Legen skal ved all legemiddelbehandling vurdere behandlingen opp imot kravene i førerkortforskriftens vedlegg 1 - Helsekrav og anbefalingene som gis i denne veilederen. Den generelle bestemmelsen om legemiddelbehandling og helsekrav til førerkort fremgår av § 35. For noen legemidler/legemiddelgrupper er det i en tabell i § 36 gitt mer spesifikke krav. Disse skal ses i sammenheng med hovedregelen i § 35. Ved bruk av to eller flere legemidler skal legemiddelbehandlingen vurderes i samsvar med reglene i § 37.
Ved vurderinger med utgangspunkt i disse bestemmelsene gjelder følgende:
- legemiddelbehandlingen skal være faglig forsvarlig og gjøres i tråd med faglig anerkjent oppslagsverk, nasjonale faglige retningslinjer og angivelse av indikasjon, forsiktighetsregler og interaksjoner i Norsk legemiddelhåndbok.
- oppstart av legemiddelbehandling, og doseendringer, kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Helsekravet i § 35 er vanligvis ikke oppfylt ved oppstart/doseendring av legemidler som kan svekke kjøreevnen. Legen må i hvert enkelt tilfelle gjøre en konkret og individuell vurdering. Ved nedtrapping skal vurderingen også omfatte risiko for tilbakefall av behandlingsårsak.
- med stabil legemiddelbehandling menes at legemiddeldose og doseringsintervall har vært uendret i minst 7 døgn og at pasienten følger legens anbefalinger om legemiddelbehandlingen.
- ved stabil legemiddelbehandling gjøres det en ny vurdering av helsekravet i § 35. Helsekravet skal vurderes konkret og individuelt med vekt på om behandlingen gir en helsesvekkelse som øker trafikksikkerhetsrisikoen. Eksempler på aktuelle helsesvekkelser er påvirkning av kognitive eller psykomotoriske funksjoner.
- all legemiddelbehandling som kan påvirke kjøreevnen bør vurderes fortløpende, og minst hvert halvår.
- vurdering av helsekrav til førerkortgruppe 2 og 3 må gjenspeile den økte faregraden og skadepotensialet som følger med slik førerett.
- noen legemidler kan være nødvendige for å oppnå en kjøreevne som ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette kan blant annet gjelde for antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva. Legemiddelbruken skal uansett alltid vurderes opp mot helsekravene i § 35.
Der legemiddelbruken medfører helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt. Ved spørsmål om helsekrav til førerkort og legemiddelbehandling kan statsforvalteren gi veiledning.
Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva
Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva med negativ virkning på kjøreevnen og ett eller to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7 kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved samtidig bruk av slike legemidler må det utvises særlig aktsomhet i vurderingen av om helsekravet er oppfylt etter § 35, eller om det forutsetter dosereduksjon eller seponering av legemiddel som omfattes av § 36 nr. 4 til 7.
Legemidler merket med varseltrekant
Varseltrekantmerkingen av legemidler er kun veiledende, og kan ikke tolkes entydig for hvordan disse legemidlene påvirker kjøreevnen. Det er også slik at mange legemidler som kan påvirke kjøreevnen, ikke er merket med varseltrekant. Legen skal derfor alltid vurdere om legemiddelbehandlingen utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, uavhengig av om legemiddelet er merket med varseltrekant eller ikke.
Legemidler uten markedsføringstillatelse
For legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge må legen søke om spesielt godkjenningsfritak («registreringsfritak»). Dette skjer etter søknad fra lege eller tannlege. Som ved all annen bruk av legemidler skal legen vurdere om behandlingen utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.
Anabole androgene steroider
Bruk av anabole androgene steroider kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko ved bl.a. nedsatt impulskontroll. Dette kan også vedvare i en lengre tidsperiode etter at bruken er avsluttet. Bruk av anabole androgene steroider vurderes etter § 35. Der bruken vurderes å utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt.
Cannabinoider
Registrert cannabinoid-legemiddel kan være forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1 forutsatt at:
- behandlingen er innenfor godkjent dosering (iht. godkjent preparatomtale) og instituert av en legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har relevant kompetanse til å gjøre en forsvarlig vurdering jf. helsepersonellovens § 4 og § 15.
- pasienten følger legens anbefaling om tidsintervall mellom inntak og føring av motorvogn. Ved oppstart og ved doseøkning bør legen som regel gi "muntlig kjøreforbud" i 2 uker for å evaluere effekt og bivirkninger (eventuelt lengre etter legens vurdering.)
- helsekravet etter § 35 er oppfylt. Helsekravet etter § 35 er ikke oppfylt dersom legemidler brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko. Legen må ved denne vurderingen ta hensyn til eventuelle bivirkninger, langtidsvirkninger og samtidig bruk av andre legemidler som kan påvirke kjøreevnen. Behandlingen må være i tråd med retningslinjene som angitt under avsnittet «Legemidler som kan påvirke kjøreevnen» i førerkortveilederen.
- det ikke benyttes cannabinoider i tillegg til behandlingen med det registrerte cannabinoid-legemiddelet.
- sykdommen i seg selv ikke gjør søkeren uskikket til å føre motorvogn
Ved samtidig bruk av et godkjent cannabinoid-legemiddel og et legemiddel som er opplistet i § 36 annet ledd nr. 4 til 7, bør angitt maksimal døgndose for det sistnevnte legemiddelet reduseres med 50 %, jf. § 37. Det bør ikke brukes mer enn ett legemiddel opplistet i § 36 annet ledd nr. 4 til 7, sammen med et godkjent cannabinoid-legemidler.
All annen bruk av cannabinoid-legemidler er uforenlig med føring av motorvogn. Dette gjelder uavhengig av hvordan legemiddelet er anskaffet. Derfor er cannabinoid-legemidler kjøpt eller forskrevet av lege i utlandet eller tatt inn i Norge på registreringsfritak, uforenlig med føring av motorvogn.
Bruk av cannabinoider er ikke forenlig med førerett i førerkortgruppe 2 og 3.
Se også om rekvirering av cannabisrelaterte legemidler og produkter (lovdata.no).