Veilederen omtaler vurdering av læringsprosess og læringsresultat i forbindelse med vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering.
360 graders vurdering - Alle rundt legen (360 grader); over, ved siden av og under, skal vurdere hva legen gjør og/eller hvordan det gjøres.
Felles kompetansemål (FKM) - Læringsmål i spesialistutdanningen som er felles for alle spesialiteter.
Formativ vurdering - Se «Underveisvurdering».
Gruppeveiledning - Veiledning gjennomført i grupper av fortrinnsvis 6-8 leger.
Individuell utdanningsplan – En plan for gjennomføring av utdanningen for den enkelte LIS. Planen bygger på utdanningsplanen for spesialitetene og inneholder informasjon om hvor og når LIS-en skal gjennomføre de ulike aktivitetene og oppnå læringsmålene. Planen revideres underveis avhengig av kompetanseutvikling og i samråd med LIS-en. Se også utdanningsplan.
Internundervisning - Strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis innen en gitt avdeling/enhet. Undervisningen holdes både av overleger og LIS-er. Det er for godkjente utdanningsvirksomheter forskriftsfestet krav til 70 timer internundervisning pr år.
Kompetanse - Evne til å utføre en oppgave på riktig måte, som følge av læring, med den nødvendige kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Kompetanseportalen -Et digitalt verktøy som skal støtte prosessen og dokumentasjonen av utdanningsforløpet for LIS-er. Verktøyet er til bruk for registrering av innfridde læringsaktiviteter og godkjente læringsmål, samt dokumentasjon av veiledningssamtaler. Helsedirektoratet krever at Kompetanseportalen tas i bruk for at spesialistutdanningen til den enkelte LIS skal kunne godkjennes. Per mars 2019 er portalen tilgjengelig for alle LIS-er/arbeidsgivere som har LIS.
Kvalifikasjon - En dokumentert kompetanse på et gitt nivå. Kompetansen er vurdert etter bestemte kriterier og formelt godkjent av en ansvarlig myndighet.
LIS - Forkortelse for lege i spesialisering.
Læringsaktivitet – Det pågår kontinuerlig læring gjennom daglig praksis, men i denne sammenheng knyttes begrepet læringsaktivitet til en nærmere definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål. Alle læringsaktiviteter skal signeres, og ved signering vil man ha gått god for at læringsaktiviteten er tilfredsstillende gjennomført.
Læringsarena - Betegnelse for den organisatoriske enheten der læringen finner sted.
Læringsmål - Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre etter endt utdanning. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir fastsatt i forskrift.
Læringsutbytte - det faktiske resultatet av en læringsprosess.
Læringsutbyttebeskrivelse - brukes for å beskrive det faktiske læringsutbyttet studenter i grunnutdanningen har oppnådd etter endt læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelser brukes i utdanningssektoren om målformuleringer og som standard når studentene skal vurderes ved eksamen. Er en del av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.
Læringsvisitt – Visittgang der LIS og supervisør går sammen til pasientene og LIS får en mulighet til samarbeide med mer erfarne kolleger som så gir tilbakemelding på LIS sine ferdigheter.
Læringsvisitt – Visittgang der LIS og supervisør går sammen til pasientene og LIS-en får en mulighet til samarbeide med mer erfarne kolleger som så gir tilbakemelding på LIS-en sine ferdigheter.
Observasjonsverktøy - Strukturerte skjemaer og metoder for systematisk og fokusert observasjon og vurdering av kompetanse.
Prosedyreliste - Liste over prosedyrer innen en spesialitet der det er angitt et minimum antall repetisjoner som bør gjennomføres for å sikre mengdetrening og læring.
Simulering - Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve kompetanse for eksempel på pasientbehandling uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne.
Sluttvurdering – Endelig og samlet vurdering av kompetanse knyttet til ett eller en samling av læringsmål. Foretas etter at tilhørende læringsaktiviteter er gjennomført og attestert. Sluttvurdering kalles også summativ vurdering.
Spesialiseringsperiode –Avgrensede perioder innenfor spesialistutdanningen, f. eks. seks måneder med spesifikke læringsmål og aktiviteter som skal oppnås. Avsluttes med en samlet vurdering av læringsmål. I helseforetakene brukes begrepet først og fremst ved avtaler om opphold ved andre læringsarenaer.
Supervisjon – å bistå, rådgi og vurdere leger i spesialisering i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten. Gjennomføres fortrinnsvis ved fysisk tilstedeværelse, men også på telefon eller digitale medier.
Supervisør - Erfaren lege eller annen relevant fagperson som bistår, rådgir og vurderer LIS-en i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.
Tilbakemelding - Informasjon fra veileder eller supervisør til LIS-en om mestringen av en oppgave. Tilbakemeldingen kan være en bekreftelse, en justering eller en korrigering.
Underveisvurdering - Vurdering foretatt underveis i et læringsforløp med vekt på tilbakemeldinger som skal fremme læring. Kan være knyttet til daglig virke eller en nærmere definert læringsaktivitet. Underveisvurdering er også kalt formativ vurdering.
Utdanningsplan - Plan utarbeidet av utdanningsvirksomheten for spesialistutdanning innen en gitt spesialitet. Kalles også generell utdanningsplan. Utdanningsplanen skal blant annet inneholde en oversikt over hvilke læringsmål og læringsaktiviteter som virksomheten kan oppfylle, hvilke læringsarenaer innenfor og utenfor virksomheten som skal kunne tilby de ulike læringsmålene og hvordan veiledning og vurdering organiseres og gjennomføres i virksomheten for hver enkelt spesialitet. Se også individuell utdanningsplan.
Veileder - Kompetent lege som skal fremme refleksjon, gi råd, følge opp faglig progresjon i henhold til utdanningsplan og bidra i vurderingen av LIS. Med kompetent menes at veileder i utdanningens første del skal være en lege med nødvendig erfaring. Veileder i utdanningens andre del skal være en spesialist i et av fagene som omfattes av del 2. Veileder i utdanningens tredje del skal være spesialist i det aktuelle faget. En kompetent veileder kan i tillegg bruke veiledningsmetodikk og har god innsikt i relevante læringsmål og veileders ansvar og oppgaver i spesialistutdanningen.
Veiledning - Refleksjon, råd og oppfølging av faglig progresjon under spesialiseringen og bidrag i vurderingen av leger i spesialisering. Veiledningen innebærer planlagte og regelmessige samtaler mellom LIS og veileder. Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver
Vurdering – Bedømmelse av en læringsprosess og læringsresultater i form av læringsfremmende tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen (se underveisvurdering) og endelig vurdering av oppnådd kompetanse (se sluttvurdering).
Vurderingskollegium - Kollegium av leder, veileder og en eller flere supervisører som har observert LIS-en, gjør en strukturert evaluering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. Kollegiet bistår leder i å foreta en sluttvurdering av måloppnåelse for en gitt spesialiseringsperiode. LIS-en selv kan delta i møtet.