Akutthjelperordningen kan være et tillegg til ordinær akuttmedisinsk tjeneste i tilfeller der deres snarlige tilstedeværelse kan bidra til å redde liv eller begrense alvorlig funksjonstap. Den erstatter ikke kommunenes og helseforetakenes forpliktelser til å opprettholde en forsvarlig akuttmedisinsk beredskap som ambulansetjeneste og legevakt.
Akutthjelperordningen baseres på personell tilknyttet følgende virksomhet eller organisasjon.
Innsatspersonell fra brann- og redningstjenesten (akutthjelper BRANN).
Personell fra frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner (akutthjelper FORF).
Brannvesenet og frivillige beredskapsorganisasjoner som;
bistår omsorgstjenesten i kommunen eller ambulansetjenesten med løfte- og forflytningsoppdrag.
yter assistanse med ambulanseoppdrag utenfor vei.
Politi eller brann- og redningstjenesten når de ankommer som første nødetat og omfanget av hendelsen de møter gjør det nødvendig å yte livreddende førstehjelp.
Selv om politiet ikke inngår i den ordinære akutthjelperordningen, kan de akuttmedisinske tjenestene benytte innsatspersonell fra politiet som medhjelper ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander. Operatørene ved AMK-sentralene må være informert om slik ressursbruk, selv om det ikke foreligger noen tjenesteavtale. Se anbefaling om varsling av akutthjelpere.
Håndtering av hendelser som brann, trafikkulykker og drukning kan kreve samordnet innsats fra flere nødetater. Nasjonal veileder Nødnett i helsetjenesten beskriver gjensidig varsling av politi, brannvesen og helsetjenestene, såkalt trippelvarsling. Ved slike hendelser har etatene ulike primærroller og dette defineres ikke som akutthjelperoppdrag, men et felles overordnet mål om å sikre liv og helse. Felles sambandsreglement for Nødnett (politiet.no) skal legges til grunn ved opplæring, øving og i operativ tjeneste.
Det er etablert helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak hvor blant annet den akuttmedisinske kjeden er et av områdene som krever møtepunkt for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. Etablerte samarbeidsavtaler og samhandlingsstrukturer skal ligge til grunn og videreutvikles. Når helsefellesskapene utarbeider pasientforløp og tjenestemodeller, eller planlegger for fremtidige kompetansebehov, vil det være aktuelt å involvere representanter fra andre berørte sektorer (Meld. St. 7 (2019-2020) (regjeringen.no)). Helsefellesskapene kan fungere som en samarbeidsarena for vurdering av behov for. og etablering av akutthjelperordningen der kommuner og helseforetak selv ønsker det.
Eksempler på akutthjelpere
Et nettverk av akutthjelpere som helsetjenesten kan bruke ved behov har vært ett av flere satsningsområder for den nasjonale førstehjelpsdugnaden "Sammen redder vi liv". Dugnaden er et samarbeid mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og Gjensidigestiftelsen.
Nasjonalt deltar 7.500 personell (per 2022) fra brann- og redningsvesenet, industrivernet og frivillige organisasjoner knyttet til FORF i akutthjelperordningen.
Komme i tillegg til helsepersonell fra den akuttmedisinske tjenesten.
Yte livreddende førstehjelp til pasient i med tidskritiske tilstander i påvente av helsepersonell fra den akuttmedisinske tjenesten kommer frem til pasienten (se begrunnelsen i veiledning 2.2 som beskriver hvorfor de 4 tilstandene er tidskritiske).
Være samfunnsøkonomisk lønnsomt ved tidlig prehospital innsats (Ref. NOU-2015-17; s 180).
Politiets plikt til å redde liv og yte hjelp til syke personer følger av politiloven §12. Dette åpner for at politiet kan benyttes som ressurs ved håndtering av tidskritisk sykdom eller skade. Politiet inngår ikke som akutthjelpere i akutthjelperordningen. Samtidig innebærer politiloven en selvstendig plikt for politiet til å bidra til å avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold (Politiloven 1995).
En kartlegging i AMK-sentralene gjennomført våren 2021, om bruk av tilleggsressurser i akuttkjeden, viser at det også er etablert ulike varianter av førstehjelpsgrupper (hjertestartergrupper, førstehjelpsteam, first-responder grupper) organisert av kommuner, ulike frivillige organisasjoner og bygdelag og privatpersoner. De er ikke å betrakte som akutthjelpere beskrevet i denne veilederen, men vil kunne være en viktig førstehjelpsressurs som må avtalefestes og kvalitetssikres.
Det bør gjennomføres en felles ROS-analyse av den akuttmedisinske kjede med formål om å identifisere mulige samtidighetskonflikter. Dette bør omhandle organisering av legevakt og ambulanse der det til tider kan være færre ressurser tilgjengelig.
Ved gjennomføring av en ROS analyse knyttet til håndtering av akuttmedisinske tilstander kan man vurdere analyse etter «Bow-Tie»-modellen, der man i større grad er opptatt av risikoreduserende og avbøtende tiltak og konsekvenser (for pasienten) enn sannsynlighet for at hendelsen oppstår.
Faktorer som bør inngå i ROS-analyser
Hendelser som bør ROS-vurderes med tanke på tidskritiske situasjoner:
Hjertestans
Bevisstløshet/nedsatt bevissthet
Stor ytre blødning
Fare for generell nedkjøling (hypotermi)
Tilgjengelighet til og responstider for ulike ressurser i analysert dekningsområde fordelt på ulike tider av døgnet:
Legevakt
Ambulanse - vaktressurs og eventuelt reserveressurs
Øvrige ressurser som fastlege og kommunal helse- og omsorgstjeneste
ROS-analysen bør vurdere:
Sårbarhet knyttet til tilgjengeligheten til ordinære vaktressurser ved samtidighetskonflikt og vurdering av sårbarheten i tidsrom der vaktressurs er ute av primærdekningsområdet.
Forekomst av tidskritiske akuttmedisinske hendelser hvor det er aktuelt å varsle akutthjelper jf. indikasjon for bruk av akutthjelper.
Tilgjengelighet til akutthjelperutstyr som f.eks. halvautomatisk hjertestarter (AED) lokalt.
Dersom ROS-analysen viser behov for risikoreduserende og avbøtende tiltak bør det vurderes om det er nødvendig å utvide kapasiteten til vaktressurser for at tilbudet skal være forsvarlig. Hvis det vurderes som tilstrekkelig risiokoreduserende, kan det være aktuelt å vurdere andre ressurser som kan yte livreddende førstehjelp i påvente av akuttmedisinske ressurser:
Brann- og redningstjenesten
Industrivernet
Beredskapsambulanse
Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner
Andre ulike varianter av frivillige førstehjelpsenheter:
Hjertestartergrupper, førstehjelpsgrupper, first-responder grupper organisert av kommuner, bygdelag og privatpersoner.
Kompetansehevende tiltak i befolkningen (kurs), på skoler, i bedrifter m.m. for å heve generell kompetanse i området.
Det skal inngås avtale mellom akutthjelperordningen (virksomhet eller organisasjon), kommunen og helseforetak der krav og ytelser fra alle parter er klargjort, for eksempel når det gjelder oppfølging av oppdrag, yrkesskadeforsikring, administrasjon og videreutvikling av ordningen.
Avtaletekst for samarbeid mellom kommuner og helseforetak, og akutthjelperordningen (se forslag til avtalemal (DOCX))bør tydeliggjøre:
At det er kommuner og helseforetak som inngår avtaler om bistand fra akutthjelperorganisasjon som er ansvarlige for at ordningen utøves forsvarlig.
Ansvarsfordelingen mellom partene (kommune, helseforetak og akutthjelperorganisasjon).
Forventninger når det gjelder kvalitet på tjenesten og omfang av beredskapen.
Kostnadsfordeling mellom avtalepartene når det gjelder investeringer, drift og vedlikehold av medisinsk utstyr, forbruksmateriell, kommunikasjonsutstyr og eventuelle lønnskostnader.
I kommuner med interkommunale brann- og redningsvesen
Der det er etablert interkommunalt samarbeid om brann- og redningstjeneste, inngår helseforetaket og kommunen(e) avtaler om akutthjelperordningen om dette.
På landsbasis har mer enn 2/3 av brannpersonellet en annen hovedarbeidsgiver enn brann- og redningstjenesten. Dette kan medføre:
Lønnskostnader når deltids ansatte brannpersonell må forlate hovedarbeidsgiver for å rykke ut på oppdrag.
Utgifter for brannvesenet til opplæring, re-trening, anskaffelse/vedlikehold av akutthjelperutstyr og forbruksmateriell.
Røde Kors- og Norsk Folkehjelp sine distrikts- og lokalorganisasjoner
Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner har i noen tilfeller inngått avtaler med helsetjenesten om å delta i akuttberedskapen. Dette medfører at de har:
Førstehjelpere på ulike kompetansenivåer.
Systemer og ressurser for å drive opplæring og re-trening.
Akutthjelper-utstyr, beredskapsambulanser, båter og snøskutere.
Unntaksvis behov for å dekke tapt arbeidsfortjeneste.
Refusjon av faktiske utgifter vil være den største kostnaden ved bruk av frivillige som akutthjelpere.
Andre frivillige organisasjoner
Samarbeidsavtale inngås med utgangspunkt i malen for samarbeidsavtale mellom helseforetak, kommuner, samt Røde Kors og Norsk Folkehjelp sine distrikts- og lokalorganisasjoner.
Felles for avtalene
I denne veilederen fremgår det hvilke krav kommuner og regionale helseforetak bør sørge for er sikret, i forbindelse med inngåelse av avtaler om akutthjelper og oppfølgingen av disse avtalene. Dette omfatter blant annet krav til innholdet i tjenesten, akutthjelpers kompetanse, bemanning og utstyr, vedlikehold av kompetanse og utstyr, krav til organisering, tilgjengelighet, prosedyrer, rutiner for samhandling med AMK og legevaktsentral mv.
Omfanget av beredskapen fastsettes i fellesskap på bakgrunn av likeverdighet og felles ambisjon, og bør ikke være ensidig pålagt organisasjonen eller virksomheten fra kommunens eller helseforetakets side.
Kommunen eller helseforetak som inngår avtale om bistand fra akutthjelperordningen plikter å innhente nødvendig dokumentasjon på formelle kvalifikasjoner, og gi tilstrekkelig faglig og administrativ oppfølging i forbindelse med ordningen, som en del av sin internkontroll.
For akutthjelpere fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp er det lagt opp til at det bør tegnes egen avtale om akutthjelperordninger, som inngås mellom helseforetak og organisasjonenes distrikts- og lokalorganisasjoner. Det anbefales i forslaget til avtaletekst at denne er en tre-parts avtale mellom kommune, helseforetak og frivillig organisasjon.
I tråd med akuttmedisinforskriften § 5 skal akutthjelperordningen baseres på avtaler. Det følger av helsetilsynsloven § 5 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a tredje ledd og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd, at kommunen eller helseforetaket skal etablere internkontrollsystemer og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter (Helsetilsynsloven 2017) (lovdata.no). Det er gitt nærmere bestemmelser om internkontroll i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 2016) (lovdata.no). Dette gjelder også bruk av akutthjelpere i den akuttmedisinske tjenesten.