Situasjonen for søsken til barn med nedsatt funksjonsevne og utviklingshemming kan være krevende. Foreldrene har ofte tyngende omsorgsoppgaver over mange år. Søsken kan oppleve at bror eller søster har utfordrende atferd, er alvorlig syk, eller dør. Det kan være vanskelig for foreldrene å dekke søskens behov for voksenkontakt, støtte, samtaler og informasjon.
Både spesialisthelsetjenesten og kommunen skal bidra til at mindreårige søsken som er pårørende følges opp med tilpasset informasjon og støtte. Spesialisthelsetjenesten er pålagt å ha barneansvarlig personell. Kommunen skal også ha systemer som sikrer tilbud om oppfølging. Arbeidet kan organiseres på ulike måter, for eksempel ved å opprette barneansvarlig personell eller ved å legge ansvar og kompetanse til familiesentre, familiekoordinatorer eller liknende.
Behandlere i spesialisthelsetjenesten, fastlegen og andre som møter familien må sørge for at søskens behov for informasjon og oppfølging etterspørres. Foreldrene må få tilstrekkelig informasjon slik at de kan svare på søskens spørsmål om diagnose og det som skjer med bror eller søster. Foreldrene må få tilbud om veiledning og informasjon om aktuelle støttetiltak for søsken. Ved å styrke kommunikasjonen mellom foreldre og barn kan man forebygge utfordringer.
Temaer i samtaler med foreldre kan være:
- utfordringer i familien knyttet til funksjonsnedsettelser og utviklingshemming
- vanlige reaksjoner og følelser hos søsken i ulike aldersgrupper
- å sette ord på vanskelige følelser som sjalusi
- skjerming av søsken ved utfordrende atferd
- behov for støtte og avlastning for foreldrene
- behov for tiltak for søsken
- informasjonsmateriell og tips om gode kilder til kvalitetssikret kunnskap
Tiltak for søsken kan være:
- egen samtale med helsepersonell
- lærings- og mestringsstøtte for søsken, individuelt eller i gruppe
- søskengrupper i regi av kommunen, på tvers av kommuner eller i regi av organisasjoner