Den overordnede anbefalingen er at de kommunale helse- og omsorgstjenestene benytter de samme prioriteringskriteriene som spesialisthelsetjenestene, det vil si nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Mestring bør vektlegges når kriteriene skal operasjonaliseres i kommunene. For mange pasient- og brukergrupper i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil dekking av grunnleggende behov stå sentralt i vurderingen av hva som – også i en krisesituasjon – vil være nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Dersom redusert tjenestetilbud forutsetter økt hjelp fra pårørende, må dette avtales med pårørende, og pårørendes situasjon og evne og kapasitet til å bidra må vurderes.
Se beskrivelse av:
- Helsemyndighetenes og helsetjenestens ansvar ved kriser
- Beredskapsfaser
- Prioriteringskriterier og bruk av disse
Generelle råd for helsetjenesten
Se også generelle råd for helsetjenesten i denne veilederen.
Hjemmebaserte tjenester, herunder i omsorgsboliger
Kommunen må ha en plan for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i ulike faser av covid-19-epidemien, slik at det sikres at den enkelte under ulike omstendigheter får grunnleggende hjelp og oppfølging. Personer med nedsatt evne til å etterspørre hjelp, kan være særlig sårbare.
Kommunen må sikre nødvendig faglig dialog, samarbeid og veiledning mellom fastleger og den fagansvarlige i hjemmetjenestene, samt evt. spesialisthelsetjenesten, om felles pasienter og brukere, slik at det treffes forsvarlige avgjørelser om oppfølgingen av den enkelte, herunder forsvarlig tidsramme.
Prioriteringsråd i beredskapsfaser
Kapasiteten er ikke påvirket av pandemien, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig (klinisk) praksis.
- Kapasiteten er ikke påvirket, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig klinisk praksis.
Kapasiteten er alvorlig utfordret, slik at en ikke kan tilby helse- og omsorgstjenester til alle de som ville blitt tilbudt disse tjenestene i en normalsituasjon. I en slik situasjon vil driften avvike fra vanlig klinisk praksis.
- Dersom situasjonen gjør det nødvendig å redusere tjenestetilbudet for en periode, må helsehjelp knyttet til ivaretagelse av liv og helse, samt dekking av grunnleggende behov, prioriteres i tråd med prioriteringskriteriene.
- Dagaktivitetstilbud kan være en effektiv måte å gi hjelp til flere med begrensede ressurser, forutsatt at smittesituasjonen tillater det. Dagaktivitetstilbud bør derfor så langt som mulig opprettholdes.
- I mange tilfeller vil reduksjon av praktisk bistand, opplæring og aktivitetstilbud kunne ha minst alvorlige konsekvenser for den enkelte. Ved reduksjon av tjenester må det foretas individuelle vurderinger av behov og konsekvensene for den enkelte tjenestemottaker. Smittevernhensyn og grunnleggende behov må ivaretas, og ulike tjenestemottakere kan ha svært ulike behov for rengjøring og lignende. Det må også vurderes hva som er forsvarlig tidsramme for reduserte tjenester for den enkelte.
- Kommunen må sikre at pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver ikke får for store belastninger.
Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter/brukere kan tilbys helse- og omsorgstjenester. Det blir også nødvendig å vurdere og prioritere mer systematisk hvem som skal tilbys helsetjenester. I denne situasjonen er det kritisk mangel på ressurser.
- Prioriteringskriteriene må benyttes for å vurdere nødvendig omfang av helsefaglige prosedyrer og annen helsehjelp.
- Alvorlig syke, samt lindrende behandling og omsorg for døende, må prioriteres.
For medisinsk oppfølging viser vi til kapittelet Allmennlegetjeneste og legevakt.
Sykehjem
Sykehjemslegen har ansvaret for den medisinske oppfølgingen av sykehjemmets beboere. Kravet i loven er at oppfølging skal være helsefaglig forsvarlig. Kommunen skal sørge for at kravet blir oppfylt. Helse- og omsorgspersonell må ha nødvendig kompetanse til å vurdere beboerens fysiske og psykiske helse.
Prioriteringsråd i beredskapsfaser
Kapasiteten er ikke påvirket av pandemien, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig (klinisk) praksis.
- Kapasiteten er ikke påvirket, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig klinisk praksis.
Kapasiteten er alvorlig utfordret, slik at en ikke kan tilby helse- og omsorgstjenester til alle de som ville blitt tilbudt disse tjenestene i en normalsituasjon. I en slik situasjon vil driften avvike fra vanlig klinisk praksis.
- I mange tilfeller vil reduksjon av aktivitetstilbud i sykehjemmet kunne ha minst alvorlige konsekvenser, men her må det tas individuelle hensyn med vurdering av behov og konsekvensene for den enkelte. Da flertallet av pasienter i sykehjem har demenssykdom – og mange også har alvorlig grad av demens - kan opprettholdelse av miljøtiltak og aktiviteter være vesentlig for å forebygge atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD), som kan være svært ressurskrevende å behandle.
- Dersom smittesituasjonen gir behov for reduksjon av tjenestetilbud for en periode, må helsehjelp knyttet til ivaretagelse av liv og helse, samt dekking av grunnleggende behov, prioriteres i tråd med prioriteringskriteriene.
- For personer med demens/kognitiv svikt, vil også tilsyn være en prioritert oppgave.
- Personer med alvorlig sykdom i livets sluttfase må sikres god lindrende behandling og omsorg som ivaretar verdigheten til pasienten og de pårørende. Les mer om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.
- Pasienter som allerede er innlagt i sykehjem, vil i de fleste tilfeller være best tjent med å bli i sykehjemmet dersom det oppstår forverringer i helsetilstanden. Disse pasientene bør i de fleste situasjoner kunne få tilnærmet den samme behandlingen i sykehjemmet som de ville fått på sykehus. Pasient, og vanligvis også pårørende, skal så langt som mulig involveres i beslutninger om behandling i spesialisthelsetjenesten.
- Gå i dialog med pårørende for å avklarer om de kan bidra.
Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter/brukere kan tilbys helse- og omsorgstjenester. Det blir også nødvendig å vurdere og prioritere mer systematisk hvem som skal tilbys helsetjenester. I denne situasjonen er det kritisk mangel på ressurser.
-
I sykehjem vil ofte de fleste tiltak som ikke er grunnleggende for pasientene allerede være redusert ved alvorlig kapasitetsbrist (fase 1).
Prioriter:
- ivaretagelse av liv og helse, samt dekking av grunnleggende behov
- lindrende behandling og omsorg for døende
For øvrig må prioriteringskriteriene benyttes for å vurdere nødvendig omfang av helsefaglige prosedyrer og annen helsehjelp.
For en kortere periode vil det kunne bli nødvendig å prioritere legetilsyn til:
- øyeblikkelig hjelp-tilstander
- svært alvorlig sykdom
- lindrende behandling og døende