Enkle sjekklister kan med fordel supplere muntlig tilbakemelding på flere områder. Med enkle sjekklister menes hukommelsesverktøy som systematiserer muntlig tilbakemelding for å sikre at man får med seg alle sentrale elementer i en vurdering.
Ved flere arbeidsoppgaver kan den uformelle muntlige tilbakemeldingen suppleres med bruk av enkle sjekklister som grunnlag for vurdering
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Tre eksempler på bruk av enkle oversikter eller sjekklister:
Kommunikasjon:
Kommunikasjonsferdigheter hos LIS-en ved kartlegging av symptomer, helsetilstand, pasientens perspektiv, informasjon om funn og behandling og ivaretakelse av pasientens reaksjoner, inngår i felles kompetansemål (FKM). For å gjøre tilbakemelding til LIS-en så konkret som mulig, kan det være en fordel å anvende en sjekkliste for god kommunikasjon, for eksempel strukturert ut fra Fire gode vaner-modellen, som er mye brukt i kommunikasjonstrening i flere foretak, blant annet Diakonhjemmet sykehus. Lenke til heftet: https://www.diakonhjemmetsykehus.no/49c00f/siteassets/avdelinger/documents/pht/kommunikasjon-som-verktoy---diakonhjemmet-sykkehus.pdf
-
- Investere i begynnelsen: skape trygghet, sette en agenda (vane 1)
- Utforske pasientens perspektiv (vane 2)
- Fange opp og håndtere følelsesmessige reaksjoner, vise empati (vane 3)
- Investere i avslutningen: Porsjonere informasjon etter pasientens forutsetninger, sjekke hvordan informasjon er forstått, involvere pasienten i beslutninger (vane 4)
Det arbeides med en kort sjekkliste for Fire gode vaner.
Kliniske læringsmål:
Vurdering foretatt av supervisør og veileder er den viktigste vurderingsformen for de fleste kliniske læringsmål. I innledningen til læringsmålene for de kliniske fagene i del 1 av spesialistutdanningen vises det til en klinisk beslutningsprosess i fem trinn. Disse fem trinnene kan gjennomgås med som en sjekkliste for å veilede supervisjonen:
- Kunne ta opp anamnese
- Kunne foreta klinisk undersøkelse, herunder ordinere supplerende undersøkelser
- Kunne vurdere tentative diagnoser og relevante differensialdiagnoser
- Kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og drøfte dem med pasienten
- Kjenne til risiko og komplikasjoner forbundet med utredning og behandling
Epikriser og journaler:
Supervisør eller veileder bør gi tilbakemelding på form og innhold i journalnotater, med vekt på en tydelig problemstilling, presis beskrivelse av observasjoner og funn og en klar konklusjon. Epikriser skal vurderes med hensyn til lesbarhet, informasjonsinnhold og nytteverdi for mottaker. Gjennomlesning av LIS-ens journalnotater kan gi en innsikt i LIS-ens kliniske beslutningskompetanse i tillegg til vurdering av om LIS-en følger formalkrav til notatene.
Et eksempel er læringsmål 16 i FKM, der evaluering av journalmateriale er anbefalt som en vurderingsform. En sjekkliste for epikriser og journalnotater bør omfatte tydelige kriterier for kvalitet:
- God struktur
- Tydelig presentasjon av funn
- Fornuftig prioritering av nødvendig informasjon
- Tydelig konklusjon
- Klinisk beslutning om tiltak og behandling
Det er i tillegg viktig å vurdere lesbarhet av epikrisen, med vekt på å unngå forkortelser, unødig medisinsk sjargong og spesialitetsspesifikke uttrykk som mottakere av epikrisen ikke forventes å kjenne til.
Eksempel på gjennomføring:
Supervisør eller veileder gjennomgår 5 innkomstjournaler og 5 epikriser og gir muntlig eller skriftlig tilbakemelding. Supervisørs vurdering av epikriser og journalnotater kan følges opp i veiledningssamtale.
Det er avgjørende at en finner en form på vurdering av epikriser og journalnotater som tar hensyn til regler om personvern. Alt helsepersonell er bundet av taushetsplikten som er hjemlet i Helsepersonelloven, kapittel 5. Således er både LIS og veileder gjensidig bundet av taushetsplikten i en veiledningssituasjon. Det kan være en grei tommelfingerregel at dokumenter som inneholder pasientens personidentifiserende opplysninger (navn, personnummer) avidentifiseres før bruk i veiledningssituasjonen, dersom mulig. Dersom veiledningen foregår ved at LIS-en gjør oppslag i elektronisk pasientjournal og viser til veileder, skulle det ikke være nødvendig for veileder å selvstendig logge seg inn i pasientens journal.
Bruk av sjekklister slik de her er omtalt representerer en mellomting mellom uformell muntlig tilbakemelding og mer formaliserte observasjonsverktøy. Det er viktig å få erfaring med anvendelse av slike verktøy. Uformelle sjekklister kan være praktisk og lite tidkrevende virkemiddel for å systematisere muntlig tilbakemelding.
Referanser
- Krupat E, Frankel R, Stein T, Irish J. The Four Habits Coding Scheme: Validation of an instrument to assess clinicians' communication behavior. Patient Education and Counseling. 2006;62(1):38-45. doi: 10.1016/j.pec.2005.04.015
- Gulbrandsen P, Finset A. Skreddersydde samtaler, en håndbok i medisinsk kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2014
- Kurtz S, Silverman J, Benson J, Draper J. Marrying content and process in clinical method teaching: Enhancing the Calgary-Cambridge guides. Academic Medicine. 2003;78(8):802-9. doi: 10.1097/00001888-200308000-00011
- Frankel RM, Stein T. Getting the most out of the clinical encounter: The four habits model. Journal of
- Medical Practice Management. 2001;16(4):184-91
- Stein T, Frankel RM, Krupat E. Enhancing clinician communication skills in a large healthcare organization: A longitudinal case study. Patient Education and Counseling. 2005;58(1):4-12. doi: 10.1016/j.pec.2005.01.014
- Gulbrandsen P, Krupat E, Benth JS, Garratt A, Safran DG, Finset A, et al. "Four Habits" goes abroad: Report from a pilot study in Norway. Patient Education and Counseling. 2008;72(3):388-93. doi: 10.1016/j.pec.2008.05.012
- Rapport fra arbeidsgruppe 3: Pedagogikk og kommunikasjon (dekker kommunikasjon, pasient- og pårørendeopplæring, brukermedvirkning og samhandling). Oslo: Helsedirektoratet, 2017
- Helsepersonelloven (lovdata.no)
Siste faglige endring: 21. mai 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Ved flere arbeidsoppgaver kan den uformelle muntlige tilbakemeldingen suppleres med bruk av enkle sjekklister som grunnlag for vurdering [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. mai 2019, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kompetansevurdering-av-leger-i-spesialisering/vurderingsformer-og-vurderingssituasjoner/ved-flere-arbeidsoppgaver-kan-den-uformelle-muntlige-tilbakemeldingen-suppleres-med-bruk-av-enkle-sjekklister-som-grunnlag-for-vurdering
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no