§ 15. Godkjenning av virksomhet
Virksomheter som omfattes av forskriften må søke kommunen om godkjenning før oppstart
Virksomheter må søke kommunen om godkjenning før oppstart.
Formålet med godkjenningen er å:
- bidra til å sikre at virksomheten oppfyller kravene i forskriften
- bidra til å sikre at barna og elevenes miljø ivaretas og vurderes ved planlegging, etablering og ved endringer av drift
- legge til rette for råd og veiledning fra kommunen i søknadsprosessen og under driften
Virksomhetens eier har ansvar for at det søkes om godkjenning av tiltak til kommunen og at virksomheten oppfyller alle forskriftens bestemmelser ved oppstart. Virksomhetens eier kan delegere ansvar for søknadsprosessen.
Kommunen må vurdere om virksomheten har sannsynliggjort at driften vil være i samsvar med kravene i forskriften. Dersom kommunen vurderer at virksomheten ikke har sannsynliggjort at driften vil være i samsvar med de kravene forskriften stiller, skal søknad om godkjenning avslås. Det er ikke anledning til å gi midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår om at krav i forskriften oppfylles på et senere tidspunkt. Kommunens avgjørelse om godkjenning er et enkeltvedtak jfr. forvaltningsloven § 2 (lovdata.no).
Etter oppstart vil virksomheten følges opp av kommunen gjennom tilsyn jfr. §19. Godkjenningen kan ikke trekkes tilbake med hjemmel i denne forskriften, men kan omgjøres etter alminnelige forvaltningsrettslige regler.
Virksomheten må søke ved plan for etablering, utvidelse eller endring
Søknad om godkjenning skal legges frem for kommunen når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring.
Virksomheten må søke kommunen om godkjenning ved planlegging av:
- ny virksomhet, enten nytt bygg eller ny eier
- nytt tilbygg til eksisterende virksomhet
- renovering av eksisterende virksomhet
- bruk av lokaler som ikke er godkjent
- driftsmessige endringer
- bruk av erstatningslokaler eller andre midlertidige lokaler
Mindre tiltak vil ikke nødvendigvis omfattes av godkjenningsplikten. Det må være forholdsmessighet mellom godkjenningens omfang og helsegevinsten man oppnår gjennom godkjenningen. I lys av forskriftens formål vil endringer som kan ha betydning for barn og elevers miljø omfattes av godkjenningsplikten.
Kommunen skal gi råd og veiledning om kravene i forskriften, søknadsprosessen og hva som skal til for at godkjenning kan gis.
Tidlig involvering av kommunens godkjenningsmyndighet sørger for at forhold som ikke er i tråd med forskriften avdekkes og rettes opp så tidlig som mulig, og før byggingen/endringen starter. På planstadiet blir det tatt valg om fysiske- og driftsmessige forhold som kan ha betydning for barn og elevers miljø, som kan være vanskelig og kostbart å endre i ettertid. Det kan for eksempel være beliggenhet, størrelse på uteoppholdsareal, utforming av selve bygget og dagslysforhold.
Søknadens innhold
En godkjenningssøknad skal inneholde dokumentasjon om hvordan virksomheten skal etableres, bygges og drives i samsvar med forskriften. Innhold i en godkjenningssøknad og type dokumentasjon som må legges frem i en søknadsprosess, avhenger av type tiltak.
Kommunen må vurdere konkret hva slags dokumentasjon som er nødvendig for å sannsynliggjøre at driften vil være i samsvar med regelverket.
Eksempler på punkter en søknad kan inneholde, avhengig av hva søknaden gjelder:
- virksomhetens navn og type virksomhet (for eksempel skole, barnehage, SFO, dagmamma)
- kontaktinformasjon (adresse, skoleeier, byggeier, leder)
- hva søknaden gjelder / beskrivelse av tiltaket
- tidspunkt for planlagt oppstart
- beskrivelse av internkontrollsystem etter § 18, herunder beskrivelse av rutiner som er etablert eller plan for etablering av rutiner
- byggeår og hva som er gjort av evt. tidligere rehabiliteringer eller utvidelser
- antall barn eller elever virksomheten planlegges for
- antall ansatte/årsverk
- beskrivelse eller dokumentasjon av hvordan virksomhetens lokaler og uteområder er utformet, herunder
- tegninger av innendørs og utendørs areal som viser med inndeling av soner/rom, funksjoner og størrelse
- angivelse av netto innendørs og utendørs oppholdsareal med beskrivelse av eventuelle tilleggsarealer
- beskrivelse av planlagt universell utforming
- beskrivelse av beliggenhet
Ved søknader om etablering av nye barnehager og skoler bør søknaden som hovedregel inneholde alle punktene over.
Kommunens godkjenningsmyndighet må vurdere om det skal gjennomføres befaring før oppstart. Det stilles ikke krav til befaring fra kommunen for at godkjenning kan gis, men befaring kan være nødvendig for å kunne vurdere om det er sannsynlig at virksomheten vil ha en helsemessig tilfredsstillende drift og et forsvarlig fysisk miljø.
Planer og rutiner som må være etablert før oppstart
Planer og rutiner som er nødvendig for å sikre at kravene i forskriften kapittel 2 er oppfylt, må være etablert før oppstart av virksomheten.
Innholdet i planer og rutiner kan videreutvikles etter at godkjenning er gitt og oppstart er i gang, slik at det kan gjøres tilpasninger til driften og når barn og elever, i tillegg til ansatte, kan involveres.
Søknadsprosessen
Søknadsprosessen vil avhenge av tiltaket det søkes om. For nye tiltak som også er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, er det hensiktsmessig å legge opp godkjenningen i to trinn.
Trinn 1
Søknad om godkjenning bør legges frem for godkjenningsmyndighet når tiltaket skal planlegges, senest samtidig med søknad om rammetillatelse til plan og bygningsmyndigheten. Søknad vil utløse en tilbakemelding fra kommunen som plikter å veilede søker om hva som skal til for at godkjenning før oppstart kan gis. En veiledende tilbakemelding på søknaden fra kommunen er ikke et enkeltvedtak. Det vises til forvaltningslovens regler om hva som er å anse som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2.
Trinn 2
Når tiltaket er oppført, må søker sannsynliggjøre at planlagte driftsmessige forhold vil være i samsvar med forskriftens krav.
Det kan være forhold som av ulike grunner ikke kan dokumenteres ved godkjenningstidspunktet. Et eksempel er radon som kun kan måles i vinterhalvåret. Det samme vil gjelde målinger av f. eks romakustikk og etterklangstid.
Måleresultater må i slike tilfeller dokumenteres i etterkant av godkjenning.
Virksomheter skal følges opp med tilsyn fra kommunen. Informasjon fra søknadsbehandlingen om forhold som ikke er mulig å dokumentere på søknadstidspunktet, bør tas inn i kommunens planlegging av tilsyn og kan ha betydning for hvor raskt et tilsyn bør gjennomføres og forholdene følges opp. Se veiledning om risikobasert tilsyn.
Hva som skal godkjennes
Det er tiltaket det søkes om som skal vurderes i forbindelse med kravet til godkjenning før oppstart.
Dersom godkjenningen gjelder påbygg eller utvidelse av lokalene, er det i utgangspunktet selve påbygget eller utvidelsen som skal godkjennes. I vurderingen av søknaden om påbygg eller utvidelse må det imidlertid vurderes om tiltaket vil påvirke overholdelsen av forskriftens krav ved eksisterende lokaler eller uteområder. Det kan for eksempel være et tilbygg som tar areal fra eksisterende uteoppholdsareal. I slike tilfeller må også eksisterende lokaler eller områder godkjennes.
Konsekvenser av manglende godkjenning
Manglende godkjenning kan ha ulike årsaker, enten at virksomheten ikke har søkt, fått avslag på søknad om godkjenning eller kravene ikke er oppfylt og forutsetningene for å oppnå godkjenning ikke foreligger.
Godkjenningen skal foreligge før oppstart. Dersom kommunen vurderer at virksomheten ikke har sannsynliggjort at driften vil være i samsvar med de kravene forskriften stiller, skal søknad om godkjenning avslås. Avslag om godkjenning er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jfr. forvaltningsloven § 2. At en virksomhet ikke får godkjenning betyr ikke nødvendigvis at den ikke kan starte opp eller drives videre, men manglende godkjenning innebærer at virksomheten må bli fulgt opp av godkjennings- og tilsynsmyndigheten i kommunen, med sikte på godkjenning. Kommunes oppfølging kan gjøres gjennom råd og veiledning eller tilsyn, avhengig av hva som er nødvendig og hensiktsmessig i den konkrete situasjonen.
Kommunen kan kreve virksomheten stanset etter folkehelseloven § 10 tredje ledd dersom godkjenning ikke foreligger. Stansing etter folkehelseloven § 10 tredje ledd kan bare kreves dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare som unngås.
Kommunen kan bruke virkemidler etter folkehelseloven kapittel 3 (lovdata.no), for eksempel retting og tvangsmulkt, både for å oppnå godkjenning og sørge for at virksomheten drives i tråd med forskriftens bestemmelser. Dersom det vurderes at det er forhold ved virksomheten som utgjør en overhengende fare for helseskade skal kommunen stanse virksomheten etter folkehelseloven § 16.
Forholdet til andre godkjenningsordninger
Godkjenningen etter denne forskriften gjelder i tillegg til flere andre godkjenningsordninger som virksomheten må forholde seg til. Godkjenningsordningene har ulike formål og dekker ulike aspekter ved virksomhetene. Der kommunen er godkjenningsmyndighet for flere ordninger, bør kommunen samordne de ulike godkjenningene internt.
Plan og bygningslovens bestemmelser om byggesaksbehandlingen har som formål å sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak, og at det enkelte tiltak utføres forsvarlig, jfr. plbl. § 1 tredje ledd. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) stiller blant annet krav til inneklima og helse (kap. 13) og ytre miljø (Kap. 9). Formålet med kravene i byggteknisk forskrift er å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.
Barnehageloven § 6 hjemler plikt om å søke godkjenning som barnehage. Virkeområdet etter barnehageloven er noe snevrere enn etter forskrift om miljø og helse i barnehager og skoler mv. Etter barnehageloven må for eksempel ikke dagmammavirksomheter godkjennes. Bakgrunnen for dette har sammenheng med formålene bak de ulike regelverkene. Godkjenning etter barnehageloven må også foreligge før oppstart. Kommunen kan ved godkjenningen etter barnehageloven sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid.
Kommunen avgjør søknader om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet ut fra formål og innhold, jf. barnehageloven § 14. Kommunen bør samordne sin behandling av søknader etter de to regelverkene der det er hensiktsmessig.
Opplæringsloven har ingen godkjenningsplikt.
Privatskoleloven stiller krav om godkjenning av skoleanlegg for frittstående grunn- og videregående skoler godkjent etter denne loven, se § 2-4. Statsforvalter er godkjenningsmyndighet. Etter lovens ordlyd er det departementet som skal godkjenne skoleanlegg. Denne myndigheten er delegert til statsforvalteren.
Arbeidsmiljøloven § 18-9 stiller krav til at tiltak som gjelder oppføring av bygning eller utførelse av bygningsmessige arbeid krever samtykke fra Arbeidstilsynet på forhånd. Formålet med kravet om forhåndssamtykke er å sikre at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas på en forsvarlig måte, og kan ha betydning for kommunens behandling av sak etter plan- og bygningsloven.