Forskriftstekst
§ 33. Generelle helsekrav ved psykiske lidelser og svekkelser
Forskrift om førerkort m.m. (førerkortforskriften), kapittel 13, § 33
Kilde: lovdata.no
Generelt helsekrav (psykiske lidelser og svekkelser)
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Manglende sykdomsinnsikt skal alltid tillegges vekt i risikovurderingen. Manglende sykdomsinnsikt kan innvirke på søkers evne og vilje til å erkjenne sykdomsforverring, egne begrensninger, samt å overholde råd, anbefalinger og behandling gitt av lege/psykolog. Dersom lege/psykolog vurderer at et kjøretøy kan være et middel til selvmord eller det er fare for alvorlig destruktiv atferd i trafikken, er helsekravet ikke oppfylt. I helt spesielle tilfeller vil straksmelding til politiet være nødvendig, jf. helsepersonelloven § 31 om opplysninger til nødetater.
Andre momenter til vurderingen:
- Påvirker tilstanden den daglige funksjonsevnen, og er tilstanden stabil?
- Har tilstanden eller ev. legemiddelbehandling av tilstanden negativ innvirkning på kjøreevnen?
- Har pasienten sykdomsinnsikt, og følger opp nødvendige kontroller hos lege/psykolog og anbefalt behandling?
- Er pasienten under tvungent psykisk helsevern? Hvordan er effekten av behandlingen? Når var siste tilbakefall, og hvordan vurderes risiko for tilbakefall?
- Er kontrollopplegget slik at det vil fange opp tilbakefall/forverring før kjøreevnen svekkes?
- Foreligger det annen helsesvekkelse eller komorbide tilstander med betydning for kjøreevnen, herunder kognitiv svikt og rusmiddellidelse?
Flere psykiske lidelser vil ha et svingende forløp og i de spesifikke helsekravene (§ 34) er det flere steder angitt en minimum observasjonstid for den enkelte tilstand (ved stabil tilstand). Ved relativt kortvarige symptomfrie perioder, liten sykdomsinnsikt eller mangelfull etterlevelse av anbefalt behandling, råd og kontroll, bør det vurderes lengre observasjonstid.
Ved tvil om helsekravet er oppfylt kan legen anmode om en kjørevurdering. I anmodningen bør det fremgå hva legen vurderer kan svekke kjøreevnen.
Ved bruk av legemidler må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette gjelder spesielt ved oppstart med nytt legemiddel, doseøkning, dosereduksjon/seponering og ved kombinasjon av flere legemidler. Legen må vurdere om det er nødvendig med kjørekarens inntil virkningen (og/eller bivirkninger) av legemiddelet er avklart. Virkninger som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko er f.eks. sedasjon, nedsatt reaksjonsevne, atferdsendring eller kognitiv påvirkning.
- Antipsykotika som kan påvirke kjøreevnen er blant annet asenapin, klorprotiksen, klozapin, kvetiapin, levomepromazin og olanzapin.
- Antidepressiva som kan påvirke kjøreevnen er blant annet amitriptylin, doksepin, klomipramin, mianserin, mirtazapin, nortriptylin og trimipramin.
- Ved bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva som kan påvirke kjøreevnen i kombinasjon med ett eller flere legemidler som inngår i § 36 annet ledd nr. 4 til 7, må det vurderes om helsekravet er oppfylt etter § 35, eller om det forutsetter dosereduksjon eller seponering av legemiddel som omfattes av § 36 annet ledd nr. 4 til 7.
Ved dosereduksjon eller seponering må legen spesielt vurdere faren for tilbakefall eller forverring, og om dette kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Dersom dette er tilfelle, skal personen informeres om at kjøring ikke kan skje i en angitt observasjonsperiode. Ved endringer eller seponering må legen også følge opp pasienten slik at eventuelle tilbakefall som kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko fanges opp.
Helsedirektoratet (2020). Generelt helsekrav (psykiske lidelser og svekkelser) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/forerkortveileder/psykiske-lidelser-og-svekkelser-33-34/generelt-helsekrav-psykiske-lidelser-og-svekkelser
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no