Ukrainsk personell med helsefaglig utdanning kan etter eget ønske og avtale benyttes som medhjelpere i helsetjenestene i kommunene.
Helsedirektoratet anbefaler at bruk av medhjelpere særlig vurderes for å kunne gjennomføre tidlige helsekartlegginger/helsesamtale når mange asylsøkere ankommer samtidig. Den anbefalte tidlige helsekartleggingen er skjemabasert, og medhjelpere kan/bør få nødvendig opplæring. På sikt kan medhjelpere gjøre slike kartlegginger på mer selvstendig grunnlag og avlaste tjenesten med den oppgaven.
Hvilke oppgaver som kan delegeres til medhjelper, må den som delegerer vurdere ut fra ansvaret om å gi forsvarlige tjenester.
Helsedirektoratet vurderer at det kan ha betydelig nytteverdi, både for tjenestene og medhjelper selv, som kan benytte den helsefaglige kompetansen sin. I tillegg er det verdifullt for flyktningene å møte helsepersonell som snakker eget språk.
Bruk av medhjelpere
Adgangen til å benytte medhjelpere følger av den handlefrihet som en profesjonsutøver har til å utøve virksomhet innen eget fagområde. Et vilkår for å overlate oppgaver til andre etter helsepersonellovens § 5 (lovdata.no), er at dette er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Bestemmelsen plasserer ansvaret for kontroll og tilsyn med medhjelperen hos den som har overlatt oppgaven til vedkommende.
Den som overlater oppgaven til en medhjelper, må forvisse seg om at medhjelperen har reelle og relevante kvalifikasjoner, og at eventuell nødvendig opplæring blir gitt.
Den ansvarlige må videre gi nødvendige instruksjoner og føre et visst tilsyn og løpende kontroll med medhjelperen. Medhjelpere er direkte underlagt instruksjoner og annet overoppsyn fra det helsepersonellet som har tildelt oppgaven. Arbeidsgiver bør likevel etablere rutiner for bruken av medhjelpere.
Adgangen til å benytte medhjelper gjelder for øvrig uavhengig av organisatoriske grenser. I enkelttilfeller kan helsepersonell overlate oppgaver til personer som ikke er underlagt samme arbeidsgiver som helsepersonellet selv. Helsepersonell på utrykning kan for eksempel bruke personer på et ulykkessted som medhjelpere.
Autorisasjon eller lisens er ikke et vilkår for å tilsettes i helsetjenesten for å yte helsehjelp eller å defineres som helsepersonell. Arbeidsrettslige forhold er regulert av arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og arbeidsgivers instruksjons- og styringsrett. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven gjelder alt helsepersonell, uavhengig av om vedkommende har formell yrkesgodkjenning. Arbeidsgiver har et lovfestet ansvar for å påse at tjenestene som tilbys er innenfor lovens forsvarlighetskrav.
Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal, etter helsepersonelloven § 16 (lovdata.no), organiseres slik at helsepersonellet er i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Dette omfatter også ansvar for at helsepersonellet, ved bruk av medhjelpere, er tilgjengelig for råd, veiledning og instruksjon underveis, og at rammene for hva den enkelte medhjelper kan bistå med er tydelig for den enkelte medhjelper.
Virksomheten må være organisert slik at helsepersonell som tar i bruk medhjelpere kan ivareta sitt forsvarlighetskrav etter § 4 og rammene for delegasjon, herunder nødvendig oppfølging av medhjelpere, som nevnes i § 5. Det må alltid vurderes konkret om bruk av et ukrainsk helsepersonell uten autorisasjon i Norge som medhjelper, er forsvarlig ut ifra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgingen som gis.
Forsvarlighet
Helsepersonelloven stiller krav om at helse- og omsorgstjenester som tilbys og ytes skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet gjelder på alle nivåer i helse- og omsorgstjenester i både privat og offentlig sektor for det enkelte helsepersonell og virksomheten.
Autorisasjon eller lisens er ikke et vilkår for å tilsettes i helsetjenesten for å yte helsehjelp eller å defineres som helsepersonell. Arbeidsrettslige forhold er regulert av arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og arbeidsgivers instruksjons- og styringsrett. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven gjelder alt helsepersonell, uavhengig av om vedkommende har formell yrkesgodkjenning. Arbeidsgiver har et lovfestet ansvar for å påse at tjenestene som tilbys er innenfor lovens forsvarlighetskrav.
For det enkelte helsepersonell innebærer forsvarlighetskravet i utgangspunktet en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer og lovbestemte krav til yrkesutøvelsen. Hva som skal til for at et helsepersonell anses å handle faglig forsvarlig, skal bedømmes ut fra det en kan forvente på bakgrunn av helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Ukrainske flyktninger med helsefaglig bakgrunn som medhjelpere
For å sørge for forsvarlige helsetjenester, må medhjelperen ha nødvendig kompetanse.
Det må gis nødvendig opplæring ut fra medhjelperens kompetanse og oppgavene som skal utføres, og på den måten ivareta forsvarlighetskravet. Dette forutsetter at den som delegerer oppgaver, foretar en konkret vurdering og kompetansekartlegging av medhjelperen. Kompetansekartlegging kan for eksempel skje ved at helsepersonell med tilsvarende kompetanse, foretar nødvendig kontroll av medhjelperens kompetanse. Faglig etikk må ligge som et grunnlag.
Den som delegerer må også ha medhjelperen under nødvendig oppsikt og sørge for å selv være til stede og tilgjengelig under utførelsen av oppgavene. Dette er særlig viktig i tiden en har fått tilstrekkelig kompetanse til å løse oppgaven mer selvstendig. Det bør være evalueringer underveis.
Én person kan ha ansvar for flere medhjelpere.
Tjenestestedets generelle mal eller prosedyre for å benytte medhjelpere i tjenesten legges til grunn når det er snakk om å delegere oppgaver til en medhjelper.
Lokale løsninger for å øke kapasiteten i helsetjenesten
Helsedirektoratet ønsker også å minne om ulike lokale løsninger for å øke kapasiteten i helsetjenesten. Alternativene følger nedenfor.
- Dersom kommunen har avtale med bemanningsselskap, ta kontakt for oversikt over ledig personell.
- Benytte frivillige organisasjoner som for eksempel Røde kors, Norsk folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening
- Kontakte lokalt NAV-kontor (har oversikt over ledig/permittert personell, også helsepersonell, eller for eksempel kabinpersonale, hotellansatte). Kontaktinfo: Kontakt oss (nav.no)
- Oppfordre ledig helsepersonell eller andre frivillige personer til å melde seg til kommunen.
- Helsedirektoratet er kjent med at mange kommuner opprettet egne registre i starten av covid-19-pandemien, og derfor har erfaring fra å oppfordre personer til å bidra.
- Engasjere andre bransjer (eks. vektertjeneste og andre) som kan avhjelpe på kommunale oppgaver (logistikk, testing, registrering, oppfølging). Helsepersonelloven regulerer muligheten til å benytte medhjelper og krav til forsvarlighet (lovdata.no). Personell som er i tjeneste under medhjelperbestemmelsen må få nødvendig opplæring, veiledning og supervisjon.
- Kontakt med nabokommuner med mindre pågang for omdisponering av personell. Synkronisere oppgaver på tvers av kommuner, tiltak og støtte mellom kommunene når det er stor slitasje i enkelte kommuner (Statsforvalter og Fylkesberedskapsråd).