Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Forskriftstekst
§ 18. Fosterets levedyktighet
Tillatelse til svangerskapsavbrudd kan ikke gis dersom det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, jf. abortloven § 2 sjette ledd i.f. Et foster skal antas å være levedyktig dersom det ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt et eventuelt avbrudd ville vært utført. Ved vurderingen skal det tas hensyn til eksisterende muligheter for behandling etter forløsning. Dersom det ikke er særlige forhold ved fosteret som tilsier noe annet, skal et foster antas å være levedyktig etter 22. svangerskapsuke (21 uker og 6 dager).
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften), kapittel 4, § 18
Kilde: lovdata.no
Kommentarer
Forståelsen av levedyktighetsbegrepet er sentralt når det gjelder adgangen til å innvilge abort sent i svangerskapet. Med unntak av nødrettssituasjonene etter abortloven § 10 fastsetter levedyktighetsbegrepet den øvre grensen for når abort kan innvilges.
Vurderingen av levedyktighet skal være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Spørsmålet er om fosteret ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunktet inngrepet tenkes utført. I denne vurderingen skal det legges vekt på hvilke muligheter det til enhver tid er for behandling. Dersom fosteret vil være i stand til å overleve med intensiv behandling, er det å anse som levedyktig.
Normalt vil fosteret måtte ansees levedyktig rundt utgangen av 22. svangerskapsuke. Et 22 uker gammelt foster vil kunne være så utviklet at det vil være i stand til å overleve dersom det ble født og fikk optimal behandling. Dersom fosteret har en tilstand som er såkalt uforenlig med liv, eksempelvis er uten hjerne, og uansett ikke vil være i stand til å overleve, er det ingen øvre grense for når aborten kan utføres.
Som en veiledende grense knyttes levedyktighetsbegrepet altså opp mot utgangen av 22. svangerskapsuke, som er til og med uke 21+6 eller dag 153. Der hvor siste menstruasjons første dag er usikker, eller hvor fastsettelsen av svangerskapets varighet med ultralydmåling av fosteret rundt 18. uke gir et avvik på mer enn 7 dager, bør ultralydmåling legges til grunn ved vurderingen av svangerskapets varighet. Helsedirektoratet etablerte i 2013 en ekspertgruppe for senaborter som leverte en rapport 2013. Det vises til uttalelse fra ekspertgruppen fra 2013:
«Ekspertgruppen anbefaler en grense på 21 uker og 6 dager (21+6) for nemndsbehandlet innvilgelse av svangerskapsavbrudd. Ved misdannelser eller sykdommer (tilstander uforenlig med liv) hos fosteret kan derimot svangerskapsavbrudd innvilges uavhengig av svangerskapets varighet.»