§ 6. Inneklima
Godt inneklima i barnehagen og på skolen har betydning for helse og trivsel hos barn og elever. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet utga i 2016 oppdatert kunnskapsgrunnlag om helsemessig betydning av inneklima i skoler og barnehager, se rapporten Inneklima i skoler og barnehager. Helsemessig betydning for barn og unge (fhi.no).
Inneklimaet i barnehager og skoler skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomheten må sikre at inneklima som helhet er forsvarlig. Flere negative miljøfaktorer kan samlet gi større risiko for negative konsekvenser for helse og trivsel enn enkeltfaktorer hver for seg. Dersom forhold knyttet til enkeltfaktorer i miljøet avviker fra faglige normer, må virksomheten kunne dokumentere at det fysiske miljøet likevel er tilfredsstillende, se § 4 Helsemessig tilfredsstillende virksomhet.
Faglige normer for inneklima følger av Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer – 2015 (fhi.no).
Virksomheten skal ha internkontroll for å sikre at kravene til helsemessig tilfredsstillende inneklima til enhver tid er oppfylt, jfr. § 18.
Virksomheten skal også ha en oppdatert og langsiktig vedlikeholdsplan som sikrer at virksomhetens lokaler vedlikeholdes på en helsemessig tilfredsstillende måte, jfr. § 16.
Temperatur
Temperaturen bør ligge mellom 19–26 °C, med anbefaling om mellom 20–24 °C om vinteren og 23–26°C om sommeren Lufttemperaturen må, i tillegg til å tilpasses sesong, tilpasses barnas alder, bekledning og aktivitetsnivået i lokalene.
Lufttemperatur kan påvirke helse og trivsel, samt arbeidsprestasjoner. Høy temperatur kan føre til tretthet, dårlig konsentrasjon, tørrhet i hud og slimhinner, luftveisirritasjon og hodepine. Avkjøling og kald trekk kan føre til muskelspenninger og uro.
Utfordringer med temperaturforhold skyldes ofte manglende eller dårlig fungerende varmeanlegg, mangelfull isolasjon, trekk, manglende solavskjerming og/eller kalde gulv.
Luftfuktighet
Variasjoner i luftfuktighet tolereres godt av mennesker, og under normale forhold har variasjoner i luftens fuktighet innenfor 20–60 % relativ luftfuktighet liten innflytelse på inneklimaet.
For høy luftfuktighet kan bidra til problemer med lukt, mugg og bygningsskader.
Tørr luft kan gi seg utslag i tørre øyne og svelg og har sammenheng med faktorer som lav luftfuktighet og enkelte innendørs luftforurensninger som for eksempel partikkelforurensning.
Fukt og mugg
Utfordringer med fukt og mugg kan blant annet skyldes lekkasjer, skader på fuktsperre eller mangelfull drenering eller isolasjon. For høy luftfuktighet kan også bidra til problemer med lukt, muggvekst og bygningsskader.
Fukt og mugg kan observeres visuelt og luktes. Ved påvisning av fuktskader og muggskader innendørs er det viktig å sørge for at problemene raskt utbedres.
Fuktproblemer og mikrobiologisk forurensning innendørs kan ha uønskede helsemessige konsekvenser i form av forverring av luftveissykdommer/allergi. Det er også antydet en mulig kobling mellom muggsoppeksponering tidlig i livet og utvikling av astma blant sårbare grupper.
Trekk
Trekk er luftbevegelse som gir sjenerende avkjøling av kroppen. Dersom lufthastigheten overstiger 0,15 m/s i oppholdssonen kan dette gi trekkfølelse.
Kald trekk kan føre til muskelspenninger og uro. Trekk kan komme fra ventilasjonsanlegg, dårlig isolerte vinduer eller dører. I eldre bygninger bør effektive varmekilder plasseres under vinduene for å motvirke at luft avkjøles av kalde vindusflater og gir trekk langs gulvet.
Luftkvalitet
God inneluft skal kunne beskrives som frisk og behagelig, ikke «tung og irriterende». Dårlig luftkvalitet kan gi tretthet, hodepine og påvirke konsentrasjon og læring. Mangelfull ventilasjon kan irritere luftveiene og øke smitteoverføring av noen mikroorganismer som smitter via luft.
Karbondioksid (CO2) bør ikke overskride 1000 ppm CO2 i oppholdsrom.
Tilfredsstillende ventilasjon vil gi konsentrasjoner under normverdien på 1000 ppm. For å finne ut om ventilasjonen er tilstrekkelig, kan karbondioksid (CO2) konsentrasjonen i inneluften måles.
Høyt innhold av CO2 skyldes mangelfull ventilasjon i forhold til antall personer i lokalene og aktivitetsnivå.
Andre årsaker til dårlig luftkvalitet kan være mangelfullt renhold, bruk av støvsamlende materialer, fukt, støv for eksempel fra klær og sko som tas med inn, forurensning i uteluften, høy temperatur eller allergener fra dyr.
Det bør utvises varsomhet ved bruk av heldekkende teppegulv i permanente oppholdsrom i skoler og barnehager, med mindre særskilte behov gjør at teppegulv er å foretrekke. Ved valg av gulvmaterialer bør det også tas hensyn til behov for renhold og innvirkning på akustiske forhold. Se egne bestemmelser om rengjøring, jfr. § 12 og lydforhold, jfr. § 8. Sammenlignet med glatte gulv krever teppegulv mer omfattende renhold med høyere økonomiske kostnader.
Giftige og helseskadelige stoffer
Eksempler på giftige og helseskadelige stoffer som kan påvirke inneklimaet kan være avgassing fra bygningsmaterialer, forekomst av asbestholdige materialer, kjemiske skadedyrmidler, rengjøringsmidler og utendørs luftforurensning som trekkes inn gjennom luftinntaket. Ved nybygg er det viktig at materialer har tørket ut, og at lokalene er rengjort slik at støv dannet i byggeprosessen er fjernet.
De mulige helsefarene ved en eksponering for asbest kan være alvorlige, og denne type problematikk må derfor tas på alvor. Virksomheter som skal utføre rivings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid av asbestholdig materiale, skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet, jfr. forskrift om utførelse av arbeid § 4-3 (lovdata.no).
Se veiledning om asbest på arbeidstilsynet.no og kapittel 8 om asbest i Anbefalte faglige normer for inneklima (fhi.no).
Stråling
Radon er en luktfri og usynlig gass som kommer fra grunnen og varierer etter geologiske forhold. Eksponering for radon gir økt risiko for lungekreft. Strålevernforskriften (lovdata.no) stiller krav til radonnivået i barnehager og skoler. Alle barnehager og skoler skal ha så lave radonnivåer som det er praktisk mulig å få til. Tiltak for å redusere radonnivået skal alltid gjennomføres dersom nivået er over 100 Bq/m3. Grenseverdien (maksimumsgrensen) på 200 Bq/m3 skal ikke overstiges.
Radonnivået skal måles og dokumenteres. Det finnes en egen måleprosedyre for måling av radon i skoler og barnehager. Etter at det er gjennomført tiltak for å redusere radon, må det måles på nytt for å kontrollere at tiltakene har tilstrekkelig effekt. Se veiledning om radon i skoler og barnehager (dsa.no). Radonnivåene kan endres over tid og radon må derfor måles regelmessig. Se veileder i tilsyn med om radon i skoler, barnehager og utleieboliger.
Stråling fra elektromagnetiske felt (EMF) skal holdes så lavt som praktisk mulig. For veiledning om elektromagnetiske felt, se nettsidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Oppsummering
Faktorer | Faglige normer |
|---|---|
Temperatur | Mellom 19–26 °C. |
Luftkvalitet | Karbondioksydnivå (CO2) bør ikke overskride 1000 ppm CO2. |
Lufthastighet | 0,15 m/s målt som middelhastighet over 3 minutter i oppholdsrom skal ikke overskrides. |
Fukt | Fukt og råteskader og/eller synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. |
Radon | Så lave nivåer som praktisk mulig å få til i skoler og barnehager. Lavest mulig verdi anbefales for skoler og barnehager. Tiltaksgrense: 100 Bq/m³. Maksimumsgrensen er 200 Bq/m³. |
Stråling | Holdes så lavt som praktisk mulig eller som god praksis tilsier. |