Nasjonal veileder for akutthjelperordningen er utarbeidet på bakgrunn av Helse- og omsorgsdepartementet sitt oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2018:
"Helse XXX RHF skal i samarbeid med Helsedirektoratet og kommunene etablere en ordning for opplæring og bruk av akutthjelpere. Det vises til akuttmedisinforskriften § 5."
Oppdraget var en oppfølging av anbefalingene fra Akuttutvalget (NOU 2015:17) tilknyttet akutthjelperfunksjonen:
Det må utarbeides klare retningslinjer for både ansvarsfordeling og kostnader knyttet til akutthjelperordningen. Begrepet akutthjelper bør defineres nærmere og det bør gjøres en avklaring rundt rammene for faglig forsvarlighet knyttet til akutthjelperfunksjonen, og juridiske forhold som f.eks. taushetsplikt og dokumentasjonsplikt til frivillige.
Målet for veilederen
Nasjonal veileder for akutthjelperordningen skal være til hjelp for etablering, organisering, drift og kvalitetsarbeid i akutthjelperordningen.
Målet er å:
- Avklare det rettslige grunnlaget for akutthjelperordningen, herunder juridiske forhold som rammene for faglig forsvarlighet, taushetsplikt og dokumentasjonsplikt for personell som inngår i akutthjelperordningen.
- Avklare ansvar for tjenesteytelsen, finansiering og samarbeidsavtaler.
- Definere minimumskrav for å sikre at akutthjelperressursen er mest mulig enhetlig og forutsigbar med hensyn til kompetanse og utstyr.
- Beskrive indikasjon for bruk av akutthjelpere herunder rutiner for utalarmering.
Formålet med akutthjelperordningen
Den akuttmedisinske beredskapen skal gi et mest mulig likeverdig tilbud til befolkningen. Befolkningen skal ha tilgang på nødvendige helsetjenester uansett hvor i landet de bor innenfor en akseptabel og forutsigbar ramme.
Organiseringen av det akuttmedisinske tilbudet må ta hensyn til at bosetningen i deler av landet er spredt, og tilbudet vil være ulikt utformet ut fra lokale forutsetninger.
Akuttmedisinforskriften regulerer kommunene og de regionale helseforetakene sin plikt til å sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med blant annet de øvrige nødetatene. Dette skal bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Tjenester kan ytes av andre etter avtale med kommunen og/eller helseforetak.
Når kommuner og helseforetak inngår avtale om bistand fra personer utenfor helse- og omsorgstjenesten om akutthjelperordning, inngår disse i den akuttmedisinske beredskapen.
Akutthjelperordningen er avtaleregulert og ordningen omfattes ikke av helselovgivningen.
Definisjoner
Akutthjelperorganisasjon
Akutthjelperordningen baseres på personell tilknyttet en virksomhet eller organisasjon. Følgende personellgrupper kan inngå:
- Innsatspersonell fra brann- og redningstjenesten (akutthjelper BRANN).
- Personell fra frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner (akutthjelper FORF)
Akutthjelperoppdrag
Akutthjelperoppdrag er oppdrag hvor akutthjelper utalarmeres av AMK med formål om å yte livreddende førstehjelp knyttet til definerte hendelsestyper. Innsats fra akutthjelpere skal som hovedregel begrenses til følgende akuttmedisinske tilstander:
- hjertestans,
- bevisstløshet/nedsatt bevissthet,
- stor ytre blødning og
- fare for generell nedkjøling.
Oppdraget skal være definert fra AMK som et akutthjelperoppdrag.
Akutthjelper
Akutthjelper er en ressurs med nødvendig minimumskompetanse innen livreddende førstehjelp, som er stilt til rådighet for den akuttmedisinske kjede med varsling fra AMK. Dette ved definerte hendelser i samsvar med inngått skriftlig avtale mellom akutthjelperenhet, aktuelle kommuner og helseforetak.
FORF
Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) har som formål å være et interesseforum for de frivillige organisasjonene som er engasjert i den norske redningstjeneste
Bistand Helse og Bistand kommune
Akutthjelperorganisasjoner kan bli kontaktet fra helsetjenesten for å bistå med oppdrag som ligger utenfor akutthjelperordningen.
Slike oppdrag betraktes ikke som akutthjelperoppdrag, men som bistandsanmodning etterspurt av helse- og omsorgstjenesten (bistand helse), eller av kommunen (bistand kommune).
Akutthjelperens forhold til eventuell pasientskade
Akutthjelperordningen inngår som en viktig del av den akuttmedisinske kjeden som en avtalt førstehjelpsressurs. AMK- eller legevaktsentral mottar akuttmedisinske oppdrag, og har ansvaret for helsehjelpen til pasienten fram til første helsepersonell er fremme hos pasienten.
Blir en pasient skadet under et akuttmedisinsk oppdrag, vil det være helse- og omsorgstjenesten som kan bli erstatningsansvarlig, ikke den enkelte akutthjelper. Den enkelte akutthjelper anses ikke som helsepersonell, og er derfor ikke omfattet direkte av pasientskadeloven. Deres innsats vurderes som førstehjelp inntil helsepersonell kommer til stedet.
Akutthjelperordningen innebærer ikke at personellet har ansvar for helsehjelpen i det akuttmedisinske tjenestetilbudet i befolkningen. Det ytes ikke helsehjelp i helsepersonellovens forstand, men kvalifisert førstehjelp, for å redusere risiko for skade fram til helsepersonell kan overta.
Dersom det fremmes et erstatningskrav som oppstår i forbindelse med et akuttmedisinsk oppdrag, som har inkludert bistand fra akutthjelper, skal det fremmes til Norsk pasientskadeerstatning.
Akutthjelpere kan på lik linje med alle andre som tilfeldig kommer forbi, kunne bli holdt ansvarlig for en skade når de opptrer grovt uaktsomt, eller avstår fra å hjelpe en person som er skadd, eller som klart trenger hjelp.
Akutthjelperens forhold til eventuell yrkesskade
Innsats som akutthjelper etter avtale med kommuner, helseforetak og regionale helseforetak anses som en tilleggsoppgave for brann- og redningstjenesten, i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 11 andre ledd. Den enkelte kommune må imidlertid vurdere om utvidelsen av oppgaver til brann- og redningstjenesten krever endring i kommunens yrkesskadeforsikring.
Det samme gjelder for andre arbeidstakere som er medlemmer av folketrygden, jf. bestemmelsene i folketrygdloven.
For frivillige redningsmannskaper har Justisdepartementet etablert en kollektiv yrkesskadeforsikring. Forsikringen omfatter personell som er registrert som medlem i en organisasjon som inngår i den frivillige redningstjenesten, og gjelder "når en bistår helse- og omsorgstjenesten, både kommune- og spesialisthelsetjenesten i alle typer oppdrag." Forsikringsdekning - yrkesskadeforsikring - for frivillige redningsmannskaper under aksjoner, øvelser og organisert trening.
Målgruppe
Målgruppen for veilederen er ledere og personell i kommunale helse- og omsorgstjenester, prehospitale akuttmedisinske tjenester i spesialisthelsetjenesten, kommunale brann- og redningstjenester, frivillige organisasjoner og andre organisasjoner eller grupper som kan inngå i akutthjelperordningen.
Grad av normering angis av teksten i hver enkelt råd:
- Når Helsedirektoratet skriver «skal» er innholdet regulert i lov eller forskrift, eller anbefalingen/rådet så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
- Når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.
- Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig.
Rettslig betydning
- Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pakkeforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
- Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no).
- Nasjonale anbefalinger og råd inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.
- Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
- I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). Helsepersonell bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Finansiering av Helsedirektoratets arbeid
Arbeidsform og deltakere
Arbeidet er ledet av Helsedirektoratet ved avdeling akuttmedisin og beredskap. En tverrfaglig arbeidsgruppe oppnevnt av Helsedirektoratet har vært rådgivende i arbeidet med veilederen. Arbeidet med utarbeidelsen av veilederen har pågått i tidsrommet 2018 - 2023.
Prosjektgruppe
Prosjektgruppen har hatt litt ulik sammensetning under deler av arbeidet. Deltagerne har alle tilknytting til avdeling for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet.
Prosjektledere:
- Bjørn Jamtli (2017-2019)
- Karoline Halvorsen (2019-2021)
- Hedda Bie (2021-2022)
- Kåre Finstad Trondsen (2022-2023)
Prosjektgruppemedlemmer:
- Kine Jordbakke (2021-2023)
- Terje Olav Øen (2019-2023)
Prosjekt har hatt intern juridisk støtte støtte for metode, litteratursøk, kunnskapsoppsummeringer og digital utforming.
- Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver, avd for retningslinjer og fagutvikling, har gitt metodestøtte
- Gunhild J Røstadsand, seniorrådgiver, avd Helserett og bioteknologi, har gikk juridisk bistand
- Wenche Dahl Eide, avd.sjef, avd Helserett og bioteknologi, har gikk juridisk bistand
- Gorm Are Grammeltvedt, advokat, innleigd ekstern juridisk rådgiver, Grammeltvedt advokatfirma AS
- Trine Sylju Arntsen, ekstern konsulent, seksjon innhold og digitale kanaler i Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet
- Anna Tømte, seniorrådgiver, seksjon innhold og digitale kanaler i Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet.
- Jo Heldaas, seniorrådgiver, avdeling kommunikasjon.
- Marit Kristin Garfjeld, seniorrådgiver, avdeling kommunikasjon.
Arbeidsgruppe
- Thomas Werner Lindner, leder/overlege, Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Helse Vest RHF.
- Conrad Arnfinn Bjørshol, seniorrådgiver/overlege, Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Helse Vest RHF.
- Pål Anders Mæhlum, avd.sjef/paramedic, kompetanseavdelingen, div. prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet / Helse Sør-Øst RHF.
- Christel G. Meyer, seniorrådgiver, Helse SørØst RHF.
- Jan Barstein, paramedic, Helse-Midt RHF.
- Arnt Edvin Krogstad, seksjonsleder, St.Olavs Hospital, Helse Midt.
- Harald Stordahl, klinikksjef/lege, Nordlandsykehuset / Helse Nord RHF.
- Heidi Vassbotn Løfquist, sjefsingeniør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Stine Sjøset Transeth, sjefsingeniør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
- Suzanne Nordvang, juridisk utredningsleder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
- Hans Kristian Madsen, seksjonsleder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
- Torunn Risnes, spesialrådgiver, Kommunesektorens organisasjon.
- Hege Lorentzen, medisinsk fagsjef, Kommunesektorens organisasjon.
- Lars Tveiten, seniorrådgiver/parmedic, Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon.
- Øystien Gjølberg Larsen, direktør, KS/ Samfunnsbedriftene.
- Christian Mødre, prosjektleder, Mosseregionene interkommunale Brann og redning.
- Dag Christian Holte, brannsjef, Follo Brannvesen / Samfunnsbedriftene.
- Jan Erik Nilsen, Tidl.leder/lege, Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin.
- Jo Kramer, Overlege/professor II, Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin.
- Erik Zachariassen, Forsker I, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
- Magnus Hjortdal, Lege/forsker, Nasjonalt senter for distriktmedisin.
- Jonas Vikran Hagen, tidl.seksjonsleder, Norsk Folkehjelp / FORF.
- Ola Lislien, seksjonsleder, Norsk Folkehjelp / FORF.
- Knut Styrkson, fagutvikler, Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
- Inger Lundgard, kurskoordinator, Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
- Ann Britt Bakken, fagutvikler/prosjektleder, Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Arbeidsgruppe prosedyrer
- Jonas Vikran Hagen, seksjonsleder, Norsk folkehjelp/FORF.
- Anne Brit Bakken, fagutvikler/prosjektleder, Stiftelsen Norsk luftambulanse.
- Terje Olav Øen, seniorrådgiver, avdeling akuttmedisin og beredskap.
Høring
Veilederen var på høring til alle landets kommuner, helseforetak og aktuelle organisasjoner høsten 2019.
Det ble i perioden 2020 - 2021 gjennomført en rekke møter med innhenting og utveksling av informasjon med alle landets AMK-sentraler, ulike representanter fra ambulansetjenesten, kommunehelsetjenesten, brannvesen og 110 sentraler, samt representanter fra pasientorganisasjoner.
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.
Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales i metode- og prosesskapitlet.
Helsedirektoratet er faglig ansvarlig for anbefalingene i veilederen, og har ansvar for å revidere innholdet.