Utgangspunktet for alle kommunale helse- og omsorgstjenester er frivillighet. Når en person har behov for tjenester fra kommunen, og over tid takker nei til hjelp, kan personens rett til selvbestemmelse komme i konflikt med kommunens plikt til forsvarlig og omsorgsfull hjelp.
Når slike problemstillinger oppstår, må kommunen sørge for arenaer for etisk refleksjon og tverrfaglige drøftinger. Personen selv, eventuelt nærmeste pårørende, fastlegen og andre involverte må inviteres inn i samtalene. Pårørende og tjenesteytere som har god kjennskap til personen fra tidligere kan bistå med erfaringer.
Virksomhetsleder må sørge for at tjenesten undersøker mulige grunner til at personen takker nei til hjelp fra det offentlige. Aktuelle spørsmål er:
- Hvorfor avviser tjenestemottaker bistanden?
- Reagerer tjenestemottakeren negativt på noen eller noe i forbindelse med tjenesteytingen?
- Viser vedkommende tegn på mistrivsel eller sykdom som kan forklare motstanden?
- Hva er viktig for personen og blir det tatt hensyn til?
- Er det mulig å komme i dialog med tjenestemottaker og reflektere over livssituasjonen?
- Har tjenestemottaker ønsker om annen type bistand enn det som tilbys?
- Har tjenestemottaker fått tilstrekkelig informasjon, og er denne forstått?
- Forstår tjenestemottakeren konsekvensene av å avvise bistanden?
Virksomhetsleder må sørge for at det gjøres en vurdering av samtykkekompetansen til tjenestemottakeren, og begrunne vurderingen.
Virksomhetsleder må sørge for at tjenesten kartlegger konsekvenser og risiko ved å ikke yte tjenester til personen. Aktuelle spørsmål:
- Hva er konsekvenser av manglende bistand?
- Hvilke tiltak kan begrense konsekvensene?
- Hva er sannsynligheten for at tjenestemottaker fortsetter å avvise bistanden i fremtiden?
Videre må virksomhetsleder sørge for at tjenesten og de involverte drøfter løsninger basert på funn fra kartlegginger og vurderinger av risiko, og samtykkekompetanse. Aktuelle spørsmål er:
- Hvor akutt er situasjonen? Hvor stor er faren for helsesvikt eller straffbare handlinger?
- Hvor stort er behovet for helsehjelp?
- Hva er de sosiale konsekvensene av at tjenestemottakeren avviser hjelp?
- Hva er de involverte omforent om, og hva er uenighetene?
- Hvordan gi bistand på en måte som tjenestemottaker kan akseptere?
- Hvordan samhandle med personen om formålet og utforming av bistanden?
- Hvem har tjenestemottaker tillit til og hva kan være tillitsskapende tiltak?
- Skal vedtaket avsluttes?
Hvem som skal følge opp tiltak, samt når og hvordan, må dokumenteres.
Hvis det ikke er mulig å yte tjenester basert på frivillighet, og personen som følge av dette kan bli påført vesentlig skade, skal det vurderes tiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven loven kapittel 9. Hvis det er helsehjelp som personen motsetter seg, og personen mangler samtykkekompetanse i det aktuelle spørsmålet, må det vurderes om helsehjelp skal ytes etter reglene i pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4A.