Legevakten bør ha et infeksjonskontrollprogram for hygiene, som gir oversikt over områder hvor det er fare for svikt og for å kunne iverksette tiltak mot infeksjonsspredning.
Alle legevakter bør ha rutiner for hygiene og smittevern
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Programmet bør bestå av både infeksjonsforebygging og -overvåking. I infeksjonskontrollprogrammet inngår skriftlige retningslinjer for blant annet håndhygiene, bruk av arbeidstøy, bruk av beskyttelsesutstyr som hansker, munnbind og beskyttelsesfrakk, sterilisering og pakking av utstyr, alminnelig renhold med mer.
Hensikten med hygienetiltakene er å begrense og helst eliminere spredning av smittestoff til pasient fra helsepersonellet, fra utstyr som brukes, fra pasient til pasient eller fra pasient til helsepersonell, og på den måten forhindre at pasientene eller de ansatte blir smittet med infeksjoner under oppholdet på legevakten. En annen hensikt er å forhindre at smittestoff bringes med fra legevakten og forårsaker infeksjonssykdommer i samfunnet.
Både håndvasker og spritdispensere til alkoholbasert håndhygiene bør være lett tilgjengelige mange steder i legevaktens lokaler og på alle konsultasjonsrom.
Håndhygiene
Det absolutt viktigste tiltaket er god håndhygiene. Som førstevalg anbefaler Folkehelseinstituttet alkoholbasert hånddesinfeksjon, helst med 20 - 30 sekunders varighet. Alkoholbasert desinfeksjon har dårlig evne til å trenge inn i organisk materiale. Ved synlig tilsmussing av hendene med organisk materiale (kroppsvæsker o. l.) skal man derfor benytte håndvask med såpe og vann med 40 - 60 sekunders varighet.
My 5 moments (WHO)
WHO anbefaler at håndhygiene alltid utføres ved følgende fem situasjoner:
- Før man berører en pasient eller gjenstander i pasientens nære omgivelser
- Umiddelbart før en ren/aseptisk oppgave
- Umiddelbart etter risiko for å ha vært i kontakt med kroppsvæsker
- Når man forlater en pasient etter å ha berørt ham eller henne
- Etter å ha berørt gjenstander i pasientens nære omgivelser
My 5 moments beskriver indikasjonene for håndhygiene i forbindelse med undersøkelse, behandling og pleie av en pasient. I tillegg bør helsepersonell utføre håndhygiene i følgende situasjoner:
- Ved medikamenthåndtering
- Før og etter bruk av hansker
- Før og etter håndtering av rent utstyr
- Etter kontakt med forurensede gjenstander
- Når man ankommer eller forlater legevakten
Klokker, ringer, negler og hansker
Helsepersonell bør ta av seg klokker og ringer når de er på vakt. Negler bør være kortklipt. Hansker bør være lett tilgjengelige. Det bør også være sterile hansker i legevakten.
Arbeidsklær
Helsepersonell skal bruke arbeidstøy som skiftes etter hver vakt.
Mistenkt rota- og norovirusinfeksjon
De viktigste tiltak mot rota- og norovirusinfeksjon er god håndhygiene. Med god håndhygiene menes grundig handvask med såpe og rennende vann. Alkoholbasert hånddesinfeksjon er mindre effektivt mot norovirus.
Legevakten bør vurdere å ha eget smitterom. Alternativt bør man kunne styre pasientflyten slik at mistenkte smittepasienter ikke sitter på samme venterom som andre pasienter eller pårørende.
Munnbind og visir for øynene – må finnes på legevakten. P3 maske hører med til personlig verneutstyr på en legevakt ettersom munnbind ikke beskytter arbeidstaker mot eksponering for biologiske faktorer, men vil kunne brukes på pasienter der det mistenkes luftbåren smitte.
For mer informasjon vises det til kapittel om personlig verneutstyr.
Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten med tilhørende veileder gir en nøyere beskrivelse av de ulike elementene i et godt hygiene- og smittevernprogram, men er per i dag ikke direkte gjeldende for legevakt. Se Folkehelseinstituttets veileder til forskrift om smittevern i helsetjenesten.
Generelt inndeles smitteverntiltak i basale og spesifikke smitteverntiltak. Basale smitteverntiltak er tiltak som skal gjennomføres rutinemessig og overfor alle pasienter, uavhengig av pasientens smittevernstatus, og baserer seg på at alle kroppsvæsker kan være smitteførende. Spesifikke smitteverntiltak er tiltak som retter seg mot et spesifikt smittestoff, for eksempel MRSA. Under gis eksempler på viktige basale smitteverntiltak, samt spesifikke tiltak ved mistanke om rota- eller norovirusinfeksjon.
Isolering av pasienter der det er mistanke om alvorlig smittefare
I den grad det er mulig bør legevakten ha et eget venterom for pasienter der det er mistanke om sykdommer som innebærer smittefare av en viss alvorlighetsgrad. Alternativt bør slike pasienter komme til avtalt time og tas imot direkte på et undersøkelsesrom. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en isoleringsveileder, som det anbefales å følge.
For å ivareta faglig forsvarlighet, bør legevakten ha et infeksjonskontrollprogram, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og helsepersonelloven § 4.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring stiller krav om styringssystemer som skal sikre faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Siste faglige endring: 28. februar 2020 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). Alle legevakter bør ha rutiner for hygiene og smittevern [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 28. februar 2020, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/legevakt-og-legevaktsentral/kvalitetsarbeid-og-pasient-brukersikkerhet/alle-legevakter-bor-ha-rutiner-for-hygiene-og-smittevern
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no