Mål 4: Felles faglig rammeverk for forebygging av vold og overgrep
Et felles faglig rammeverk for forebygging av vold og overgrep har som målsetting å veilede tjenestene i utformingen av ulike behandlingstilbud. Et slikt rammeverk bør ta utgangspunkt i kunnskapsbaserte modeller for forebygging av vold og overgrep .
Risk-Need-Responsivity (RNR) og Structured Professional Judgement (SPJ) er to kunnskapsbaserte modeller for forebygging som har internasjonal utbredelse, og som er mye brukt i Norge. Overordnet ligner modellene på hverandre, slik at de er både forenlige og virker på samme måte.
Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige råd for Voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse. Disse tar utgangspunkt i SPJ og RNR.
Kjernen i de to modellene er å 1) rette behandlingen mot de viktigste dynamiske (påvirkbare) risikofaktorene hos den enkelte, 2) tilpasse omfang av behandling til den enkeltes risikonivå, og 3) tilpasse evidensbaserte behandlinger slik at de virker for den enkelte.
En målsetting i strategien er å utvikle et rammeverk basert på SPJ og RNR modellene, for å legge til rette for utvikling, implementering og koordinering av kunnskapsbaserte tiltak innenfor ulike utøversituasjoner og populasjoner (f.eks. ved vold og overgrep, seksuell skadelig atferd, partnervold, innenfor sektorer som barnevern, psykisk helsevern for voksne og barn, TSB, skoler, politi, osv.).
Delmål
- Kompetanseheving i bruk av ulike kunnskapsbaserte verktøy for kartlegging og vurdering av risiko hos barn, unge og voksne, både fysisk og digitalt. Verktøyene bør kunne benyttes i åpne samtaler med korte treffpunkt.
- At flere ansatte i helsetjenesten tør å spørre om vold og seksuelle overgrep, iverksetter handling og vet hvem de kan henvise til eller samarbeide med.
- Målrettet forebyggende arbeid med konkrete satsninger på behandlingstilbud som kan forebygge vold.
- Øke bruken av kunnskapsbaserte vurderingsmetoder som passer for ulike bruksområder; hvilke intervensjoner som er tilgjengelig og egnet; og av stor betydning, hvordan tilpasse behandling og tiltak til relevante dynamiske risikofaktorer for den enkelte.
- Øke innsatsen overfor barn og unge som har vært utsatt for vold/overgrep med hensikt å forebygge retraumatisering og sårbarheten for senere å utøve vold og/eller seksuelle overgrep.
- Øke følgeforskning og legge til rette for effektforskning av iverksatte tiltak og organisering av tiltak.
- Tverretatlig samarbeid: Kartlegge vellykkede samhandlingsmodeller og løsninger for deling av informasjon. Kartlegge barrierer for samarbeid og forsøke å finne mulige løsninger for disse. Det siste bør inkludere vurderinger av mulige forslag til lovendringer.