§ 4. Helsemessig tilfredsstillende virksomhet
Virksomheten må sikre at miljøet som helhet er forsvarlig og følge med på, og rette opp i, forhold som ikke er helsemessig tilfredsstillende Kravet til helsemessig tilfredsstillende drift er en rettslig standard, som betyr at bestemmelsen viser til faglige normer som gjelder på det aktuelle området, for eksempel Anbefalte faglige normer for inneklima, Folkehelseinstituttets rapport 2015:1 (fhi.no) og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen.
For barn og elevers helse og trivsel er miljøet som helhet viktig. Flere negative miljøfaktorer kan samlet gi større risiko for negative konsekvenser for helse og trivsel enn enkeltfaktorer hver for seg. Kravet til forsvarlig miljø knyttes til virkningen av miljøet på alle barn og elevers helse, trivsel, lek og læring.
Virksomheten kan oppfylle kravene i forskriften på ulike måter. Avbøtende tiltak kan bidra til at kravene i forskrift er oppfylt, selv om faglige normer avvikes. Dersom forhold knyttet til enkeltfaktorer i miljøet avviker fra faglige normer, må virksomheten kunne dokumentere at miljøet likevel er forsvarlig.
Utformingen av lokaler og uteområder må også ivareta de konkrete kravene til miljø og helse i forskriftens kapittel 2. Utformingen må vurderes konkret, og vil avhenge av type virksomhet.
Fysisk aktivitet og hvile
Lokaler og uteområder skal utformes slik at de dekker behov for helsefremmende og allsidige aktiviteter, men også rolige aktiviteter og hvile. For virksomheter som tar imot barn med behov for søvn må det tilrettelegges for søvn enten innendørs eller utendørs.
Alle barn og elever anbefales å være regelmessig og tilstrekkelig aktive, og redusere stillesitting og tiden i ro, i henhold til Helsedirektoratets faglige råd om fysisk aktivitet og stillesitting. Det følger blant annet av rådene at:
- alle bør gis sikre og like muligheter til å delta i fysisk aktivitet
- regelmessige økter med aktivitet i løpet av barnehage og skoledagen er viktig for å redusere tiden i ro og å skape balanse mellom stillesitting og fysisk aktivitet
- tid i ro kan være aktiviteter der man sitter eller ligger i våken tilstand, og beveger seg i liten grad
- spesiell oppmerksomhet bør rettes mot passiv skjermtid, men begrensinger av skjermtid bør ikke gå ut over pedagogisk bruk av digitale læremidler til skolearbeid
Behovene til barn og elever med funksjonsnedsettelse skal ivaretas
Virksomhetens lokaler og uteområder skal fremme helse, trivsel, lek og læring for alle barna. Lokalene og uteområdene må utformes og tilrettelegges på en slik måte at de kan brukes av alle elever og barn, uavhengig av funksjonsevne.
Nye barnehager og skoler eller barnehager og skoler som renoveres skal være universelt utformet. Eksisterende barnehager og skoler bør starte arbeidet med tilrettelegging av både av ute- og inneområdene så snart de blir kjent med at et barn med funksjonsnedsettelse skal starte.
En funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- eller lungesykdommer jfr Barne- og familiedirektoratets (Bufdir) oversikt over begreper om funksjonsnedsettelse.
Se ellers:
- Utdanningsdirektoratets veiledning om universell utforming av barnehage- og skolebygg (udir.no)
- Bufdirs informasjon om universell utforming A-B-C (bufdir.no)
- Universell Utforming AS' veileder om universell utforming av uteområder (PDF, universellutforming.no)
Utforming av uteområder
Det er viktig med god tilgang til uteområder med variert innhold og funksjoner tilpasset alle, ulike aldersgrupper og funksjonsnivåer. Barn og elever oppholder seg store deler av dagen i barnehagen eller på skolen, og en god del av aktiviteten foregår ute. Uteområdene er et fristed og en arena for lek, fysisk aktivitet og motorisk utvikling. God utforming av uteområdene kan bidra til å motvirke inaktivitet og stillesitting og dermed også til å bedre barns og elevers helse. Siden barnehager og skoler er arenaer som treffer de fleste barn og unge kan gode uteområder bidra til å redusere sosial ulikhet i helse.
Uteområder i barnehager og skoler fungerer i mange tilfeller også som møteplass og arenaer for lek og aktivitet i nærmiljøet, noe som bør tas hensyn til i vurderingen av utformingen av uteområdet.
Byggteknisk forskrift § 8-3 (lovdata.no) regulerer krav til uteoppholdsareal ved oppføring av bygninger. Byggteknisk forskrift stiller krav om følgende:
- Uteoppholdsarealer skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper.
- Uteoppholdsarealer skal plasseres og utformes slik at det oppnås god kvalitet med hensyn til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning.
- Uteoppholdsarealer skal utformes slik at personer ikke utsettes for farer, herunder
- lekearealer skal avskjermes mot trafikk.
- nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges.
- sikring av eventuelle basseng, brønn eller lignende.
- Krav om universell utforming.
I planleggingen av uteområder, herunder valg av beliggenhet (se § 5) for barnehager og skoler bør det også tas hensyn til:
- Naturelementer og variert terreng
- Uteområdet bør omfatte naturområder eller naturelementer, som viktige bidrag for rekreasjon, allsidig aktivitet, lek og læring. Vegetasjon er viktig for å ivareta skygge og motvirke helseskadelig UV-stråling, og kan også bidra til å dempe støy og absorbere luftforurensning.
- Mangfoldig bruk og tilgjengelighet for alle
- Uteområdene bør invitere til samhandling, fysisk og sosial aktivitet, rekreasjon og hvile med varierte funksjoner tilpasset alle.
- Uteområdene bør stimulere til varierte egenorganiserte og organiserte aktiviteter for alle, herunder ulike aldersgrupper og funksjonsnivå.
- Uteområdene må være utformet slik at de sikrer tilgjengelighet for alle.
- Trafikksikre omgivelser
- Sørge for trafikksikre omgivelser og trygg adkomst.
- Hjertesone er et samarbeid mellom mange aktører som alle ønsker å fremme barns trygghet, sikkerhet og helse på skoleveien, se Hjertesone – tryggere skolevei hos Trygg Trafikk.
Innendørs arealnormer for skoler
Hva som er tilstrekkelig innendørs areal, må vurderes konkret. Det må tas hensyn til rommenes utforming, møblering og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal kunne legge til rette for varierte arbeidsformer og nødvendig utstyr til undervisning.
Klasserom/hovedrom bør være 2,5 kvadratmeter pr. elev, med mindre klassen disponerer tilleggsarealer i nærheten av klasserommet/hovedrommet. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen pr. elev, se veiledning fra Arbeidstilsynet. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, kan klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 kvadratmeter pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som for eksempel formidlingsrom og auditorier) være høyere enn normen på 2 kvadratmeter pr. elev tilsier.
Utendørs arealnormer for skoler
Forskriften stiller krav til utformingen av uteområder. Kravet til helsefremmende uteområder forutsetter at uteområdet har en viss størrelse for å få plass til kvaliteter i utformingen, som naturelementer, variert terreng m.v. for å sikre mangfoldig bruk og forhindre slitasje. Gjeldende anbefaling er 50 m2 per barn.
Utendørs arealnormer for skoler, utforming av uteområder og bruk av kompenserende tiltak i barnehager og skoler er under revisjon og vurderes på bakgrunn av oppdatert kunnskapsgrunnlag. Les mer under metode og prosess.
Arealnormer i barnehager
Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, og som samtidig er trygge for barn i ulike aldersgrupper. Uteområdene må derfor være egnet, både i utforming og størrelse, for variert lek og utfoldelse under trygge forhold.
Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer (ca. 5,3 kvadratmeter) per barn under tre år. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Normen har Kunnskapsdepartementet gitt i rundskriv F-08-06 Barnehageloven med forskrifter og Kunnskapsdepartementets merknader (udir.no).
Uteområdet bør minst være seks ganger så stort som innearealene. Det vil si ca. 24 kvadratmeter for barn over 3 år og 33 kvadratmeter under 3 år. Det er områder for barns lek som inkluderes. Områder til for eksempel boder/skur for oppbevaring av leker og sykkelstativ kommer i tillegg. Det må samtidig være mulighet for barn å sove ute uten at det kommer i konflikt med barn som leker.
Kunnskapsdepartementet har utarbeidet Veiledning for utforming av barnehagens utearealer (regjeringen.no).
Særlig om sol og skyggeforhold
Ultrafiolett stråling fra sola kan gi oss betydelige helseskader, og hudkreft er den mest alvorlige. Denne kreftformen kan forebygges, likevel får stadig flere mennesker hudkreft. Solforbrenninger, spesielt i barneårene, kan øke risikoen for å få hudkreft senere i livet. Les om sol og solarium (dsa.no). Uteområdene bør derfor ha både sol- og skyggesteder. I tillegg bør det innføres tiltak som forebygger for mye UV-eksponering for barna.
Se veiledning fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om tiltak: Solbeskyttelse i skoler og barnehager (dsa.no).
Særlig om utendørs luftforurensing
Grenseverdier for utendørs luftkvalitet er forskriftsfestet i forurensningsforskriften del 3 (lovdata.no) om lokal luftkvalitet. I vurdering av utendørs luftforurensning kan luftkvalitetskriteriene (fhi.no) benyttes. Disse er beskrevet for en rekke komponenter, og er satt slik at de skal beskytte de fleste, også sårbare barn, mot negative helseeffekter.
Barnehager og skoler i områder med mulig eller kjent risiko for moderat til svært høy luftforurensning bør vurdere rutiner for å følge med på varslingstjenesten for lokal luftkvalitet (miljodirektoratet.no), som del av virksomhetens internkontroll. Varslingstjenesten oppdateres daglig og inneholder blant annet råd og veiledning for kommuner i arbeidet med lokal luftkvalitet. Det er knyttet helseråd til de ulike forurensningsklassene, og det gis spesifikke helseråd for barn og spesielt barn i sårbare grupper.
Mer veiledning om utendørs luftforurensning kan finnes på Miljødirektoratets nettsider om luftkvalitet (miljodirektoratet.no).
Tobakksbruk
Tobakksbruk er forbudt i barnehagers og skolers lokaler og på uteområdene jf tobakkskadelovens §§ 26 og 27 (lovdata.no). Ansatte i barnehager og skoler kan ikke bruke tobakk når de er på jobb. Elever ved grunnskoler og videregående skoler skal være tobakksfrie i skoletiden.