Ved begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke barn og unge, må legen med behandlingsansvar og øvrig helsepersonell legge til rette for gode beslutningsprosesser slik at hensynet til barnets beste ivaretas. Helse- og omsorgstjenesten bør sørge for kontinuitet, god kommunikasjon og samarbeid med familien.
Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv. Barnets mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med alder og utvikling. Hvordan barnet involveres må tilpasses barnets forutsetninger, modenhet og alder.
Hvis foreldrene er uenige seg imellom om hva som er barnets beste, bør teamet kartlegge årsakene til uenigheten. Det må være tydelig for foreldrene at legen med behandlingsansvar beslutter hvilken behandling barnet kan tilbys og hvilken behandling barnet ikke kan tilbys.
I øyeblikkelig hjelp-situasjoner der pasienten er under 18 år, gjelder ikke unntaksbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 (lovdata.no). Det betyr at helsepersonell har hjelpeplikt og at foreldre ikke kan nekte livsforlengende behandling på vegne av barnet i slike situasjoner.
Anbefalingene om beslutningsprosess, beslutningsgrunnlag, uenighet, deling av opplysninger og hjerte-lunge-redning er relevante, men må leses i lys av reglene om samtykke, medvirkning og informasjon når pasienten er et barn.