Lovtekst
§ 2a.
Kommentar
Det er ingen selvbestemt rett til fosterreduksjon. Fosterreduksjon kan bare foretas etter tillatelse fra en nemnd uavhengig av svangerskapslengde.
Saksbehandlingen ved fosterreduksjon skal stort sett følge samme regler som for behandling av begjæringer om svangerskapsavbrudd etter utgangen av tolvte svangerskapsuke. Begjæringen om fosterreduksjon kan fremsettes overfor lege eller direkte overfor en nemnd, jf. § 2 a sjette ledd. Begjæringen skal fremsettes av kvinnen selv, jf. § 4 og ellers etter de øvrige reglene i § 4, for eksempel dersom kvinnen er under 16 år. Bestemmelsen i § 6 vil ikke gjelde ved begjæring om fosterreduksjon.
Bestemmelsen i § 7 første ledd siste punktum, vil imidlertid ikke gjelde ved fosterreduksjon, siden begjæring om fosterreduksjon alltid skal behandles i nemnd, jf. § 2 a tredje ledd.
Fosterreduksjon kan ikke i noe tilfelle innvilges dersom det er grunn til å anta at fostrene er levedyktige.
Det er ikke fastsatt nærmere retningslinjer for hvilke kriterier som kan, skal eller ikke kan legges til grunn ved utvelgelsen av fostre. Vanlig prosedyre er at legen velger det fosteret/de fostrene som er lettest tilgjengelig ut fra sin plassering i livmoren. Legen kan ikke velge ut fra fosterets/fostrenes kjønn.
Det er ikke regulert nærmere hvilken nemnd som kan eller skal behandle begjæringer om fosterreduksjon. Det betyr at primærnemnder kan behandle begjæringer om fosterreduksjon og avslag sendes klagenemnd.
Det vanlige vil være at begjæringen sendes til primærnemndbehandling ved St. Olavs hospital HF, siden inngrepet utføres der. Spørsmål om fosterreduksjon vil ikke alltid være klart før begjæringen sendes, men kan komme opp i forbindelse med behandlingen. Det bør ikke kreves ny behandling i ny nemnd i slike tilfeller.
Inngrepet skal imidlertid alltid utføres ved St. Olavs hospital HF, som har nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fosterdiagnostikk.