Behov for tidlig helsehjelp og oppfølging
Personer med behov for tidlig helsehjelp som ikke kan vente, bør identifiseres så tidlig som mulig etter ankomst til landet og følges opp etter behov.
De viktigste tilstandene som bør identifiseres og følges opp er:
- Akutt sykdom eller skade
- Akutt forverring/komplikasjoner av en kronisk sykdom
- Alvorlige tilstander med stor risiko for prognosetap i løpet av kort tid
- Smittsomme sykdommer som HIV, tuberkulose, Hepatitt B og C
- Vurdering av vaksinestatus. Sikre at vaksiner tilbys for sykdommer som kan skape utbrudd (meslinger, difteri, polio, eventuelt covid-19 og influensa i sesong)
- Akutt behov for faste medisiner
- Risikosvangerskap
- Henvisning til nyfødtscreening
- TBC undersøkelse
- Personer med alvorlig funksjonsnedsettelse som trenger umiddelbar tilrettelegging/ hjelpemidler for å ivareta ADL-funksjoner.
- Symptomer på posttraumatisk stress- syndrom (PTSD), angst og depresjon.
- Personer som har risiko for å utøve vold eller risiko for villet egenskade, herunder selvmordsforsøk.
Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helsehjelp til asylsøkere som oppholder seg i kommunen. Kommunen må vurdere om det er behov for stedlig eller oppsøkende helsetjeneste i eller ved mottak. Kommunen må sørge for eller forsikre seg om at asylsøkerne får informasjon om hvordan de kan få helsehjelp ved behov.
Et tilbud til alle asylsøkerne om en konsultasjon med sykepleier eller lege, alternativt utfylling av skjema med enkle spørsmål om helse, kan gjøre det enklere å identifisere tidlige helsebehov. Om det er praktisk mulig å gjennomføre, må vurderes opp mot de helsepersonellressursene som er tilgjengelige, pågangen av asylsøkere og varigheten av oppholdet i mottaket.
Helsedirektoratet har utarbeidet to versjoner av et skjema som kan brukes av helsetjenesten som et verktøy for å avdekke tidlig helsebehov. Et litt mer omfattende kartleggingsskjema (som skiller på voksne og barn med/uten omsorgsperson), og en forenklet og kortere versjon av skjemaet. Det forenklede skjemaet er oversatt til flere språk. I det forenklede skjemaet er spørsmål om psykiske symptomer/traumatiske erfaringer skilt ut som eget skjema.
Forenklet/kort skjema for tidlig helseundersøkelse:
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – norsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – ukrainsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – russisk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – engelsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – arabisk (DOCX)
Mer detaljert kartleggingsskjema (publisert våren 2022):
- Skjema for kartlegging – personer over 18 år (DOCX)
- Skjema for kartlegging – barn med omsorgsperson (DOCX)
- Skjema for kartlegging – barn uten omsorgsperson (DOCX)
Nødvendig helsehjelp ved venteinnkvartering før registrering
Kommunens ansvar for nødvendig helsehjelp til nyankomne asylsøkere gjelder også de som oppholder seg i venteinnkvartering før registrering.
Kommunen skal få informasjon fra UDI om at det er etablert venteinnkvartering i kommunen og hvor mange plasser denne innkvarteringen har.
Kommunen må vurdere behovet for tilstedeværelse av helsepersonell som kan følge opp behov for nødvendig helsehjelp og som kan kontakte politiet for å prioritere de som har behov tidlig helsehjelp og som trenger å bli prioritert i køen for registrering og tildeling av d-nummer.
Finansiering
UDI opprettet april 2022 tilskudd til vertskommuner som yter helsetjenester til uregistrerte ukrainske flyktninger i UDIs- og annen norsk myndighets innkvartering (helsetilskudd) (udi.no).
Se også informasjon om tuberkuloseundersøkelse og tidspunkt for screening.
Håndtering av helseinformasjon
Det er frivillig for asylsøkere og flyktninger å delta i kartleggingen/helseundersøkelsen. I de tilfellene hvor asylsøkeren flyttes, må helseopplysninger som er relevante og nødvendige for å kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp oversendes helsetjenesten i mottakskommune. Det må innhentes skriftlig samtykke fra pasienten for videreformidling av informasjon. Se mal for samtykkeskjema oversatt til flere språk.
Helsepersonell kan utlevere opplysninger til Utlendingsdirektoratet på bakgrunn av opplysninger som fremkommer under kartleggingen/helseundersøkelsen om behov for tilrettelegging i mottak, under asylintervju og i behandling av søknad om beskyttelse, såfremt det er innhentet samtykke til det.
Helsepersonell skal ikke spesifikt spørre om mulige menneskerettighetsbrudd under kartleggingssamtalen. Opplysninger om mulige menneskerettighetsbrudd som søkeren gir av eget initiativ eller som fremkommer under kartleggingen/helseundersøkelsen skal helsepersonell derimot utlevere til Utlendingsdirektoratet forutsatt at søkeren samtykker til utleveringen.