For å kunne prioritere mellom pasienter (covid-19 og andre) som får intensivbehandling, bør forventet nytte av behandlingen vurderes fortløpende og sees i sammenheng med tilstandenes alvorlighetsgrad og ressurstilgangen.
Forventet nytte av behandlingen av intensivpasienter bør vurderes fortløpende
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Under forhold med alvorlig eller kritisk kapasitetsbrist hvor avslutning eller begrensning av intensivbehandling vurderes, er dette viktig å hensynta:
- Manglende fremgang ved intensivbehandling over tid, i forhold til forventet forløp av sykdommen/skaden (nyttekriteriet)
- Endret medisinsk tilstand (nyttekriteriet og alvorlighetskriteriet)
- Forverring av ressurstilgangen (ressurskriteriet)
Prioritering av pasienter for intensivbehandling er en kontinuerlig prosess hvor hensynet til inneliggende pasienter, nye pasienter og ressurstilgang vil kunne påvirke prioriteringen. Det er derfor viktig å følge endringer hos inneliggende pasienter (ingen respons, forverres eller bedres), tilstanden til nye pasienter og tilgangen på intensivplasser. Fortløpende vurdering av forventet nytte av behandlingen bidrar til at man unngår en "first come – first served"-situasjon.
I en normalsituasjon revurderes pasientens tilstand i hovedsak i forhold til pasienten selv, ved kapasitetsbrist tas også hensyn til andre pasienter.
Der det er usikkert hvor stor nytte pasienten vil ha av behandlingen vil oftest behandling startes og nytten vurderes fortløpende. Pasient og pårørende bør informeres om at behandlingen startes under usikkerhet, og at den kan bli avsluttet dersom det viser seg at nytten er begrenset.
En beslutning om å avslutte eller begrense intensivbehandling forutsetter et godt medisinsk grunnlag og en individuell vurdering av hva som kan anses som forsvarlig. Beslutningen bør bygge på drøftinger i det tverrfaglige behandlingsteamet rundt pasienten og ved uenighet tas av ansvarlig overlege på intensivavdelingen.
Ved vanskelige beslutninger, eller ved uenighet, kan lokal klinisk etisk komite involveres i prosessen hvis det er praktisk mulig.
Beslutningen og begrunnelsen for den, samt hvilken informasjon som er gitt til pasient og nærmeste pårørende skal dokumenteres i pasientens journal.
Pasienten skal få forsvarlig og omsorgsfull hjelp i det videre behandlingsforløpet.
Se også anbefaling om "Praktisk prioritering" og anbefaling om "Beslutningsprosess for prioritering".
Det henvises til Helsedirektoratets veileder angående råd om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling.
Forsvarlighetskravet følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, som for eksempel kan komme til uttrykk i faglitteraturen, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Ressurstilgang vil være relevant i vurderingen av hva som anses som et forsvarlig tilbud til pasienten i den konkrete situasjonen. Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter omfatter en plikt til å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16. Virksomhetsledelsen har et ansvar for at det utarbeides rutiner som forebygger overtredelse av helselovgivningen, jf. forskrift om kvalitetsforbedring og ledelse.
Spesialisthelsetjenestelovens forsvarlighetskrav må også ses i sammenheng med helsepersonelloven § 4 som pålegger helsepersonell å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Mer om forsvarlighetskravet i Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer.
Plikten til å yte forsvarlig helsehjelp og de vedtatte prinsippene for prioritering gjelder også i situasjoner med alvorlig eller kritisk kapasitetsbrist, men utfallet av vurderingene som gjøres vil påvirkes av ressurssituasjonen. Det bør etableres rutiner som sikrer at det gjøres tilstrekkelige faglige og etiske vurderinger før beslutningen fattes. Det må også sikres at pasienter som ikke får intensivbehandling får annen forsvarlig helsehjelp. Beslutningen, vurderingene som er gjort og hvilken informasjon som er gitt til pasienten og de nærmeste pårørende dokumenteres i pasientens journal.
Dokumentasjonsplikten følger av helsepersonelloven §§ 39 og 40 og pasientjournalforskriften.
De vedtatte prioriteringskriteriene: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet ligger til grunn for anbefalingen, se prioriteringsforskriften § 2 (lovdata.no). Det er også et førende prinsipp at alder ikke er et selvstendig prioriteringskriterium.
Se mer i Meld. St. 34: Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering (regjeringen.no).
Siste faglige endring: 22. desember 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). Forventet nytte av behandlingen av intensivpasienter bør vurderes fortløpende [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 22. desember 2021, lest 03. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/prioritering-i-helsetjenesten/intensivbehandling-prioritering-ved-kapasitetsbrist/forventet-nytte-av-behandlingen-av-intensivpasienter-bor-vurderes-fortlopende
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no