2. Finansiering

Kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester finansieres gjennom statlige overføringer til kommunene og helseforetakene, gjennom refusjonsordninger og gjennom egenbetaling fra pasienten.

Ansvaret for finansieringen følger den ordinære ansvarsfordelingen og sørge for-ansvaret til kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det er imidlertid enkelte unntak knyttet til dekning av utgifter til tuberkulosekontroll og kompensasjon for helsetjenester ved ankomst før registrering og før bosetting.

UDI har flere tilskuddsordninger for å dekke kommunenes og helseforetakenes ekstrautgifter til helsetilbud og TB-screening, både før registrering og før bosetting, mens helsehjelp ved sykdom eller mistanke om sykdom kan dekkes av Folketrygden helt fra ankomst til landet (også før tildeling av d-nummer).

Aktuelle tilskudd fra UDI høsten 2023:

• Helsehjelp før registrering: Helsetilskudd fra UDI for helsetjenester til uregistrerte ukrainske flyktninger (udi.no)
  • TB-screening kommune : Tilskudd fra UDI til TB-undersøkelser utenfor NAS (udi.no)
  • TB-screening helseforetak (ordning kommer fra UDI)
• Øvrige helsetjenester som ikke dekkes på annen måte: Vertskommunetilskudd fra UDI (udi.no)

Disse finansieringsordningene fra UDI for helsetilskudd og TB-undersøkelser utenfor Nasjonalt ankomstsenter (NAS) er midlertidige og det vises til udi.no.

Beboere i mottak har mulighet til å søke UDI om ulike typer tilleggsstønader, blant annet for å dekke utgifter til nødvendig helsehjelp mv. Asylmottaket bistår beboeren med å søke tilleggsstønad. Søknader om tilleggsstønad etter søknad vurderes av UDI individuelt. Forutsetningen for å få tilleggsstønad er at ordningene i Folketrygden er utnyttet fullt ut. For mer informasjon se forskrift om stønad til beboere i asylmottak (lovdata.no), som erstatter det tidligere regelverket RS 2008-035 (pengereglementet).

Folketrygdloven gir i kapittel 5 bestemmelser om hel eller delvis kompensasjon for medlemmers nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom, skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd, jf. folketrygdloven § 5-1 (lovdata.no).

Behandlings- og forpleiningsutgifter i spesialisthelsetjenesten skal dekkes på vanlig måte av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion (spesialisthelsetjenesteloven § 5-2, jamfør § 5-1).

Helsepersonell som har avtale om direkte oppgjør, kan rette krav om refusjon til HELFO på vanlig måte. Ved innsending av regning må d-nummer skrives på regningen i stedet for personnummer. Hvis pasienten ikke har fått tildelt d-nummer, kan fødselsdato, kjønn og navn skrives på. I notatfeltet må det dokumenteres at gyldig asylsøkerbevis eller annen gyldig dokumentasjon er fremvist.

Dersom det er behov for legeundersøkelse før asylsøkeren har fått tildelt fastlege, må denne utføres av annen fastlege eller i regi av legevakt. Ved bruk av takst 2ad skal asylsøkeren betale vanlig egenandel inntil registrering hos fastlege er i orden. Barn under 16 år skal ikke betale egenandel.

For undersøkelse og behandling ved mistanke om eller kjent allmennfarlige smittsomme sykdom, for eksempel tuberkulose kan legen sende hele honorarkravet til Helfo. Legen kan ha rett til å kreve takst 2hd dersom vilkårene ellers er oppfylt. Denne taksten er ment som en kompensasjon for manglende basistilskudd. Dette påvirker imidlertid ikke størrelsen på egenandelen, se informasjon om egenandeler (helsenorge.no).

Dersom en person enda ikke har søkt om asyl, eller hvis det er gitt endelig avslag på asylsøknaden, skal pasienten i utgangspunktet betale for helsehjelpen selv. En asylsøker har endelig avslag når det foreligger:

• avslag i UDI, som ikke er påklaget innen klagefristens utløp
• avslag i UDI, som er påklaget, men hvor det ikke er gitt utsatt iverksettelse
• avslag i Utlendingsnemnda (UNE)

Det kan likevel ikke kreves forhåndsbetaling fra pasienten, som betyr at pasient ikke kan nektes den helsehjelpen vedkommende har rett til selv om man ikke kan betale. Dersom pasienten ikke har betalingsevne skal vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter dekke utgiftene. Ved helsehjelp gitt i forbindelse med allmennfarlige smittsomme sykdommer, kan utgifter likevel bli dekket av det offentlige.

Se mer om refusjoner for helsetjenester til asylsøkere på Helfos nettsider.

Barn under 16 år er fritatt fra å betale egenandeler hos lege, psykolog, poliklinikk (sykehus), røntgeninstitutt og fysioterapeut, samt for enkelte medisiner og medisinsk utstyr på blå resept.

For barn er all tannbehandling gratis til og med det året de fyller 18 år. Dette gjelder så lenge den utføres i den offentlige tannhelsetjenesten eller hos privatpraktiserende tannlege som har avtale med fylkeskommunens tannhelsetjeneste. Tannregulering er ikke gratis.

• Konsultasjon, behandling og medisiner i forbindelse med allmennfarlig smittsom sykdom (fhi.no) 
• Kondomer (helsenorge.no)
• P-piller for unge mellom 16 og 22 år (helsenorge.no)
• Psykoterapeutisk behandling for pasienter under 18 år
• Vaksiner
• Svangerskapskontroll

Folketrygdens regler

Asylsøkere er medlemmer i folketrygden, og har rett til stønad til offentlige helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5. Trygdedekningen for asylsøkere og deres familiemedlemmer gjelder fra det tidspunkt det er søkt om beskyttelse og frem til det er gitt oppholdstillatelse i Norge eller det er gitt endelig avslag. Personer med endelig avslag har altså ikke lenger rettigheter etter folketrygdloven.

Refusjonskrav for helsetjenester etter folketrygdlovens kapittel 5 dekkes imidlertid også for perioden fram til vedkommende faktisk forlater landet, forutsatt at det dreier seg om behandling som er akutt betinget. Personer med endelig avslag har rett til øyeblikkelig helsehjelp og nødvendig helsehjelp som ikke kan vente https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1255

«Dublinere» har status som asylsøkere mens de venter på avgjørelsen om i hvilket land saken deres skal realitetsbehandles.

Egenandeler ved ulike helsetjenester

Rettigheter i folketrygden betyr i praksis at:

• Folketrygdens regler, som omfatter reglene for egenandeler og egenandelstak/frikort, gjelder for asylsøkere, som for andre medlemmer av folketrygden.
• Asylsøkere skal også betale egenandeler for utgifter til helsetjenester. For en fullstendig oversikt over hvilke helsetjenester man skal betale egenandeler for, se https://helsenorge.no/betaling-for-helsetjenester/betaling-hos-lege

Når en pasient har betalt egenandeler opp til det fastsatte egenandelstaket, er vedkommende fritatt fra å betale egenandeler for de aktuelle tjenestene i det resterende kalenderåret, og har rett til å få frikort. Les mer om frikortordningen (helsenorge.no) 

Det er innført automatisk frikortordning for personer med norsk fødselsnummer. Frikortet får alle med fødselsnummer automatisk i posten innen tre uker når du har betalt over egenandelstaket.

Personer som ikke har norsk fødselsnummer bør få hjelp av aktuelle tjenesteytere til å fremsette krav om frikort. Asylsøkere med D-nummer får sine egenandeler registrert på lik linje med andre som har norsk fødselsnummer når behandler melder egenandeler til Helfo, men frikortet kommer ikke automatisk i posten når grensen for egenandeler er nådd. For å få tilsendt frikort og utbetalinger må Helfo ha kopi av gyldig asylsøkerbevis, eller dokumentasjon på innsendt klage ved avslag på opphold.

Hovedregelen er at helsepersonell innkrever egenandeler fra asylsøker på vanlig måte, ved kontantbetaling eller belastning via betalingsterminal. Dersom pasienten ikke kan gjøre opp for seg direkte skal det utstedes en faktura til asylsøker. Fakturaen må være påført pasientens navn, D-nummer eller DUF-nummer og adresse.

Selv om folketrygdlovens bestemmelser om egenandeler og frikort er de samme for asylsøkere og øvrige medlemmer av folketrygden, kan det være ulikhet i hvordan egenandelene innkreves eller faktureres. Overordnet vil følgende være gjeldende:

• Beboere i ordinære mottak som mottar fulle basisytelser, skal som hovedregel dekke egenandeler for helsetjenester.

Disse asylsøkerne må derfor betale egenandelene selv på samme måte som befolkningen for øvrig, og tjenesteyteren (legen, fysioterapeuten etc.) kan innkreve egenandelen på vanlig måte.

Egenandeler for beboere i ankomstsentre og transittmottak

Beboere i ankomstsentre og i transittmottak skal i utgangspunktet benytte helsetjenesten i mottaket. Dersom beboere i ankomstsentre/transittmottak benytter helsetjenester utenom mottaket, gjelder rutiner for fakturering som beskrevet nedenfor. Det er mottaket som skal legge ut for egenandelen og får det refundert fra UDI i etterkant.

• Kommunale helsetjenester (herunder fastleger) og spesialisthelsetjenester (også avtalespesialister), utsteder faktura på egenandelsbeløpet
• Fakturaen må være adressert til mottaket og være påført pasientens navn, behandlingsdato, beløp, navn på legen og D-nummer eller DUF-nummer
• Helsetjenesteyteren påser at mottaket får fakturaen, enten ved å sende den med pasienten og ber ham eller henne levere den på mottaket, eller ved automatisk fakturering

De fleste asylmottak og kommunehelsetjenester har i dag etablerte rutiner for hvordan betaling av egenandeler for beboere i asylmottak kan gjøres dersom en beboer ikke kan betale med kort eller kontant etter endt konsultasjon. Finnes ikke slike rutiner i dag, anbefales alle kommunehelsetjenester og spesialisthelsetjenester å ha en dialog med mottakene om rutiner som er tilpasset lokale forhold. Det er viktig at helsepersonell gir tilrettelagt informasjon og bistår de som bor i mottak med betaling hos legen.

Finansiering av tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten

Fylkeskommunen skal dekke utgifter for behandling i den offentlige tannhelsetjenesten for de pasientene som omfattes i gruppene listet opp tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav a til g. Fylkeskommunen skal også helt eller delvis dekke disse pasientenes utgifter til behandling som er utført i privat praksis etter avtale med fylkeskommunen på samme måte som om behandlingen var gitt av fylkeskommunens ansatte tannleger. Utgifter dekkes etter reglene i forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten. Dette gjelder også for flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente.

Særskilt om retten til tannhelsehjelp for unge voksne mellom 19 og 26 år

Det gjøres oppmerksom på at den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for unge voksne mellom 19 og 26 år, ikke gjelder for personer med midlertidig oppholdstillatelse i Norge som ikke har bodd minst fem år i riket, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-1 a og rundskriv I-3/2024, med mindre vedkommende har rettigheter i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat. Dersom bostedskravet ikke er oppfylt og vedkommende ikke har rettigheter i henhold til gjensidighetsavtale, vil derfor unge voksne mellom 19 og 26 år ikke få dekket utgifter til tannbehandling av fylkeskommunen.

Utgifter til tannhelsehjelp for flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som ikke oppfyller bostedskravet vil på gitte vilkår likevel kunne dekkes, men da av UDI. Beboere i mottak som mottar fulle eller avkortede basisytelser kan få innvilget søknad om tilleggsytelser fra UDI. Videre; For akutt tannbehandling av ungdom unge voksne mellom 19 og 26 år som oppholder seg i ankomstsentre eller transittmottak, dekker UDI pasientens andel av utgiftene. Se nærmere beskrivelser av UDIs ordninger under «Dekning av utgifter til tannbehandling for pasienter som ikke har rett til tannhelsetjenehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten».

Dekning av utgifter til tannbehandling for pasienter som ikke har rett til tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten

Som hovedregel må personer som ikke er omfattet av de nevnte gruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav a til g dekke utgiftene til tannbehandling selv. Dette gjelder også for flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som ikke omfattes av nevnte bestemmelse. Dersom pasienter som ikke har rett til tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten likevel har behov for tannhelsehjelp, må pasientene selv oppsøke tannlege og selv dekke utgiftene for behandlingen. Tannhelsepersonellet bør informere pasienten om dette ved kontakt. Mottakene skal informere beboere i mottaket.

Når pasienter som ikke har rett til tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten henvender seg til tannklinikken for timeavtale, bør pasientens eventuelle behov for tolk, og på hvilket språk, oppgis. Det bør også opplyses om at tolkeutgifter må dekkes av pasienten. Se kapittelet Bruk av tolk i forbindelse med tannbehandling.

Tannhelsepersonalet bør oppfordre pasienten til å ta med seg nødvendig informasjon til konsultasjonen. Dette omfatter personalia (navn, fødselsdato og D-nummer) og oversikt over egne helseopplysninger og eventuelle medisiner. Tannbehandlingen skal som hovedregel betales av pasienten på stedet, men ved behov kan det utstedes faktura til pasienten.

Tilleggsstønad etter søknad for beboere i asylmottak

Beboere som oppholder seg i asylmottak, og som har behov for nødvendig tannbehandling, kan søke om tilleggsstønad til nødvendige utgifter til tannbehandling fra UDI. Tilleggsstønader er subsidiære, og reguleres av forskrift om stønad til beboere i asylmottak. Søknader om tilleggsstønad vurderes individuelt, ytelsene er stønader, og det må søkes om ytelser i hvert enkelt tilfelle.

Tannhelsehjelp som omfattes av ordningen

• De første seks måneder etter registrering i Norge: Beboeren kan søke om tilleggsytelser til akutt tannbehandling, forebyggende tiltak og behandling for å begrense skadeutvikling.
• Opphold i Norge i mer enn seks måneder: Beboeren kan søke om tilleggsytelser til nødvendig tannbehandling.
• Beboere med endelig avslag på asylsøknaden kan kun få støtte til akutt tannbehandling, uavhengig av oppholdstid i Norge.

Helsedirektoratets veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten (IS-1589) skal ligge til grunn for valg av behandling dersom behandlingen skal dekkes gjennom tilleggsstønad fra UDI.

Søknad om tilleggsstønad til behandling med fast protetikk i form av kroner og broer vurderes på individuell basis. Fronttenner og de fremste jeksler prioriteres. For erstatning av tapte tenner vil det primært gis støtte til avtakbare proteser. Omfattende protetisk behandling med flere kroner, større broer, implantater eller tannregulering omfattes ikke av ordningen med søknad om tilleggsstønad. Slik behandling må pasienten dekke selv.

Prosedyrer for tilleggsstønad etter søknad

Akutt tannbehandling

Det er ikke krav om forhåndsgodkjenning av søknad om tilleggsytelser før akutt tannbehandling utføres. Etter utført akutt tannbehandling, utsteder tannlegen faktura til pasienten, og pasienten kan søke om tilleggsytelser fra UDI i etterkant av behandlingen.

Forebyggende tiltak, tiltak for å begrense skadeutvikling og nødvendig tannbehandling

For at tannlegen skal kunne være sikker på å få betalt for utført tannbehandling, kan ikke forebyggende tiltak, tiltak for å begrense skadeutvikling og annen nødvendig tannbehandling, settes i gang før vedtak om innvilget søknad om tilleggsstønad foreligger fra UDI.

Ved søknad om tilleggsstønad skal følgende prosedyre følges:

1. Tannlegen utarbeider et behandlingsforslag og kostnadsoverslag som leveres pasienten.
   Krav til behandlingsforslag og kostnadsoverslag:
   • Behandlingsforslaget skal være i tråd med Helsedirektoratets veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten.
   • Behandlingsforslaget skal inneholde presisering om behandlingen omfatter akutthjelp, forebyggende tiltak, behandling for å begrense skadeutvikling eller annen nødvendig tannbehandling. Behandlingsforslaget skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige og relevante for å vurdere behandlingsforslaget og kostnadsoverslaget, og dokumenteres med statusbeskrivelse og røntgenbilder.
   • Kostnadsoverslaget skal i utgangspunktet være basert på offentlige takster i den aktuelle fylkeskommunen. Dersom pasienten har rettigheter etter folketrygdloven § 5-6 og forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling, skal dette fremgå og iberegnes i kostnadsoverslaget.
   • Ved behov for tolketjenester skal utgifter til dette fremkomme av kostnadsoverslaget. For nærmere veiledning om bestilling og bruk av tolk, se Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk (IS-1924).
   • Utgifter til undersøkelse, diagnose og diskusjon om behandlingsalternativer, og utgifter til utarbeidelse av behandlingsforslag og kostnadsoverslag skal inngå i kostnadsoverslaget Dette gjelder også eventuelle utgifter til tolk i den sammenheng.
2. Pasienten sender søknad om tilleggsstønad (udi.no), vedlagt tannlegens behandlingsforslag og kostnadsoverslag til UDI. Asylmottaket kan hjelpe beboer med å legge søknad inn i UDIs saksbehandlingssystem Mot.
3. UDI behandler søknaden. UDI kan forelegge behandlingsforslag og kostnadsoverslag for fylkestannlegen/fylkestannhelsesjefen/direktører for tannhelsetjenesten/tannhelsesektoren (heretter kun nevnt ved fylkestannlegen) for vurdering.
4. Fylkestannlegen vurderer om behandlingsforslaget og kostnadsoverslaget er i samsvar med Helsedirektoratets veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten, og om kostnadsoverslaget er i tråd med offentlige takster. Fylkestannlegen sender sin vurdering til UDI innen 3 uker. Fylkestannlegen kan kreve vederlag etter takster i fylkeskommunen for tid benyttet til vurdering av behandlingsforslag og kostnadsoverslag. Som hovedregel brukes fast sats for 30 min. Ved særlige behov faktureres det etter medgått tid. Fylkestannlegen fakturerer UDI i tråd med føringer i oversendelsesbrevet.
5. Eventuelt på bakgrunn av vurdering fra fylkestannlegen, fatter UDI vedtak og sender svar til beboeren.
6. Pasienten tar kontakt med tannlege for behandling. Behandling utføres i tråd med godkjent behandlingsforslag og kostnadsoverslag. Dersom tannlegen underveis i behandlingen ser at det vil påløpe kostnader utover tidligere godkjent kostnadsoverslag, må tannlegen utarbeide et revidert kostnadsoverslag og pasienten må søke UDI om å få dekket de økte kostnadene.
7. Etter endt behandling utsteder tannlegen faktura til pasienten for utført tannbehandling. Pasienten (beboeren) er selv ansvarlig for å videreformidle faktura til rette vedkommende for betaling.

Helsepersonell har ansvar for å vurdere om tolk er nødvendig for å sikre god informasjon og kommunikasjon, og for å yte forsvarlig helsehjelp. Den enkelte kommune må sørge for hensiktsmessig tilgang til og bruk av tolketjenester og finansiering av disse.

Tolkeutgifter i forbindelse med behandling ved offentlige helseinstitusjoner og hos private aktører som Regionale helseforetak (RHF) har inngått avtale med, skal dekkes av midler som er stilt til rådighet for de regionale helseforetakene gjennom statsbudsjettet.

Utgifter til tolk i forbindelse med tannbehandling til personer som omfattes av gruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 eller som Stortinget har gitt rettigheter til tannhelsehjelp gjennom budsjettvedtak mv., dekkes over den offentlige tannhelsetjenestens budsjett.

Personer som ikke omfattes av gruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 eller gruppene som Stortinget har gitt rettigheter til tannhelsehjelp gjennom budsjettvedtak mv, må som hovedregel dekke utgifter til tolk i forbindelse med tannbehandling selv.

UDI dekker utgifter til tolk i følgende tilfeller:

• I forbindelse med akutt tannbehandling for beboere i ankomstsentre og transittmottak. Se Helsetjenester for flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente – Tannhelsetjenester.
• Når beboer i mottak får innvilget søknad om tilleggsytelser til tannbehandling. Utgifter til tolk skal inngå i tannlegens kostnadsoverslag. Se mer om prosess for søknad om tilleggsytelser i kapittelet Finansiering – Tannhelsetjenester.