Akutthjelpere bør varsles ved oppdrag hvor deres snarlige tilstedeværelse og kompetanse kan bidra til å redde liv, eller begrense alvorlig skade
Innsats fra akutthjelpere skal som hovedregel begrenses til følgende akuttmedisinske tilstander:
Hjertestans
Bevisstløshet/nedsatt bevissthet
Stor ytre blødning
Fare for generell nedkjøling
Kriteriene over og pasientens behov for førstehjelp er grunnlaget for AMK-sentralen sin vurdering om:
akutthjelpere skal varsles,
hvilke akuttmedisinske ressurser som er tilgjengelige (ambulanse, legevakt) og når de kan være fremme hos pasienten,
når nærmeste akutthjelper kan være fremme hos pasienten,
er det allerede iverksatt adekvate førstehjelpstiltak på stedet?
Forsvarlig førstehjelp forutsetter samsvar mellom kompetansen og utstyret akutthjelpere har, og de oppgaver de settes til å utføre.
Vaktordninger for brann- og redningsvesen kan være organisert med felles oppholdssted for vaktressursene, eller opphold på ulike steder, f.eks. egen bolig eller arbeidsplass.
Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner kan ha personell i aktiv tjeneste. De er ofte tilknyttet vaktberedskap eller sanitetstjeneste ved ulike typer arrangementer, som f.eks. idrettsarrangementer, konserter, eller som personell i generell beredskap (f.eks. beredskapsambulanse). Akutthjelpere knyttet til frivillige organisasjoner bør meldes inn til AMK-sentral som en generell beredskapsressurs, der dette er formålstjenlig ut fra lokale forhold og behov.
Varsling av akutthjelpere er aktuelt ved tilstander der de med sin kompetanse i livreddende førstehjelp kan være et virkemiddel for å begrense alvorlig funksjonstap ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander, ved at de er fremme hos pasienten før helsepersonell fra den akuttmedisinske kjede ankommer.
Bevisstløshet innebærer risiko for ufrie luftveier med derpå følgende oksygenmangel og død. Et livreddende førstehjelpstiltak ved bevisstløshet er derfor å sikre frie luftveier. Bruk av akutthjelpere kan gi helsegevinst ved bevisstløshet der ufrie luftveier, med derav følgende pustestans, kan være årsak til død eller varig funksjonstap (Tannvik, Bakke et al. 2012, Jensen, Holgersen et al. 2019).
Ved skader med store blødninger, vil tiden fra skaden inntreffer til livreddende førstehjelp og endelig behandling i sykehus, være avgjørende for overlevelse. Livreddende førstehjelpstiltak ved alvorlig skade innebærer sikring av frie luftveier hos pasienter med nedsatt bevissthet, stans av store ytre blødninger, samt tiltak for å hindre nedkjøling. Det foreligger studier som viser at bruk av akutthjelpere, som kan iverksette enkle førstehjelpstiltak, har økt overlevelsen ved alvorlig skade (Murad and Husum 2010), Rossaint, Bouillon et al. 2016).
Helsedirektoratet (2023). Akutthjelpere bør varsles ved oppdrag hvor deres snarlige tilstedeværelse og kompetanse kan bidra til å redde liv, eller begrense alvorlig skade [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 01. desember 2023, lest 26. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/akutthjelperordningen/drift-av-akutthjelperordningen/akutthjelpere-bor-varsles-ved-oppdrag-hvor-deres-snarlige-tilstedevaerelse-og-kompetanse-kan-bidra-til-a-redde-liv-eller-begrense-alvorlig-skade