Tilsynsordning for salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater

Registrerings- og tilsynsordningen for salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater skal bedre salgsstedenes overholdelse av tobakksskadeloven og særlig hindre salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater til mindreårige, ifølge tobakksskadeloven kapittel 2 (lovdata.no).

Kommunene skal føre tilsyn med registrerte detaljister, og Helsedirektoratet skal føre tilsyn med grossistene, samt utvalgte salgssteder. Sysselmesteren fører tilsyn på Svalbard. Tilsynsansvaret gjelder fra 1. januar 2018.

Tilsynsplikten § 35

Kommunen skal føre tilsyn med tobakksskadeloven §§ 4, 5, 17 til 24, 30 til 33, 34a, 34d, 36b og 42, samt nærmere bestemmelser i tobakkssalgsforskriften. Bestemmelsene beskrives under.

Flere av bestemmelsene gjelder både tobakksvarer og tobakkssurrogater, og noen bestemmelser omfatter kun tobakksvarer.

Definisjon av tobakksvarer og tobakkssurrogater

Tobakksvarer er varer som kan røykes, innsnuses eller tygges, og som helt eller delvis består av tobakk, dvs sigaretter, sigarer, røyketobakk, snus, skrå og lignende.

Tobakkssurrogater er produkter som etter sin bruksmåte tilsvarer tobakksvarer, men som ikke inneholder tobakk, jf. tobakksskadeloven § 2 tredje ledd. Tobakkssurrogater omfatter elektroniske sigaretter og beholdere for e-væske både med og uten nikotin, samt urtebaserte røyke- og snusprodukter.

Det er vedtatt at salg av nikotinholdige e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere skal tillates, men endringene har ikke trådt i kraft.

Urtebaserte snusprodukter er snus som for eksempel består av te, mais, ginseng og lignende og som er uten tobakk eller nikotin.

Urtebaserte røykeprodukter kan være for eksempel tobakks- og nikotinfrie urteblandinger til vannpipe eller tobakks- og nikotinfrie urtesigaretter.

Registreringsplikt § 4 (tobakkssalgsforskriften § 6)

Registreringen i Tobakkssalgsregisteret er en registreringsordning og ikke en tillatelsesordning (som det er på alkoholområdet). En registrering kan dermed ikke inndras.

Kommunen skal påse at opplysningene i registeret samsvarer med de faktiske forholdene på stedet. For eksempel vil kommunene kunne oppdage at opplysningene i registeret avviker fra faktiske forhold i tilfeller som ved overdragelse, død og konkurs. Slike tilfeller krever ny registrering. Ved endringer plikter virksomheter å endre opplysningene innen 30 dager.

Kommunen skal også:

• føre tilsyn med at salgsstedet har lovlig importerte tobakksvarer
• påse at varene er kjøpt fra registrert grossist. Dette kan gjøres ved dokumenttilsyn. Å undersøke om salgsstedet har handlet av registrert grossist kan gjøres gjennom å sammenstille informasjon om kjøper med opplysningene i tobakkssalgs- og bevillingsregisteret.

Salgssteder skal være registrert senest innen 14 dager før salget starter. Dette for at kommunen skal få tid på seg til å planlegge tilsyn.

Opplysninger i registeret som er relevante for kommunen

1. Virksomhetens navn, organisasjonsnummer og adresse
2. Salgsstedets navn (der selve salget finner sted og kommunen skal komme på tilsyn), organisasjonsnummer (der dette finnes), adresse og kommune (ved behov gårdsnummer og bruksnummer i stedet for adresse)
3. Næringskode
4. Kontaktopplysninger (navn, telefonnummer og e-postadresse)
5. Produktkategorier (tobakk, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, tobakkssurrogater som for eksempel urtesnus og urtebaserte røykeprodukter som nikotinfri vannpipeblanding eller urtesigaretter m.m.)
6. Dato for salgsstart (stedet skal være registrert 14 dager før salgsstart)
7. Salgsperiodens slutt (gjelder kun ved midlertidig salg – mindre enn 30 dager per år – for eksempel festivaler, messer, konserter o.l.)

Ved registrering i Tobakkssalgsregisteret skal salgsstedets adresse registreres, slik at tilsynsmyndigheten får informasjon om hvor tilsyn skal utføres. For å forenkle registreringen, kan virksomheten hente opplysninger om adresse automatisk fra Enhetsregisteret. Alle juridiske virksomheter og enkeltpersonsforetak som driver næringsvirksomhet og/eller har ansatte, skal ha en underenhet der hvor virksomheten drives, jf. forskrift om registrering i Enhetsregisteret § 10. 

Hvis underenhet velges, henter Tobakkssalgsregisteret opplysninger om navn på underenhet, beliggenhetsadresse og hvilken kommune stedet ligger  i.

Kravet til å ha underenhet gjelder imidlertid ikke uten unntak. Eksempler på unntak er ambulerende og midlertidig virksomhet. I tillegg kan angivelsen av geografisk område for underenhet være ulikt salgsstedets geografiske område. Virksomheten har derfor også mulighet til å registrere salgsstedets adresse manuelt, det vil si føre inn adresse i fritekstfelt og velge kommune selv.

Det er virksomhetens ansvar å kvalitetssikre opplysningene som registreres, herunder om de opplysningene som hentes fra Enhetsregisteret, er korrekte. Hvis ikke opplysningene som kan hentes derfra er korrekte, må de enten endre opplysninger i Enhetsregisteret, eller registrere salgsstedet manuelt.

Forklaringen på at det i uttrekket som kan tas ut fra registeret for noen registreringer har et underenhetsnummer, er derfor knyttet til om virksomheten selv har valgt å bruke underenhet ved registrering eller registrert dette manuelt.

Bruk av Tobakkssalgsregisteret

Tobakkssalgsregisteret er offentlig, som innebærer at enhver kan søke i registeret. Det kan f.eks. søkes på bestemte eller alle salgssteder i en kommune.

Tobakkssalgsregisteret er utviklet i samme løsning som nytt bevillingsregister etter alkoholloven, blant annet fordi kommunen er bruker av begge registrene.

Last ned oversikt med kontaktopplysninger

Tilsynsmyndigheten eller kontrollselskap som utfører oppgaver for tilsynsmyndigheten, kan hente ut oversikter som inkluderer kontaktopplysningene. Forutsetningen for å gjøre dette er at tilsynsmyndigheten eller kontrollselskapet må ha en egen tilgang til registeret via Altinn og personer som er gitt tilgang må logge seg inn med ID-porten. For å hente ut oversikt med kontaktopplysninger, logg inn i registeret, søk i registeret og se valgmulighet for «Hent ut oversikt» nederst på første side med søkeresultat.

Tilganger og rettigheter for kommuner

Tilgang til registeret er gitt til hovedenheten til kommunen i Enhetsregisteret. Rettigheter til ansatte kan derfor kun tildeles fra hovedenheten i Altinn. Dersom det er behov for at organisasjonsledd under hovedenheten gis tilgang til å tildele rettigheter, vennligst gi tilbakemelding til Helsedirektoratet om dette. 

En ansatt hos kommunen må gis tilgang til registrene via Altinn. Denne tilgangen kan i utgangspunktet gis av personer som er registrert med en rolle knyttet til kommunens organisasjonsnummer i Enhetsregisteret - for eksempel daglig leder eller kontaktperson. 

Det er nødvendig å gi rettigheten «Fylle ut» til tjenesten «Tobakkssalgs- og Bevillingsregisteret – Kommune» i Altinn til den ansatte. Kommunen er selv ansvarlig for å fjerne tilganger som er gitt til ansatte som slutter eller ikke skal ha tilgangen mer av andre årsaker.  Tilgangen gir også rett til å registrere bevillinger i Bevillingsregisteret, se (lenke til info om Bevillingsregisteret).

Person med rett til å gi rettigheter videre i Altinn, må logge seg inn på Altinn.no og deretter:

1. Velg menyvalget «Profil, roller og rettigheter»
2. Velg myndigheten en representerer i feltet «For»
3. Velg seksjonen «Andre med rettigheter til virksomheten» slik at denne seksjonen åpnes
4. Velg «Legg til ny person eller virksomhet»
5. Legg inn fødselsnummer og etternavn på den ansatte som skal gis tilgang til Tobakkssalgs- og Bevillingsregisteret.
6. Klikk «Neste»
7. I feltet «Gi nye rettigheter» start med å skrive «tobakk» slik at listen over valgmulighetene blir få.
8. Klikk på «Tobakkssalgs- og bevillingsregisteret – Kommune».
9. Klikk en gang på «Fylle ut»
10. Klikk på «Gi rettigheter» 

Person med rett til å gi/fjerne rettigheter videre i Altinn, må logge seg inn på Altinn.no og deretter:

1. Velg menyvalget « Profil, roller og rettigheter»
2. Velg myndigheten en representerer i feltet «For»
3. Velg seksjonen «Andre med rettigheter til virksomheten» slik at denne seksjonen åpnes
4. Velg «Gi og fjerne rettigheter» for den aktuelle ansatte
5. Velg «Fjern en eller flere rettigheter»
6. Under seksjonen «Har også tilgang til disse enkelttjenestene», finn «Tobakkssalgs- og bevillingsregisteret – Kommune», og klikk på «Fjern» til høyre for denne.
7. Klikk «Ferdig»

Tilgang for kontrollselskap

Kontrollselskap som utfører tilsynsoppgaver på vegne av kommuner kan også få egen tilgang til å ta uttrekk fra registeret som inkluderer kontaktopplysninger. For å få tilgang, vennligst ta kontakt med Helsedirektoratet på tbr@helsedirektoratet.no. For at kontrollselskap skal gis tilgang, kreves det at dokumentasjon på det er inngått avtale med en eller flere kommuner.

Dobbeltroller i kommunen

Tilgangen til å ta fullstendige uttrekk fra Tobakkssalgsregisteret og registrere bevillinger i Bevillingsregisteret kan ikke kombineres med tilgang til å registrere salgssteder for tobakk og tobakkssurrogater som eies av kommunen. Dette innebærer at en person ikke både kan registrere bevillinger i Bevillingsregisteret og registrere salgssteder i Tobakkssalgsregisteret.

Bakgrunnen for dette er for å unngå sammenblanding av hvordan Tobakkssalgsregisteret og Bevillingsregisteret fungerer.

Brukerstøtte og spørsmål

• Ved problemer med ID-porten/MinID, kontakt brukerstøtte hos Difi (difi.no).
• Har kommunen spørsmål om å delegere rettigheter i Altinn, kontakt Altinns brukerstøtte (altinn.no).
• Spørsmål om bruk av Tobakkssalgsregisteret kan sendes til tbr@helsedirektoratet.no.

Internkontroll § 5 (forskriften §§ 20, 21 og 22)

Internkontrollen skal være tilpasset det enkelte salgsstedet og blant annet bidra til at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om regelverket. Kravene til internkontrollen er nærmere regulert i kapittel 5 i tobakkssalgsforskriften (lovdata.no).

Det er spesielt viktig at salgsstedet har rutiner for å forebygge salg av tobakksvarer og e-sigaretter til mindreårige. Rutiner for alderskontroll kan være at salgsstedet:

• krever legitimasjon for alle man tror er under 25 år
• krever alternativ legitimasjon dersom bilde av person ikke ligner eller kvaliteten på legitimasjonen kan gi grunn til å tro at det er en forfalskning
• stiller kontrollspørsmål ved tvil om alder, f.eks. når personen er født eller hvilken bank personen ved fremvisning av bankkort
• nekter salg i tilfeller det er mistanke om at personen er under 18 år
• har skriftlig informasjon ved kassaområdet om hvilke dato og år man må være født før, for å være over 18 år, slik at den ansatte slipper å regne dette i hodet ved hver legitimasjonskontroll, og heller kan bruke tiden til å kontrollere bildet og kvaliteten på legitimasjonen eller stille kontrollspørsmål
• har kassasystemer som ber den ansatte kontrollere legitimasjon ved ethvert salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater
• gir opplæring om hva som er gyldig legitimasjon og tegn på falsk legitimasjon når nye personer starter

Tilsynsordningen på tobakksområdet er basert på ordningen for tilsyn etter alkoholloven og forskrifter. De samme hensyn for internkontroll vil i stor grad kunne gjøres gjeldende på tobakksområdet, for veiledning se Guide til god internkontroll etter alkoholloven.

Selv om stedet har stor frihet til å utforme internkontrollsystemet etter eget behov, er det krav om at det må finnes en samlet beskrivelse slik at det er mulig for kommunen å gi konkret veiledning og utføre kontroll. Dette innebærer f.eks. at systemet kan være nettbasert og lagres elektronisk eller være en del av et mer helhetlig internkontrollsystem mv. Det avgjørende er at beskrivelsen av systemet er praktisk plassert for å brukes i det daglige arbeidet og at den kan vises frem ved kontroll.

​Mal: Internkontroll for salgssted (DOC)

Salg i strid med salgsforbud § 36b

Kommunene skal føre tilsyn med at salgssteder som er ilagt salgsforbud ikke selger i perioden de har salgsforbud.

Aldersgrense § 17 (forskriften § 4)

Kommunen må føre tilsyn med at tobakksvarer, -surrogater -imitasjoner og -utstyr ikke selges til personer under 18 år, selv om vedkommende viser frem f.eks. fullmakt fra foreldre. Ved tvil om alder skal selger kreve legitimasjon.

Mindreårige kan selge tobakksvarer m.m. dersom en person over 18 år fører daglig tilsyn med salget, det vil si er innom salgsstedet i løpet av åpningstiden. Det er altså mindre strenge krav til selgers alder ved salg av tobakk enn for salg av alkoholholdig drikk med mer enn 2,5 % alkohol.

Man skal føre tilsyn med at stedet har gode rutiner for alderskontroll, samt gjennom observasjon av selve salget.

Testkjøp er ikke en metode som skal benyttes ved tilsyn. Dersom kjøper er gammel nok er salget lovlig, er kjøper mindreårig kan dette anses som provokasjon til lovbrudd.

Selvbetjening  §§ 18 og 19

Selvbetjening av tobakksvarer og -surrogater er forbudt. Dette innebærer at det ikke er tillatt å ha tobakksvarer m.m. direkte tilgjengelig for forbruker, f.eks. fra butikkhyller eller kjøleskap. Forbudet gjelder alle tobakksvarer og -surrogater og omfatter også salg fra selvbetjent automat. Selvforsyning fra et snuskjøleskap er for eksempel ikke tillatt.

Unntak for automatkort som selges i kassen

Automater hvor varene er skjult, og hvor kjøper må henvende seg til kassen for å betale for varen med alderskontroll mv. (forhåndsbetalt automatkort), er ikke omfattet av selvbetjeningsforbudet. Slike automater bør være plassert slik at de kontinuerlig er under oppsyn fra de ansatte på salgsstedet. Salgsstedet har ansvaret for salgsprosessen helt til varene er hentet ut fra automaten og bør kunne gripe inn dersom en mindreårig foretar selve uthentingen. Videoovervåking av automater anses ikke tilstrekkelig for å kunne føre kontinuerlig tilsyn, med mindre skjermen overvåkes kontinuerlig og det er en reell mulighet til å faktisk gripe inn.

Automatkortene skal være nøytrale, dvs. ikke ha påført vare- eller firmamerke/logo. Det er kun tillatt med nøytral skriftlig angivelse av varenavnet på den aktuelle varen. Også automatene skal være nøytralt utformet, uten bilder og illustrasjoner og/eller tekst som omhandler tobakksvarer.

Unntak for spesialforretninger

Forbudet mot selvbetjening gjelder ikke i spesialforretninger for tobakksvarer og utsalgssteder for avgiftsfritt salg på flyplasser. En spesialforretning defineres som et fysisk utsalgssted som «hovedsakelig selger tobakksvarer og tobakksutstyr». Kriteriet om at utsalgsstedet «hovedsakelig» må selge slike varer, skal tolkes strengt.

Gratis utdeling § 20

En næringsdrivende kan ikke gi bort gratis tobakksvarer, imitasjoner og surrogater. Dette gjelder helt uavhengig av hvilken bransje den næringsdrivende opererer i. Gratis utdeling omfatter for eksempel smaksprøver, blindtester og lignende.

Temaside om salg av tobakksvarer

Rabatt § 21

Salgssteder kan ikke selge tobakksvarer og tobakkssurrogater med rabatt. Salgsstedet kan imidlertid ha jevne lave priser også på tobakksvarer. For eksempel vil en kampanje med 5 prosent avslag på hele sortimentet én dag i uken eller lignende være i orden. Prisen kan ikke være symbolsk eller særdeles lav.

Temaside om salg av tobakksvarer

Reklame § 22 (reklameforskriften § 5)

Det er ikke tillatt med reklame for tobakksvarer, tobakkssurrogater, tobakksimitasjoner og tobakksutstyr (for eksempel rullepapir), verken direkte eller indirekte. Reklame kan blant annet være:

• avbildninger av varemerker (logo, symbol, navn e.l.)
• plakater
• skilt og lignende innretninger
• utstillinger
• lavprisannonsering
• distribusjon til forbrukere av trykksaker
• vareprøver

Reklameforbudet omfatter også indirekte reklame:

• Tobakksvarer m.m. må ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.
• Tobakksvarer m.m. og røykesituasjoner må ikke brukes i reklame for andre varer og tjenester.
• Tobakksvarer m.m. må ikke lanseres ved hjelp av varemerker som er kjent som, eller i bruk som, merke for andre varer eller tjenester.

Det er ikke tillatt å merke tobakksskap med «TOBAKK», «SNUS», «SIGARETTER» og lignende da dette vil anses som reklame.

Temaside om forbud mot tobakksreklame

Sponsing § 23

Enhver form for offentlig eller privat bidrag til et arrangement, en virksomhet eller en person med den hensikt eller virkning å fremme salget av tobakksprodukter eller tobakkssurrogater (promotering av tobakksbruk, tobakksvarer eller tobakksselskap) er forbudt.

Temaside om forbud mot tobakksreklame

Synlig oppstilling § 24 (reklameforskriften 7b)

Det er forbudt å ha synlig oppstilling av tobakksvarer, tobakksutstyr (for eksempel sigarettpapir mv), tobakkssurrogater og tobakksimitasjoner på utsalgssteder. Tilsvarende gjelder for automatkort som gir kunden adgang til å hente ut tobakksvarer m.m. fra automat. Utsalgssteder må derfor oppbevare tobakksvarer m.m. slik at de ikke er synlige for kunden. Dørene til slike skap skal ikke merkes med «Tobakk» eller «Snus» og dørene skal til enhver tid holdes lukket mellom hvert kjøp/salg.

Liste med produktopplysninger

En liste med pris- og produktopplysninger kan henges opp ved kassen eller fremvises kunder på forespørsel. Listen skal være på et hvitt ark med svart skrift uten bruk av illustrasjoner, logo, mv. Ingen tobakkstyper, merker eller priser kan fremheves fremfor andre.

Automater og automatkort

Automatkort eller automat kan heller ikke påføres vare- eller firmamerke eller andre kjennetegn for tobakksvarer. Automatkort kan kun påføres en nøytral skriftlig angivelse av varemerkenavnet på den aktuelle tobakksvaren.

Hvilke salgssteder gjelder forbudet

Forbudet gjelder alle salgssteder, også salgssteder som er annerledes enn de tradisjonelle, slik som konserter, utstillinger og festivaler, men ikke for spesialforretninger for tobakksvarer.

Det er kun fysiske spesialforretninger (salgssteder som hovedsakelig selger tobakksvarer) som kan ha synlig oppstilling av tobakksvarer. Dette fordi det presumtivt er svært høy terskel for barn, unge og folk som ikke bruker tobakk å oppsøke spesialforretninger. De som besøker en spesialforretning har foretatt et gjennomtenkt valg før de går inn i spesialforretningen og forventer å bli eksponert for tobakksvarer.

Godteriimitasjoner, lightere, fyrstikker

Oppstillingsforbudet gjelder ikke for tobakksimitasjoner i form av godteri dersom disse ikke er realistiske imitasjoner. Lakrispiper er et eksempel på dette. Realistiske imitasjoner av godteri, slik som sjokoladesigaretter og tyggegummisigaretter, vil fortsatt omfattes av forbudet og kan ikke synlig stilles opp.

Lightere og fyrstikker er unntatt fra forbudet fordi disse kan brukes til andre ting.

Standardisert utforming § 30 og helseadvarsler § 30a

Sigaretter, rulletobakk og snus skal ha standardisert utforming (farge og design). Fargen skal være Pantone 448 C, og det er ikke tillatt med produsentens egendesignede logoer, varemerker, symboler, bilder, farger eller andre designelementer på pakningene. Det stilles også krav til blant annet skrifttype og størrelse. Det vil også komme ytterligere bestemmelser om dette når tobakksproduktdirektivet innlemmes i EØS-avtalen og nye regler trer i kraft.

Det er vedtatt at også e-sigaretter og e-væske/gjenoppfyllingsbeholdere skal ha standardisert utforming. Som følge av at selve kravene til utforming må fastsettes i forskrift er dato for ikrafttredelse ennå ikke klart.

Det er detaljerte krav om helseadvarslenes utforming. Tobakksvaren skal også være påført norske helseadvarsler, og sigaretter og rulletobakk skal ha bildeadvarsel.

Det kan ved stedlig kontroll være noe vanskelig å bedømme hvorvidt tobakksvaren er i overenstemmelse med regelverket eller ikke.

Helsedirektoratet og kommunene har et delt tilsynsansvar med disse bestemmelsene.

Kommunen kan ved stedlig tilsyn undersøke at alle varene har samme utforming og er påført norske helseadvarsler. Er tobakksvarer ikke standardiserte er dette et alvorlig brudd der kommunen bør ilegge en reaksjon. Dersom tobakksvarer ikke er merket med norske helseadvarsler kan det dreie seg om smuglervarer og politiet bør kontaktes.

Ved tvil om brudd eller gjentatte systematiske brudd kan direktoratet følge opp saken på produsent- og importørnivå.

Temaside om import av tobakksvarer

Produkter som skjuler helseadvarsler § 31

Det er forbudt å selge etuier, omslag, innpakninger og ethvert annet produkt som har til hensikt helt eller delvis å skjule eller tilsløre helseadvarslene. Dette kan for eksempel være en beholder for å tre utenpå sigarettpakken eller snusboksen.

Ikke i kraft: Karakteristisk aroma (smaksforbud) § 32

Nye bestemmelser trer i kraft i 2025.

Forbud mot karakteristisk aroma i e-sigaretter § 32 a

Det er forbudt å selge elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere med karakteristisk aroma. Det samme gjelder separate beholdere av aromatilsetninger til bruk i elektroniske sigaretter. Forbudet gjelder også for utstyr som benyttes i forbindelse med elektroniske sigaretter eller gjenoppfyllingsbeholdere, som gjør det mulig å endre deres lukt eller smak.

Forbud mot 10–pakninger § 33

Det er forbud mot salg av pakninger med færre enn 20 sigaretter til forbruker.

Sigarer kan selges enkeltvis med advarselsmerking på pakningen. Sigaretter kan derimot ikke selges enkeltvis.

Forbrukertesting § 34

Enhver forbrukertesting av tobakksvarer og tobakkssurrogater er forbudt. Dette gjelder også test av emballasje m.v. Forbrukertesting kan være i form av et spørreskjema, intervju, testpanel eller lignende, og det kan skje på telefon, via nett, i form av personlig kontakt på en «event» eller lignende. Spørsmål som kan stilles kan for eksempel være av typen «hva synes du om denne snusen?» eller «hva forbinder du med denne emballasjen/logoen?».

Nye tobakks- og nikotinprodukter § 34d

Det er forbudt å innføre eller selge nye tobakks- eller nikotinprodukter uten at produktet er godkjent av Helsedirektoratet. Denne godkjenningsordningen trådte i kraft 1. juli 2021.

Forbud mot enkelte produktkategorier § 42

Kommer.

Utførelse og frekvens av tilsyn (tobakkssalgsforskriften §§ 25–31)

Kommunen er selv ansvarlig for at kontrollørene får den nødvendige opplæringen for å kunne ivareta sine oppgaver, herunder nødvendig opplæring i tobakksskadelovens bestemmelser, kontrollmetoder og rapportskriving.

Tilsynet skal særlig omfatte aldersbestemmelsene og salgsstedets internkontroll. Kommunen skal sikre at tilsynet til enhver tid er rettet mot de forhold som synes hensiktsmessige etter en vurdering av de lokale forhold.

Tilsynet kan foregå åpent eller anonymt. Etter utført tilsyn skal kontrolløren alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet og av vesentlige funn.

Skriftlig rapport skal sendes snarest mulig, og innen en uke, til salgsstedet med adgang for salgsstedet til å uttale seg innen to uker.

Det skal føres tilsyn så ofte som behovet tilsier. Hvert salgssted skal kontrolleres minimum én gang per år og det skal utføres dobbelt så mange tilsyn som antall steder. En mulig måte å gjennomføre tilsynet på er at man besøker alle stedene én gang. Basert på funn under dette tilsynet kan kommunene kontrollstyre de resterende tilsyn.

Tanken bak utformingen av regelverket har vært at man i stor grad, der det er mulig, kan samkjøre tilsynet med tilsynet på alkoholområdet. Man regner med at majoriteten av alle dagligvareforretninger har både salgsbevilling for alkohol og er registrert for tobakkssalg. I tillegg vil en del utesteder ha både skjenkebevilling og være registrert for tobakkssalg.

Når man kontrollstyrer bør man legge vekt på å besøke de stedene der barn og unge ferdes; salgssteder i nærheten av skoler, park og idrettsanlegg, festivaler/konserter, sommerkiosker. Å forhindre salg til mindreårige er også et av hovedformålene med ordningen.

Reaksjonsformer ved brudd på regelverket § 36 og 36b (tobakkssalgsforskriften § 32)

Retting og tvangsmulkt (§ 36) har som formål at et avdekket forhold skal opphøre

Retting kan være et egnet reaksjonsmiddel for mange overtredelser, for eksempel ved manglende oppdatering av registrerte opplysninger eller ved mindre brudd på reklameforbudet.

Tvangsmulkt benyttes dersom salgsstedet ikke retter opp et avdekket forhold innen et gitt tidspunkt, både engangs- og løpende mulkt kan brukes. Tvangsmulkt er en viktig og riktig reaksjon i mange tilfeller. Den gir et sterkt insentiv for å stanse den ulovlige handlingen, uten å være for inngripende, samtidig som tvangsmulktens størrelse kan settes til et nivå som sannsynliggjør at forholdet opphører.

Kommunen er nærmest til å vurdere i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig å gi pålegg om retting og tvangsmulkt. Det må foretas en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Momenter i vurderingene vil være:

• overtredelsens art,
• den ansvarliges forhold,
• adressatens økonomiske forhold og
• hensynet til å opprettholde respekten for regelverket.

Salgsforbud (§ 36b)

Registreringen i Tobakkssalgsregisteret kan ikke inndras, da ordningen ikke er en tillatelsesordning. Salgsforbud er derfor ikke et tilbakekall av tillatelse, men et vedtak om at en aktivitet ikke kan utøves for en viss periode.

Ved vurderingen av om det skal ilegges salgsforbud, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet, jf. forskriften § 32.

Salgsforbud bør kunne ilegges i de tilfeller det har skjedd alvorlige brudd på lovgivningen, og det ikke er hensiktsmessig å fatte vedtak om retting og eventuell tvangsmulkt fordi forholdet bør opphøre umiddelbart og gir salgsstedet mulighet til å rette opp forholdet før salget starter opp igjen.

Eksempler hvor det bør vurderes å vedta salgsforbud vil være ved salg til mindreårige, som er en alvorlig overtredelse, og at det ikke er innført internkontrollsystem.

Som et eksempel bør et enkelt tilfelle av avdekket salg til mindreårig kunne føre til minst to uker salgsforbud, for å sikre at salgsstedet har tilstrekkelig tid til å implementere eller gjenopprette rutiner for å sikre forsvarlig alderskontroll.

Salgsforbud kan også brukes når overtredelsen er gjentakende og nærmest systematisk, for eksempel åpne tobakksskap som aldri lukkes av den ansatte.

Kommunens skjønn

Helse- og omsorgsdepartementet har ved innføringen av ordningen ikke gitt noen endelige føringer for bruk av de ulike reaksjonene, så det er dermed opp til kommunens skjønn å vurdere når man skal benytte seg av de ulike reaksjonsformer.

Kommunen må selv fatte vedtak, fastsette beløp og benytte egne kanaler for inndrivelse av eventuelle krav, for eksempel gjennom lokale namsmyndigheter.

Registrerings- og tilsynsordningen er relativt ny, og man har foreløpig liten kunnskap om hva slags type overtredelser som eventuelt vil bli avdekket.  Dersom det senere viser seg at det er behov for det, vil departementet vurdere om det skal innføres minsteperioder eller et prikktildelingssystem.

Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen. I avgjørelser knyttet til salg av tobakksvarer mv. foreligger det ikke et tilsvarende kommunalt skjønn som på alkohollovsområdet, og det er derfor ikke grunn til å begrense fylkesmannens kompetanse i disse klagesakene.

Inntektene ved bruk av tvangsmulkt tilfaller statskassen. Bakgrunnen for dette er at tilsynsorganet ikke skal ha en økonomisk interesse i håndhevingen av regelverket og utmålingen av tvangsmulkten.

Reaksjonene er ikke klassifisert som straff, da de ikke har et utpreget pønalt formål, men tvert imot fokuserer fremover på å få virksomheten til å opptre i tråd med lovgivningen.

«Røykeloven» § 25, 26 (1), 27 (1) (2), 28 a

Kommunen er fremdeles tilsynsmyndighet for den såkalte «Røykeloven», tobakksskadelovens kapittel 6 Røykeforbud og dampeforbud i lokaler, transportmidler, serveringslokaler, samt tobakksforbud i skoler og barnehager.

Plikten er nedfelt i et annet kapittel enn de øvrige tilsynsbestemmelsene, men gjelder like fullt som før. Dersom kommunen oppdager brudd skal kommunen benytte seg av reaksjonsformene i folkehelselovens kapittel 3.

Temaside om røykeloven – regler for røykeforbud

Tilsynsavgift § 7 (tobakkssalgsforskriften § 33)

Kommunen kan kreve årlig avgift på 5420 kr for fast salg og 1450 kr for midlertidig salg (avgiftene økes fra 1. januar 2025 til henholdsvis 5720 kr og 1530 kr). Midlertidig salg er salg opptil 30 dager (for eksempel en festival eller lignende).

Bestemmelsen om tilsynsavgift er en kan-bestemmelse. Kommunen kan dermed fastsette en lavere tilsynsavgift dersom kommunen finner det dekkende. Det viktigste er at kommunens arbeid finansieres gjennom avgiften.

Flat avgift anbefales

Hensynet til en enkel innkreving og forutberegnelighet tilsier at kommunene bør ilegge flat avgift og ikke differensiere mellom ulike salgssteder uavhengig av størrelse. På denne måten unngår kommunen for eksempel å be om omsetningsoppgave slik man har på alkohol, og kommunen får mindre saksbehandling knyttet til fastsettelse av størrelsen på avgiften, purringer på omsetningsoppgave med videre.

Siden formålet med avgiften er å sikre finansiering av tilsyn er det mindre grunn til å skille mellom virksomhetenes størrelse og omsetning. Tilsyn vil i utgangspunktet kreve lik ressursbruk uavhengig av størrelse på salgsstedet.

Ordningen legger for så vidt opp til at kommunen vil kunne utføre flere tilsyn på enkelte salgssteder enn på andre, begrunnet i vurderinger av risiko for overtredelser. Anbefalingen om bruk av et fast beløp er også i tråd med høringssvarene fra høringen om bevillingsordningen. De fleste høringsinstanser hadde ønske om flat årlig avgift.

Fordi det er snakk om avgift (og ikke gebyr) er det slik at de samlede inntektene av tilsynsavgiften ikke må overstige de samlede kostnadene ved ordningen. Dette betyr at kommunen står friere ved disposisjonen av avgiftsinntektene. En kommune kan for eksempel føre tilsyn med kiosken på eldresenteret kun én gang per år, mens kiosken ved siden av ungdomsskolen kan trenge flere tilsynsbesøk (målstyrt kontroll).

Helsedirektoratets tilsynsansvar

Helsedirektoratet skal etter tobakkssalgsforskriften § 25 føre tilsyn med salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater på følgende salgssteder:

• avgiftsfritt salg på flyplasser (tax-free)
• tog og skip som er kollektive transportmidler
• cruiseskip på turer av flere dagers varighet

Helsedirektoratet og kommunene har et delt tilsynsansvar med mange av bestemmelsene i tobakksskadeloven. Dersom kommunen er i tvil kan kommunen kontakte direktoratet. Direktoratet vil kunne følge opp saken på produsent- og importørnivå.