Bakgrunn
Resultater fra flere undersøkelser viser at sykeligheten blant innsatte er høy sammenlignet med befolkningen som helhet. Blant annet er det rapportert at 92 % av domfelte i fengsel hadde en psykisk lidelse og/eller personlighetsforstyrrelse (Cramer, 2014) og at 50-60 % av innsatte hadde rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk ved innsettelsen (Statistisk sentralbyrå, 2015 og Bukten et al., 2016).
Utkast til Nasjonal veileder til lov og forskrift for helse- og omsorgstjenester til innsatte erstatter Nasjonal veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2016), første gang publisert i 2013. Veilederen erstatter også Rundskriv IK-28/89: Rundskriv om tannhelsetjenesten for innsatte i fengsler. Revisjonsarbeidet ble initiert av Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2020.
Formålet med veilederen
Formålet med veilederen er å hjelpe helse- og omsorgstjenestene i arbeidet med å ivareta behovet for helse og omsorgstjenester for innsatte i norske fengsler.
Målgrupper
Veilederen retter seg mot:
- den kommunale helse- og omsorgstjenesten
- kommunens administrative og politiske ledelse
- den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
- helseforetakene.
Veilederen vil også være nyttig for:
- innsatte i fengsel
- pårørende til innsatte
- kriminalomsorgen
- andre som yter tjenester til innsatte
Omfang og avgrensning
Innholdet i veilederen er knyttet opp mot bestemmelsene i lov og forskrift om helse- og omsorgstjenestene. Det gis veiledning om hvordan regelverket skal tolkes og enkelte anbefalinger for hvordan kravene i lov og forskrift kan eller bør følges opp. Det henvises til annet regelverk og andre myndigheter der det er relevant.
Veiledningen inneholder ikke behandlingsanbefalinger. For dette henvises det til andre faglige retningslinjer og veiledere.
Veilederen omhandler ikke helse- og omsorgstjenester til domfelte som soner i overgangsbolig.
Veilederen beskriver kriminalomsorgens ansvar for tilrettelegging slik at helse- og omsorgstjenestene kan gjennomføre sine lovpålagte oppgaver og helsefremmende tiltak. Der det er aktuelt vises det til Kriminalomsorgens retningslinjer.
Begreper som brukes i veilederen
Innsatte i fengsel; omfavner i denne veilederen domfelte og varetekstinnsatte i fengsler med både høyt og lavt sikkerhetsnivå.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten erstatter det tidligere brukte begrepet "fengselshelsetjenesten".
Lege erstatter det tidligere brukte begrepet "fengselslege".
Grad av normering
Grad av normering angis av begrepene "skal", "bør" og "kan":
- Når Helsedirektoratet skriver «skal» er enten innholdet regulert i lov eller forskrift eller anbefalingen/rådet så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
- Når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.
- Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig.
Rettslig betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no).
Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn m.m.
Tilstøtende normerende publikasjoner
Den nasjonale veilederen må ses i sammenheng med andre faglige produkter som har betydning for helse- og omsorgstjenesten. Listen er ikke uttømmende:
- Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne - Sammen om mestring
- Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten
- Nasjonal veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
- Nasjonal faglig retningslinje om behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet
- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
- Tannbehandling til innsatte i fengsler i kriminalomsorgen (temaside)
- Nasjonal veileder. Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Se mer på Dette gjør Helsedirektoratet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger. Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i den nasjonale veilederen.
Utkast til Nasjonal veileder var på høring våren 2023. I etterkant av høringen er utkastet bearbeidet vesentlig. Helsedirektoratet har derfor ønsket å sende utkastet på ny høring for innspill interessenter.
Arbeidsprosess, -form og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet. I innledende faser og underveis i arbeidet har Helsedirektoratet besøkt innsatte, helse- og omsorgstjenestene og Kriminalomsorgen tilknyttet 13 fengsler. Formålet med besøkene har vært å kartlegge behovet for innhold i veilederen.
Fengsler som er besøkt:
- Agder fengsel avdeling Evje – Evje kommune
- Agder fengsel avdeling Froland – Froland kommune
- Bergen fengsel – Bergen kommune
- Bjørgvin fengsel – Bergen kommune
- Bredtveit fengsel – Oslo kommune bydel Bjerke
- Kragerø fengsel – Kragerø kommune
- Oslo fengsel – Oslo kommune bydel Sagene
- Romerike fengsel avdeling ungdomsenhet Øst – Eidsvoll kommune
- Romerike fengsel avdeling Ullersmo – Ullensaker kommune
- Skien fengsel – Skien kommune
- Stavanger fengsel – Stavanger kommune
- Tromsø fengsel – Tromsø kommune
- Ungdomsenhet vest Bjørgvin – Bergen kommune
I tillegg deltok helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune, bydel Sagene og Ullensaker kommune i et arbeidsmøte i 2022.
Kriminalomsorgsdirektoratet har underveis i hele arbeidet spilt inn på områder som berører deres etat.
Prosjektgruppe i Helsedirektoratet
Vigdis Fagerholm (prosjektleder fra 06/2024) seniorrådgiver, avdeling psykisk helse og rus
Stig Nygård (prosjektleder til 06/2024) seniorrådgiver, avdeling psykisk helse og rus
Karina Vigsnæs (11/2023 - 07/2024) seniorrådgiver, avdeling helserett
I tillegg har
Karina Vigsnæs og Mari Mjøs – seniorrådgivere, avdeling helserett gitt juridisk bistand
Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver, avdeling normering gitt metodestøtte
Robert Herland, ekstern konsulent, avd. for IT, seksjon for innholdsutvikling bidratt i publisering av produktet.
Habilitet
Karlegging av habilitet har ikke vært ansett som nødvendig i dette arbeidet, da det ikke har vært oppnevnt en arbeidsgruppe med faste deltakere. Innspill er hentet under besøk i fengsler, der Helsedirektoratet har gjennomført samtaler med innsatte, helse- og omsorgstjenestene og Kriminalomsorgen.
Referanser
Helsedirektoratet (2016) Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (IS-1971. ISBN-nr. 978-82-8081-297-7). Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (1989). Rundskriv om tannhelsetjenesten for innsatte i fengsler. Sosial- og helsedirektoratet (Rundskriv IK-28/89).
Cramer, V. (2014). Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Oslo: Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsel- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus. Hentet fra: https://sifer.no/wp-content/uploads/2019/08/Forekomst_av_psykiske_lidelser_hos_domfelte_i_norske_fengsler.pdf
Statistisk sentralbyrå, 2015. Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning (SSB rapporter 2015/47): Oslo-Kongsvinger. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/innsattes-levekar-2014
Bukten A., Stavseth, MR., Skurtveit, S., Kunøe, N., Lobmaier, P., Lund, IO., Clausen, T. Rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsel. (Rapport 2/2016). Senter for rus- og avhengighetsmedisin (SERAF). Universitetet i Oslo. Hentet fra: seraf-rapport-nr-2-2016-rusmiddelbruk-og-helsesituasjon-blant-innsatte.pdf (uio.no)