Ekstern høring:
Nasjonal veileder om begrensning av livsforlengende behandling er på ekstern høring til 30. mai.
Ekstern høring:
Når det er besluttet å trappe ned eller avslutte livsforlengende behandling, skal lindrende behandling og omsorg, inkludert eksistensiell omsorg videreføres eller startes opp. Kommunens helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for at behandlingsbegrensning gjennomføres på en faglig og etisk forsvarlig måte.
Hvis det er gjort beslutninger om delvis behandlingsbegrensning eller om begrensning av behandlingsnivå, bør helsepersonellet fortsette prosessen med forhåndssamtaler om hva som er viktig for pasienten fremover, og oppdatere pasientens plan for det videre forløpet.
Hos pasienter i livets sluttfase bør legen med behandlingsansvar drøfte hva som er en faglig og etisk forsvarlig gjennomføring med samarbeidende helsepersonell. Det bør lages en tiltaksplan i samråd med pasienten og nærmeste pårørende i god tid før den aktive behandlingen trappes ned eller avsluttes. Dette gjelder også når døden forventes å inntreffe samme døgn.
Tiltaksplanen bør inneholde plan for nedtrapping og lindrende behandling og omsorg. Helsepersonellet bør legge til rette for en verdig avslutning på livet, tilpasset pasientens ønsker og behov og kulturelle bakgrunn så langt det er mulig.
Når det er forsvarlig og ikke i strid med pasientens ønsker kan det være aktuelt å utsette gjennomføringen av avslutning av livsforlengende behandling i timer eller dager slik at pårørende får vært til stede. Dersom man er i tvil om tempoet eller fremgangsmåte for behandlingsbegrensningen, skal hensynet til pasientens beste veie tyngst
Nedtrapping av livsforlengende behandling tilpasses den enkelte pasient og sykdomsfase. Pasient og eventuelt nærmeste pårørende får informasjon om hvordan nedtrappingen skal skje og om forventet forløp. Følgende tiltak vil kunne være aktuelle i løpet av pasientforløpet og i livets sluttfase.
Begrense utredning
Beslutning om å begrense livsforlengende behandling kan innebære at utredning og diagnostikk ikke gjennomføres. Dette kan gjelde alle typer diagnostiske metoder som ikke er nødvendige for å lindre plager.
Begrense behandlingsnivå hos sykehjemspasienter
Gjør forhåndsvurderinger/avklaringer av hva som skal gjøres i en situasjon med akutt sykdom/skade hos sykehjemspasienten. Avklar eventuelle grunner for sykehusinnleggelse.
Legg ikke sykehjemspasienten inn i sykehus med mindre det er åpenbart og godt begrunnet at innleggelse vil gi pasienten økt livskvalitet.
Unngå forflytting fra sykehjem til sykehus i livets sluttfase. Sørg for god lindrende behandling og livsavslutning i sykehjemmet.
Begrense behandlingsnivå innad i spesialisthelsetjenesten
Avstå fra intensivbehandling når det ikke er forventet nytte for pasienten. Gjør en forhåndsvurdering av forventet nytte av intensivbehandling når dette er mulig.
Vurder om pasienten har mer nytte av opphold på et lokalt sykehus fremfor overføring til et sykehus lenger unna med mer spesialisert kompetanse.
Vurder tidspunktet for å avslutte teknisk organstøtte.
Vurder for en periode å videreføre ventilasjonsstøtte, for å lindre plagsom åndenød som ikke i tilstrekkelig grad kan lindres på andre måter.
Oksygenbehandling
Vurder lindrende effekt opp mot en eventuell forlengelse av en ubehagelig dødsprosess.
Hvis oksygenbehandling har god lindrende effekt, tilby dette så lenge pasienten er bevisst.
Ved begrensning av oksygenbehandling, vurder opioider og sederende legemidler.
Det kan være utfordrende å gjennomføre begrensning av livsforlengende behandling i praksis. Det kan være vanskelig å vite hvilken behandling som skal avsluttes når og hvordan.
Hensikten med anbefalingen er å bidra til faglig og etisk forsvarlig gjennomføring av behandlingsbegrensning i praksis. Rådene er ment som praktisk støtte for helsepersonell i gjennomføringen, og for å skape trygghet og forutsigbarhet for pasienter og pårørende.
Ekstern høring:
Nasjonal veileder om begrensning av livsforlengende behandling er på ekstern høring til 30. mai.
Kommunens helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for at lindrende behandling og omsorg er tilgjengelig for pasienter med alvorlig sykdom og/eller skade og eventuelt støtte til deres pårørende, uavhengig av årsak, diagnose og sykdomsforløp (akutt/kronisk).
Pasienter med kronisk og alvorlig sykdom og deres pårørende bør tidlig i sykdomsforløpet få en plan tilpasset sitt behov og koordinering av tjenester fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Lindrende behandling skal fortsette og eventuelt intensiveres når livsforlengende behandling begrenses.
Akutt alvorlig sykdom eller skade med dårlig prognose vil ofte innebære sjokk og/eller krise for pasienten og eventuelt pårørende. Ved behandlingsbegrensning i slike tilfeller bør det i samråd med pasienten lages en tiltaksplan for lindrende behandling og omsorg før den aktive behandlingen trappes ned eller avsluttes. Helse- og omsorgstjenesten bør legge til rette for en så verdig avslutning som mulig, tilpasset pasientens behov og kultur. Tiltaksplanen bør inneholde plan for symptomlindring av pasienten og tiltak for å møte pasientens sosiale og eksistensielle/åndelige behov.
Langtkommen alvorlig sykdom
Nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid omhandler råd for å snakke med alvorlig syke pasienter om ønsker for den nære framtid, fremtidig helsehjelp og livets siste fase. Rådene omhandler voksne og eldre med alvorlig uhelbredelig sykdom eller høy risiko for alvorlige sykdomsepisoder på grunn av fysisk svekkelse. Pasientene kan ha ulik forventet levetid. Hovedanbefalingene er at pasienter med begrenset forventet levetid bør få tilbud om forhåndssamtaler og planlegging.
Hensikten med anbefalingen er å bidra til bedre livskvalitet hos pasienter med alvorlig sykdom og deres pårørende, redusert bruk av behandling som gir mer skade enn nytte i de siste levemånedene og mot livets slutt og redusert uhensiktsmessig bruk av ressurskrevende behandling.