«Sørge for korrigerende tiltak som bidrar til at helse- og omsorgslovgivningen etterleves, inkludert faglig forsvarlige tjenester, og at systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet gjennomføres»
(Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, § 9b)
Kommentarer
I tilfeller hvor det er avdekket svikt eller uønskede hendelser skal det igangsettes korrigerende tiltak. Det er ikke tilstrekkelig å iverksette tiltak uten å sikre at tiltakene faktisk virker.
Plikten til å sørge for korrigerende tiltak må ses i sammenheng med plikten til å evaluere iverksatte tiltak i § 8 c.
For å sikre at tiltakene virker kreves det aktivitet. Øverste leder må sikre at korrigerende tiltak gjennomføres og at de systematisk testes ut og følges av målinger for å dokumentere om de har effekt. I store virksomheter vil det være ledere på lavere nivåer som i praksis sørger for at korrigerende tiltak blir gjennomført.
Innføring av ny teknologi og nye behandlingsmetoder, og endring av arbeidsprosesser og arbeidsmåter medfører ofte at det oppstår risiko. Som hovedregel bør større tiltak derfor utprøves i liten skala før de implementeres i virksomheten. En systematisk metode for å teste endringene er Forbedringsmodellen (se mer under praktisk).
Når korrigerende tiltak testes ut i praksis, må det settes av tid og ressurser slik at medarbeidere har anledning til å gjennomføre nødvendige tester. Nærmeste leder bør i tillegg skape arenaer hvor medarbeiderne kan drøfte læring og resultater fra testene med øvrige medarbeidere. Dette bidrar til å sikre at tiltak gjennomføres, og det øker sannsynlighet for effekt.
Korrigerende tiltak som gjennomføres skal regelmessig gjennomgås og evalueres på bakgrunn av definert målinger/indikatorer. Når det viser seg at tiltakene gir ønsket effekt, har den ansvarlige leder en sentral rolle i å sikre at forbedringene varer - det vil si at tiltakene etterleves og virker over tid. Dette kan sikres gjennom å etablere nødvendige prosedyrer, tilpasninger av datasystemer, justering av opplæringsprogrammer og etablering av eventuelt nye indikatorer som skal følges opp jevnlig.
Øverste leder bør sikre at virksomheten følger opp og vurderer om utfordringene og iverksatte tiltak kan være aktuelle for andre avdelinger. Korrigerende tiltak som viser seg å være gjennomførbare og gir effekt, bør spres til resten av virksomheten der det er relevant.
Eksempel: Modell for systematisk forbedringsarbeid
Korrigering av avvik, uønskede hendelser og forbedringsområder krever systematisk tilnærming. Forbedringsmodellen er en enkel og anerkjent metode for å planlegge og gjennomføre systematisk forbedringsarbeid. For å kunne bruke forbedringsmodellen trenger helsepersonell både klinisk kunnskap og kunnskap om forbedringsarbeid.
Forbedringsmodellen er todelt. Først planlegges forbedringsarbeidet, deretter testes ideer til endring ut fra liten til stadig større skala.
I den første delen av forbedringsmodellen settes et klart mål for arbeidet. Man identifiserer målinger for å se om endringene faktisk fører til forbedringer, og man velger forbedringstiltakene.
I forbedringsmodellens andre del testes forbedringstiltakene ut i liten skala for raskt å lære om hvordan tiltakene fungerer i praksis. Småskalatesting handler ikke om å vurdere om tiltakene virker. Det handler om raskt å få en forståelse av hvordan man kan gjennomføre tiltakene for alle relevante pasienter, enten det er på dagvakt eller kveldsvakt, i ukedager eller helg.
Formålet med småskalatesting er å lære hvordan tiltaket skal tilpasses den konteksten det skal bli en del av: når skal det gjøres, av hvem, i sammenheng med hvilke andre rutiner, hvor skal det dokumenteres, og lignende.
Eksempel: Hvordan analysere problemet og utvikle tiltak?
En sengepost på et sykehus opplevde at de fikk for mange telefoner fra pasienter som nylig var utskrevet. Pasientene ringte sengeposten én til tre dager etter at de ble skrevet ut. Sengeposten valgte å starte med å registrere når henvendelsene kom og hva de gjaldt.
Basert på tre uker registrering, dannet følgende bilde seg (figur 4):
Figur 4: Fremstilling av antall telefonhenvendelser per dag.
Når samme data fremstilles i forhold til utskrivelsesdag, ser man tydelig at over 60 % av telefonene kom fra pasienter som ble skrevet ut på fredager (figur 5):
Figur 5: Antall telefoner per dag fremstilt i stolpediagram.
Når man ser hva henvendelsene handler om, er det noen temaer som mange er opptatt av (figur 6):
Figur 6: Fremstilling av type henvendelse i et paretodiagram.
Registreringen avdekket at det var noe spesielt med fredagen og apotekets åpningstider som forårsaket mange av henvendelsene. Basert på denne informasjonen vurderte sengeposten ulike løsninger. De neste ukene testet de ut følgende endringer:
Gi pasientene visittkortet til det lokale apoteket med åpningstider ved utskrivelse
Inkludere tidspunktet for kontrolltimen i epikrisen
Følge en fast mal for hvordan nye medisiner omtales i epikrisen
Dette ga umiddelbar effekt for pasientene, som fikk den informasjon de hadde behov for når de trengte den. De ansatte fikk frigjort tid til de pasientene som faktisk trengte behandling og undersøkelse (figur 7).
Figur 7: Fremstilling av antall telefonhenvendelser per uke fremstilt i en tidsserie.
Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidligere forskrifts krav om å iverksette tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen. Det nye er at det nå fremgår krav om å iverksette tiltak for å sikre at systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet gjennomføres.
