Å føre motorvogn stiller store krav til bl.a. dømmekraft og konsentrasjonsevne. Selv om en psykisk utviklingshemmet gjennom praktisk trening kan bestå en teoretisk og praktisk prøve under tilnærmet ordinære betingelser, er det ikke sikkert at funksjonsevnen er tilstrekkelig i mer krevende situasjoner.
Avgjørelsen om hvorvidt det kan gis førerett skal baseres på en grundig spesialistvurdering, eventuelt med nevropsykologisk undersøkelse. Relevant spesialist vil som regel være lege tilknyttet rehabiliteringsteam. Vurderingen skal inkludere rehabiliteringsteamets tverrfaglige kompetanse.
Spesialisten skal også være oppmerksom på tilleggslidelser som kan være omfattet av andre helsekrav i forskriften, herunder somatiske tilstander. Dersom spesialistens vurdering er klart positiv, kan personen på vanlig måte gjennomføre føreropplæring. Vedkommende må bestå teoretisk og praktisk førerprøve under ordinære betingelser. Dersom det er forhold som sensor skal ha spesielt fokus på under den praktiske førerprøven bør dette oppgis.
Førerkortgruppe 1
For personer med lett psykisk utviklingshemming kan helsekrav i førerkortgruppe 1 være oppfylt. I praksis vil det være mest aktuelt for de personene som fungerer omkring den øvre grensen for psykisk utviklingshemming. Vurderingen bør inkludere kommunikasjon i dagliglivet, egenomsorg, bokompetanse, sosiale ferdigheter, bruk av vanlige samfunnstilbud, ferdigheter i arbeid og fritid, og basal innsikt i helse og sikkerhet.
Førerkortgruppe 2 og 3
Det økte krav til trafikksikkerhet utgjør et hinder for førerett til psykisk utviklingshemmede i førerkortgruppe 2 og 3.