Det bør være tilgang på beslutningsstøtte og rådgivningsverktøy, som bygger på oppdatert medisinsk kunnskap og som er tilpasset norsk behandlingstradisjon.
Legevakt og legevaktsentral bør ha et system for prioritering og triagering av pasienter
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Det finnes ulike systemer for triagering og vurdering av pasienter. Noen er utviklet spesielt for telefonvurdering, mens andre er utviklet for å brukes når pasienten er fysisk tilstede.
Eksisterende systemer kan grovt sett deles i to basert på hvilke underliggende prinsipp de bruker for beslutningsstøtte.
- Algoritmebaserte protokoller følger et sett med spørsmål, der ja eller nei som svar på konkrete spørsmål definerer neste steg fram mot en avgjørelse.
- Beslutningsstøtteverktøy er mer fleksible og kan best beskrives som retningslinjer med spørsmål som operatøren kan velge å benytte seg av, og råd om videre tiltak. Støtteverktøy krever at personellet som bruker det har medisinsk kunnskap og evne til selv å vurdere situasjonen med støtte fra verktøyet. Støtteverktøy kan dermed ikke erstatte kunnskap og kompetanse, men er en viktig tilleggsressurs.
Det finnes to norskutviklede verktøy til bruk ved prioritering og hastegradsvurdering for vurdering av telefonhenvendelser: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) og Legevaktindeks.
NIMN brukes til å fastsette hastegrad og beslutte tiltak ved de mest tidskritiske henvendelsene og er i bruk ved alle AMK-sentralene i Norge. NIMN er ikke tilpasset helseproblemstillinger ved legevakten, men er likevel det mest brukte beslutningsstøtteverktøyet ved legevaktene. Responsene i indeks er delt inn i tre hastegrader: Rød (akutt), gul (haster), grønn (vanlig). Ved hendelser som vurderes til rød respons (akutt), skal legevaktsentralen overføre koordineringen av hendelser til AMK, som har oversikt over tilgjengelige ressurser. NIMN finnes pr februar 2020 kun i papirformat.
Legevaktindeks er utviklet spesielt for bruk i legevaktsentralen og er tilgjengelig på internett www.legevaktindeks.no. Verktøyet støtter håndtering av den første kontakten med pasientene ved å strukturere samtalen ved hjelp av viktige spørsmål som bør stilles, råd om når pasienten bør tilses av lege og konkrete medisinske råd i tilfeller der pasienten ikke trenger legetilsyn.
Legevaktindeks består av to ulike oppslagsverk:
- Medarbeiderråd, som gir standardiserte og kvalitetssikrede råd ved generelle allmennmedisinske problemstillinger og
- Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) til bruk ved tidskritiske hendelser.
Det finnes andre triageverktøy eller beslutningsstøttesystemer som benyttes i legevakter i dag. De mest kjente er:
- MTS - Manchester triage system
- SATS – South African Triage Scale
- RETTS - Rapid Emergency Triage and Treatment System
Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) og Legevakthåndboken er andre oppslagsverk som tar hensyn til norsk behandlingstradisjon og som personellet i legevakten kan ha nytte av.
Formålet med hastegradsvurdering og triage er å skille mellom pasienter som trenger rask hjelp og de det ikke haster med. Det er helsepersonellet som er ansvarlig for å innhente nødvendig informasjon for å kunne gjøre vurderingen.
Pasienter, som blir prioritert til time ved legevakten, enten på telefon eller ved direkte oppmøte, bør alltid gis en hastegrad uavhengig av hvor stor pasientpågangen til legevakten er. Dersom førstevurdering er gjort over telefon og pasienten ikke mottar hjelp umiddelbart, bør pasienten triageres på nytt etter ankomst til legevaktlokalet. Det er viktig å ha et system for å revurdere hastegrad hos ventende pasienter.
Rådgivning er en viktig del av legevaktsentralens oppgaver og operatøren skal kunne gi medisinske råd i de tilfeller der legekonsultasjon ikke er nødvendig. Bruk av beslutningsstøtteverktøy og god opplæring bidrar til at kvaliteten på tjenesten blir bedre og at vurdering, prioritering og tiltak blir mer ensartet. Det kan være en fordel å bruke samme beslutningsstøtteverktøy som de instansene man samarbeider med. Dette forebygger misforståelser i kommunikasjon med samarbeidspartnere.
Det følger av akuttmedisinforskriften § 13 bokstav c at legevaktsentralen blant annet skal veilede og gi råd, samt prioritere og registrere henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp.
Alle, som mottar henvendelser til legevaktsentralen eller i mottaket på legevaktstasjonen, må være i stand til å vurdere og prioritere henvendelsen med tanke på riktig tiltak og tidsperspektiv for tiltaket, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og helsepersonelloven § 4.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring stiller krav om styringssystemer som skal sikre faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Det vises også til krav til virksomheten gitt i helsepersonelloven § 16.
Siste faglige endring: 28. februar 2020 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Legevakt og legevaktsentral bør ha et system for prioritering og triagering av pasienter [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 28. februar 2020, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/legevakt-og-legevaktsentral/kvalitetsarbeid-og-pasient-brukersikkerhet/legevakt-og-legevaktsentral-bor-ha-et-system-for-prioritering-og-triagering-av-pasienter
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no