående LIvstruende VOldhendelser.
- CBRNE – hvordan legevakten innretter sin innsats og ledelse ved ulykker med skadde og syke mennesker relatert til hendelser med kjemikalier, biologiske agens, radioaktive og kjernefysiske reaksjoner og eksplosjoner, herunder bruk av vernebekledning og dekontaminering av involverte pasienter og personell.
- Alvorlige og større ulykker – rutiner for varsling, innkalling, organisering av legevaktens innsats ved ulykker med flere involverte, eller mindre ulykker med kritisk skadde og ev. omkomne, herunder helsetjenestens organisering på skadested hvor lege i vakt må ta rollen som medisinsk leder helse .
- Egnede lokaliteter med tilstrekkelig medisinsk utstyr og materiell ved mange skadde og selvevakuerte.
- Evakuerte- og pårørendesenter koordinert sammen med helseforetak og politi.
- Legevaktsentralene er ofte organisert interkommunalt, og det er viktig med beredskapsplaner som ivaretar varsling til beredskapsledelsen i den eller de kommuner de utfører tjeneste for.
- Psykososial støttetjeneste - til innsats ved kritiske og akutte hendelser som krever oppfølging av større grupperinger samtidig.
- Ekstremvær – bortfall av infrastruktur, vanskelige kommunikasjonsforhold, behov for desentralisert helsetjeneste.
Kommunen skal sikre at legevakten har utarbeidet beredskapsplaner med bakgrunn i beredskapslovningen for helse og sosialtjenesten, samt akuttmedisinforskriften. Formålet er å sikre befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester skal kunne tilbys ved kriser og større hendelser. Med basis i den daglige tjeneste og ROS- analyser skal det utarbeides planverk og gjennomføres regelmessige øvelser. Beredskapsplaner skal samordnes med andre kommunale planverk, helseforetak og andre offentlige myndigheter.
Planen skal samordnes med kommunenes øvrige beredskapsplaner, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2.
Siste faglige endring: 28. februar 2020 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 28. februar 2020, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/legevakt-og-legevaktsentral/legevakt-og-beredskapsplaner/kommunen-plikter-a-utarbeide-en-beredskapsplan-for-sin-helse-og-omsorgstjeneste-i-samsvar-med-helseberedskapsloven
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no