De fleste kommuner og habiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten skiller organisatorisk mellom tjenester til barn og voksne med overgang ved 18 år. For mange ungdommer med utviklingshemming og familiene kan overgangen til status som voksen, med nye tjenester og nye tjenesteytere, være utfordrende.
Kommunen må starte planlegging av overgangen i god tid. Jo større behov for assistanse, helsehjelp og bistand ungdommen har, jo tidligere bør man starte planleggingen. Mangel på planlegging kan gi store konsekvenser for den det gjelder, som for eksempel utvikling av atferdsproblemer, psykiske problemer, rusproblemer, overvekt mm.
Planleggingen må skje i samarbeid med ungdommen, foreldrene, fastlegen, avlastningstilbudet, private tjenesteytere og andre aktuelle aktører. Habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten bør delta ved behov. Ungdommen og foreldrene må få veiledning om regler for informasjon, taushetsplikt og tjenesteyteres opplysningsplikt ved ulike alderstrinn.
Sentrale temaer for kartlegging, planlegging, ansvar- og kompetanseoverføring mellom tjenestene er:
- mestring og selvstendighet i dagliglivets gjøremål (ADL) og behov for beslutningsstøtte
- behov for assistanse og praktisk bistand
- helseoppfølging og medikamentelle behov
- vennskap og etablerte relasjoner med jevnaldrende
- pubertet, kropp, kjønnsidentitet og seksualitet
- alkohol og rusmidler
- psykisk helse og eventuelt forebygging av utfordrende atferd
- overgang fra skole til jobb/VTA/sysselsetting/dagaktivitetstilbud
- treningsprogrammer
- hjelpemidler inkludert ASK og velferdsteknologi
- økonomi, vergeordningen
- forberedelser til mestring i ny bolig ved flytting fra foreldrehjem
- hvordan bli kjent med og trygg på nye tjenesteytere