Statistikk og historikk om røyking, snus og e-sigaretter

Røyking blant voksne og unge

Sju prosent røyker daglig i den voksne befolkningen

• Rundt 7 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år røykte daglig i 2023, om lag 7 prosent blant kvinner og 8 prosent blant menn. Totalt tilsvarer dette om lag 320 000 personer.
• I tillegg sier rundt 9 prosent at de røyker av og til.
• Det er flest som røyker daglig blant dem over 45 år, færrest blant de yngste.
• Både blant menn og kvinner har det lenge vært en stor nedgang i røyking, og andelen som røyker daglig er halvert de siste ti årene.
• Lavest andel som røyker daglig finner man i Oslo og Akershus med 5 prosent. Høyeste andel i Finnmark med 12 prosent (tall for perioden 2019–2023).

Tre prosent røyker daglig blant ungdom

• Rundt 3 prosent av ungdom mellom 16 og 24 år røykte daglig i 2023. Dette tilsvarer om lag 18 000 personer.
• I tillegg sier 17 prosent at de røyker av og til.
• På ti år er andelen som røyker daglig blant unge kraftig redusert, fra 7 til 3 prosent.

Sosiale forskjeller i røyking

• Det er svært stor forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene når det gjelder røyking, målt i befolkningen i alderen 25–74 år.
• Blant dem med kort utdanning (grunnskole) røykte om lag 19 prosent daglig i 2023. Blant dem med videregående skole røykte 10 prosent, og blant dem med utdanning på universitets-/høgskolenivå røykte 2 prosent.
• Det har blitt færre som røyker i alle gruppene de siste årene, men forskjellen er fortsatt svært stor.

Tallene er fra Statistisk sentralbyrå (ssb.no).

Røyking blant gravide

• Rundt 1 prosent av gravide røyker daglig eller av og til ved slutten av svangerskapet, viser tall for 2022. Det er 2 prosent av de gravide som sier de røyker ved begynnelsen av svangerskapet.
• Det har vært en tydelig nedgang i andelen gravide som røyker. I 1999 var det 26 prosent av kvinnene som røykte ved begynnelsen og 18 prosent ved slutten av svangerskapet.

Tallene er fra Medisinsk fødselsregisters statistikkbank (fhi.no)

Snusbruk blant voksne og unge

Seksten prosent bruker snus daglig i den voksne befolkningen​

• Rundt 16 prosent av befolkningen 16–74 år sier at de bruker snus daglig i 2023, noe som tilsvarer om lag 730 000 personer. Om lag 4 prosent sier de snuser av og til.
• Det er flest som snuser daglig blant dem under 45 år.
• Det er store kjønnsforskjeller, blant menn sier 21 prosent at de snuser daglig, mot 11 prosent blant kvinner.
• Det har vært omtrent en dobling i andelen som snuser daglig de siste ti årene, fra 9 til 16 prosent. Blant menn har andelen gått opp fra 14 til 21 prosent, blant kvinner fra 4 til 11 prosent på ti år.
• Det er i Nordland man finner flest som snuser daglig, om lag 18 prosent. Det er færrest som bruker snus i Rogaland, rundt 12 prosent (tall for perioden 2019–2023).
• Snusbruk er ikke kartlagt blant gravide.

Tjue prosent bruker snus daglig blant unge 16–24 år

• 20 prosent av unge i alderen 16–24 år sier at de bruker snus daglig, noe som tilsvarer om lag 120 000 personer. I tillegg sier 10 prosent at de bruker snus av og til.
• Det er flere som snuser daglig blant unge menn, 22 prosent, mot 17 prosent blant unge kvinner.
• Det har ikke vært økning i andelen som bruker snus daglig blant unge 16–24 år de siste ti årene. Den største økningen i denne perioden har vært i aldersgruppa 25–44 år.

Sosiale forskjeller i bruk av snus

• Det har blitt betydelig forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene når det gjelder snusbruk, målt i befolkningen i alderen 25–74 år.
• Blant dem med kort utdanning (grunnskole) snuste om lag 20 prosent daglig i 2023. Blant dem med videregående skole snuste 17 prosent, og blant dem med utdanning på universitets-/høgskolenivå snuste 13 prosent.
• For ti år siden var det ingen forskjell i snusbruk mellom utdanningsgruppene. Det har blitt flere som snuser i alle gruppene de siste årene, men økningen har vært størst blant dem med lav utdanning.

Tallene er fra Statistisk sentralbyrå (ssb.no).

Bruk av e-sigaretter

Utbredelsen av e-sigaretter og fordampere i den generelle befolkningen er svært lav og ser ikke ut til å ha økt betydelig i perioden 2015–2022. Det ser ut til at om lag én prosent bruker e-sigaretter daglig, og om lag to prosent av og til.

Folkehelseinstituttet har data om bruk av e-sigaretter og fordampere i rapporten Tobakk i Norge (fhi.no).

Statistikk over salg av tobakk

I store trekk har tobakkssalget gått ned i flere tiår. Særlig har salget av rulletobakk blitt nesten borte, mens snussalget har økt betydelig. Under koronapandemien økte det registrerte norske salget, sannsynligvis på grunn av at mer av tobakken ble kjøpt i Norge og ikke i utlandet.

Folkehelseinstituttet har data om blant annet registrert og uregistrert forbruk av tobakksvarer i rapporten Tobakk i Norge (fhi.no).

Tobakksavgifter

Særavgifter er avgifter som legges direkte på enkelte varer og tjenester og betales ved innførsel, produksjon eller omsetning.

Avgiftene på tobakksvarer blir hvert år fastsatt gjennom at Stortinget vedtar avgiftssatsene i statsbudsjettet.

Satser for 2024 (skatteetaten.no):

Totalt pleier tobakksavgiftene å utgjøre om lag 7 milliarder kroner årlig. Les mer i Skatter, avgifter og toll 2023 (regjeringen.no).

Dødsfall og samfunnskostnader

Dødsfall av røyking

Antall døde av røyking registreres ikke, og tallet må dermed beregnes. Global Burden of Disease-studien (GBD) beregnet dette til om lag 5 000 dødsfall i Norge i 2019. Se GBD-visualisering (healthdata.org).

Tobakksrøyk er den viktigste risikofaktoren for dødsfall i befolkningen under 70 år (20 prosent av dødsfallene), og den største risikofaktoren for tapte leveår i hele befolkningen.

Samfunnskostnader av røyking

Det er store samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med røyking, og et betydelig forventet tap av leveår og livskvalitet for den enkelte røyker. Helsedirektoratet har i en rapport anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene ved røyking i Norge til å være opp mot 80 milliarder kr per år. I det anslaget inngår en økonomisk verdsetting av ca. 150–180 000 tapte kvalitetsjusterte leveår (QALYs), mens det i et lavere anslag på 8 milliarder kroner per år kun inngår kostnader for helsevesenet og produksjonstap på grunn av økt sykelighet og tidlig død.

Kilder til norsk statistikk om tobakksbruk

Folkehelseinstituttet

• Rapporten Tobakk i Norge (fhi.no) presenterer bruksmønstre og forsyningskilder for tobakk, viser fordelingen av tobakksbruk i befolkningen og beskriver befolkningens risikooppfatninger om tobakk.
• Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge (fhi.no) presenterer kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge, og har også et kapittel om røyking og snusbruk.
• I Medisinsk fødselsregisters statistikkbank er det mulig å lage egne tabeller og figurer (fhi.no).

Statistisk sentralbyrå

• I SSBs statistikkbank (ssb.no) er det mulig å lage egne tabeller og figurer.

OsloMet/NOVA

• Gjennom Ungdata har OsloMet/NOVA gjort analyser av røyking, snusing og vaping blant unge 13–19 år (ungdata.no).

Kilder til internasjonal statistikk om tobakksbruk

Det finnes mange ulike kilder til statistikk om tobakk i andre land. Internasjonale sammenligninger og ulike databaser kan være nyttige i mange sammenhenger, men det er ofte vanskelig å sammenligne tall på tvers av landegrenser. For eksempel kan spørsmålsformulering, utvalgsstørrelsen eller alderen på de spurte være forskjellig. Det må derfor alltid tas noen forbehold når man sammenligner data fra ulike land.

Tobakkstall hos Verdens helseorganisasjon (WHO)

• Rapport om trender og tall om røyking WHO global report on trends in prevalence of tobacco use 2000–2030 (who.int)
• Rapport om WHO-medlemslandenes lovgiving, regulering og bruk av tobakk, WHO report on the global tobacco epidemic 2023 (who.int).
• Undersøkelsen «Health Behaviour in School-aged Children» gjennomføres i mange land, blant annet i Norge. Den seneste publiserte undersøkelsen som omfatter røyking er gjort blant 11-, 13- og 15-åringer i 2017/2018, og røyking er en av flere typer helserelatert atferd som blir presentert (who.int).

Statistikk om tobakksbruk i Norden

• Sverige – Folkhälsomyndigheten: statistikk om tobakk i Sverige (folkhalsomyndigheten.se)
• Danmark – Sundhedsstyrelsen: statistikk om tobakk i Danmark (sst.dk)
• Finland – Instituttet for helse og velferd: statistikk om tobakk i Finland (thl.fi)
• Island – Helsedirektoratet: statistikk om røyking i Island (island.is)

OECDs statistikk om tobakk

• OECD-statistikk finnes på man​ge område for OECD-landene, deriblant om andel røykere og konsum av tobakk (oecd.org).

Tobacco Atlas

• Oversikter og kart med mye fakta om to​bakk utgitt av World Lung Foundation og American Cancer Society. Det dekker mange tema som andel røykere, tobakksdyrking, produksjon og salg av tobakk, kostnader, tobakksindustri, smugling og lovgivning (tobaccoatlas.org).

Historie og hendelser i tobakkslovgivning og -forebygging

Norges tobakkspolitikk har utviklet seg gjennom mange år, og tobakksskadeloven er over 40 år. Norge har i disse årene vært av landene i verden med sterkest tobakkslovgivning. 

Folkehelseinstituttet har en enda mer detaljert historisk oversikt over tobakk i Norge fra 1619 og framover (fhi.no).