Fylkeskommunen der fengselet har sin beliggenhet, skal sørge for nødvendig tannhelsehjelp til innsatte, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav f (lovdata.no), og bør tilby en orienterende tannhelseundersøkelse ved begynnelsen av fengselsoppholdet.
Innsattes rett til nødvendig tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven er nærmere beskrevet her.
Fylkeskommunens kan organisere tannhelsetilbudet til innsatte slik de selv finner det hensiktsmessig. Innsatte kan derfor motta tannhelsehjelp i eller utenfor fengselet, ut ifra fylkeskommunens organisering. Fylkeskommunen er ansvarlig for tannhelsehjelpen til innsatte, uavhengig av om behandlingen tilbys av fylkeskommunens ansatte eller av privatpraktiserende tannleger som har avtale med fylkeskommunen. Utgifter ved den offentlige tannhelsetjenesten, skal dekkes av fylkeskommunen, jf. tannhelsetjenesteloven § 5-1. Fylkeskommunen skal også dekke reiseutgifter, i samsvar med egne regler.
Det er tannhelsepersonellet ved behandlingsstedet som vurderer hva som nødvendig tannhelsehjelp for den enkelte. Den innsatte har rett til medvirkning og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med ham eller henne, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no). Retten til medvirkning er nærmere beskrevet i Helsedirektoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven, under omtalen av § 3-1.
I Helsedirektoratets veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten beskrives nødvendig tannhelsehjelp blant annet som den informasjon og behandling som skal til for at den enkelte kan oppnå og selv bidra til å opprettholde akseptabel oral helse. Akseptabel oral helse innebærer at den enkelte ikke har smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen, og at vedkommende har tilfredsstillende tyggefunksjon, kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene. På bakgrunn av dette regnes det som god klinisk praksis å planlegge tannhelsebehandlingen i tråd med følgende prioriteringer:
- Akutt behandling etter foreløpig undersøkelse og diagnose
- Undersøkelse, diagnose og diskusjon om behandlingsalternativer
- Informasjon og råd om forebygging av skader i tenner og munnhule
- Begrensning av skadeutvikling og opplæring i egenomsorg
- Behandling av patologiske tilstander i tenner, kjeve og munnhule
- Erstatning av skadet tannsubstans
- Tannkjøttbehandling
- Rotbehandling
- Erstatning av tapte tenner
Hva som er nødvendig tannhelsehjelp, må vurderes konkret i enhver situasjon. Uttrykket nødvendig tannhelsehjelp skal forstås som nødvendig hjelp av forsvarlig standard, basert på en individuell tannhelsefaglig vurdering av den enkeltes behov. Nødvendig tannhelsehjelp tilsvarer uttrykket nødvendig helsehjelp, som gjelder i helse- og omsorgstjenesten. Hva slags tannhelsehjelp fylkeskommunen skal tilby, vil derfor variere fra person til person.
Den offentlige tannhelsetjenesten skal sørge for nødvendig tannhelsehjelp til innsatte, uavhengig av den innsattes oppholdsstatus.
Innsatte kan klage etter tannhelsetjenesteloven § 2-3 (lovdata.no), dersom de ikke mottar den tannhelsehjelpen som de har krav på. Det betyr at innsatte kan klage om de ikke får nødvendig tannhelsehjelp av forsvarlig standard. Fylkeskommunen bestemmer hvem som er første klageinstans. Det er Statsforvalteren som er andre klageinstans. Den enkeltes klagemuligheter etter tannbehandling er omtalt på Helsenorges nettsider.
Pasient- og brukerombudet gir råd og veiledning om ulike deler av helsetjenesten, inkludert den offentlige tannhelsetjenesten. Innsatte kan blant annet få veiledning om rettigheter og informasjon om klagebehandling. Det er mer informasjon om dette på Pasient- og brukerombudets nettsider.