Spesialisthelsetjenesten skal tilby forsvarlige helsetjenester. Det gjelder ikke entydige kriterier for hva som anses som forsvarlig, blant annet vil ressurssituasjonen kunne ha betydning for hvilket tilbud pasienter kan få. Covid-19 pasienter og andre pasienter skal, dersom de ikke prioriteres for intensivbehandling, få tilbud om annen forsvarlig helsehjelp, herunder medisinsk behandling, pleie og omsorg. Etter hva som til enhver tid er tilgjengelig av ressurser kan dette være begrenset til annen kurativ eller lindrende behandling. Det skal være et verdig og godt helsetilbud for pasienter og pårørende. Helsehjelpen skal uansett gis med omtanke, medmenneskelighet og respekt for situasjonen som pasient og pårørende befinner seg i.
Pasienter som ikke prioriteres for intensivbehandling skal tilbys annen helsehjelp
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Til hjelp i den praktiske gjennomføringen kan nasjonale faglige råd for lindrende behandling og nasjonal veileder for beslutningsprosesser ved begrensing av livsforlengende behandling være til nytte:
- Nasjonale faglige råd for lindrende behandling.
- Nasjonal veileder for beslutningsprosesser ved begrensing av livsforlengende behandling.
Helsedirektoratet har laget en nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge som er diagnoseuavhengig.
Helsetjenesten i Norge har også utarbeidet praktiske råd og opplæring for lindrende behandling spesielt for covid-19 pasienter:
- Nettkurs i palliasjon ved covid-19 (kurset er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet) (aldringoghelse.no)
- Palliative råd fra Akershus Universitetssykehus (AHUS) (kompetansebroen.no, PDF)
- Fem korona-råd til sykehjemsleger fra Verdighetssenteret (verdighetssenteret.no)
- Artikkel fra Tidsskriftet (tidsskriftet.no)
Internasjonale publikasjoner om palliativ behandling på sykehus spesielt for covid-19 pasienter:
- Retningslinje om palliasjon og covid-19 fra Association for Palliative Medicine of Great Britain and Ireland (apmonline.org)
- Dansk veileder om "Visitation, prioritering og etiske overvejelser ifm. behandling af kritisk syge patienter på intensivafsnit" (altinget.dk, PDF)
Forsvarlighetskravet følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Det følger av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, som for eksempel kan komme til uttrykk i faglitteraturen, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter omfatter en plikt for til å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med helsepersonelloven § 4 som pålegger helsepersonell å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Ved krisesituasjoner med kapasitetsbrist for intensivbehandling er det viktig å gi annen tilgjengelig behandling for å ivareta pasientene på en best mulig måte. Mer om forsvarlighetskravet i Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer.
Ledelsen har ansvar for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring, og for å forebygge svikt utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer og rutiner som bidrar til at helsepersonell kan yte forsvarlig helsehjelp. Dette følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 (https://lovdata.no/forskrift/2016-10-28-1250/§7 ) . Se også helsedirektoratets veileder Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
De vedtatte prioriteringskriteriene: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet ligger til grunn for anbefalingen, se prioriteringsforskriften § 2a (lovdata.no). Det er også et førende prinsipp at alder ikke er et selvstendig prioriteringskriterium.
Se mer i Meld. St. 34: Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering (regjeringen.no).
NOU 2017: 16: På liv og død - Palliasjon til alvorlig syke og døende (regjeringen.no).
Siste faglige endring: 22. desember 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). Pasienter som ikke prioriteres for intensivbehandling skal tilbys annen helsehjelp [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 22. desember 2021, lest 03. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/prioritering-i-helsetjenesten/intensivbehandling-prioritering-ved-kapasitetsbrist/pasienter-som-ikke-prioriteres-for-intensivbehandling-skal-tilbys-annen-helsehjelp
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no