Ved større behov for helse- og omsorgstjenester enn det som kan dekkes ved tilgjengelig kapasitet, må det prioriteres mellom pasienter, brukere og pårørende. Anbefalingen beskriver tre scenarier: normalsituasjon (fase 0), alvorlig kapasitetsbrist (fase1) og kritisk kapasitetsbrist (fase 2).
Normalsituasjon (fase 0):
Kapasiteten er ikke påvirket av pandemien, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig (klinisk) praksis.
Alvorlig kapasitetsbrist (fase 1):
Kapasiteten er alvorlig utfordret, slik at en ikke kan tilby helse- og omsorgstjenester til alle de som ville blitt tilbudt disse tjenestene i en normalsituasjon. I en slik situasjon vil driften avvike fra vanlig klinisk praksis.
Kritisk kapasitetsbrist (fase 2):
Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter/brukere kan tilbys helse- og omsorgstjenester. Det blir også nødvendig å vurdere og prioritere mer systematisk hvem som skal tilbys helsetjenester. I denne situasjonen er det kritisk mangel på ressurser.