Alle typer reklame for tobakk og e-sigaretter er forbudt
Alle former for reklame for tobakksvarer, herunder indirekte reklame, er forbudt. Reklameforbudet gjelder også for tobakksutstyr, tobakkssurrogater og tobakksimitasjoner.
Reklameforbudet er regulert i tobakksskadeloven § 22 (lovdata.no) og i forskrift om forbud mot tobakksreklame m.v. (lovdata.no).
Tobakkssurrogat
Et tobakkssurrogat er et produkt som etter bruksmåten tilsvarer tobakksvarer, men som ikke inneholder tobakk, for eksempel urtesnus, urtesigaretter og elektroniske sigaretter.
Tobakksimitasjon
En tobakksimitasjon er et produkt som etter sin utforming har en nær likhet med tobakksvarer eller røykeutstyr, men som ikke inneholder tobakk eller tobakkssurrogat. Eksempler på dette er sjokoladesigaretter, lekesigaretter, lakrispiper mv.
Massekommunikasjon i markedsføringsøyemed
Reklame er definert som «massekommunikasjon i markedsføringsøyemed». Massekommunikasjon omfatter kommunikasjon i alle typer medier, herunder internett, og kan blant annet være:
- avbildninger av varemerker (logo, symbol, navn e.l.)
- plakater
- skilt og lignende innretninger
- utstillinger
- lavprisannonsering
- distribusjon til forbrukere av trykksaker
- vareprøver
Dersom massekommunikasjonen er gjort med formål om å fremme salget av produktet eller andre produkter/tjenester, vil det være reklame.
Indirekte reklame
Reklameforbudet omfatter også indirekte reklame. Dette innebærer at:
- Tobakksvarer må ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.
- Tobakksvarer og røykesituasjoner må ikke brukes i reklame for andre varer og tjenester.
- Tobakksvarer må ikke lanseres ved hjelp av varemerker som er kjent som, eller i bruk som, merke for andre varer eller tjenester.
Unntak fra reklameforbudet
Det finnes noen få unntak fra reklameforbudet, listet opp i reklameforskriften § 8 (lovdata.no). Blant annet kan det gis ren produktinformasjon direkte til videreforhandlere. Informasjonen må være i nøytral typografisk utforming med svart skrift på hvit bakgrunn. Det er ikke tillatt med illustrasjoner.
Redaksjonell omtale er ikke reklame
Aviser, tidsskrifter, radio og andre mediers redaksjonelle omtale av tobakk er etter forarbeidene kommunikasjon som ikke skjer i markedsføringsøyemed. Slik medieomtale er beskyttet av Grunnloven § 100 som verner ytringsfriheten.
For at noe anses som redaksjonelt stoff, må det foreligge redaksjonell frihet. Med dette menes at omtalen må være vurdert og presentert av en uavhengig redaksjon. Omtalen må verken være utformet, påvirket eller finansiert av produsent, importør, grossist, agent eller forhandler.
Privatpersoner kan omtale tobakk
Privatpersoner kan i utgangspunktet omtale tobakk uten at det anses som reklame. Dette er fordi privatpersoner har en sterkere beskyttelse i ytringsfriheten enn kommersielle ytringer, og fordi de ikke har til formål å fremme salg av tobakk.
Dersom den privates ytringer fremstår å være på vegne av eller initiert av en virksomhet i tobakksmarkedet, vil dette imidlertid anses som reklame. Det samme gjelder hvis privatpersonen oppnår fordeler ved å omtale tobakksprodukter. Et eksempel på dette er hvor virksomheten sponser kjendiser eller bloggere med produkter, reiser eller arrangementer.
Det vil også kunne være en omgåelse av reklameforbudet dersom eiere og ansatte i en virksomhet, eller andre med nær tilknytning til virksomheten, bruker blogger, nettsider eller profiler i sosiale medier til å omtale virksomhetens produkter.
Forbud mot synlig oppstilling av tobakk og tobakksutstyr på utsalgssteder
Det er forbudt å ha synlig oppstilling av tobakksvarer og tobakksutstyr på utsalgssteder etter tobakksskadeloven § 24 (lovdata.no). Forbudet gjelder på alle utsalgssteder hvor tobakk og/eller røykeutstyr selges. Det inkluderer også andre utsalgssteder enn de tradisjonelle, slik som konserter, utstillinger og festivaler.
De praktiske konsekvensene for bransjen er at utsalgsstedene må oppbevare tobakksvarer og tobakksutstyr (som for eksempel sigarettpapir, askebeger, piper, sigarettetuier) slik at de ikke er synlige for kunden. I tillegg til tobakksvarer og tobakksutstyr, kan heller ikke tobakkssurrogater og tobakksimitasjoner være synlig for kundene. Dette gjelder for eksempel lekesigaretter, e-sigaretter og lignende.
Imitasjoner i form av godteri
Oppstillingsforbudet gjelder ikke for tobakksimitasjoner i form av godteri dersom disse ikke er realistiske imitasjoner. Lakrispiper er et eksempel på dette. Realistiske imitasjoner av godteri, slik som sjokoladesigaretter og tyggegummisigaretter, vil fortsatt omfattes av forbudet og kan ikke synlig stilles opp.
Automatkort for kjøp av tobakk
Automatkort som benyttes ved kjøp av tobakk skal ikke være synlig for kundene, og kortene skal ha en nøytral utforming.
Automatkort eller automat må ikke påføres vare- eller firmamerke eller andre kjennetegn for tobakksvarer. Automatkort kan kun påføres en nøytral skriftlig angivelse av varemerkenavnet på den aktuelle tobakksvaren. Det kan kun gis en nøytral skriftlig angivelse av at innretningen er en automat for tobakksvarer.
Spesialforretning for tobakk
Spesialforretninger for tobakk er unntatt fra forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr. Tobakksvarer inne i salgslokalet kan bare stilles opp i den utstrekning plasseringen er hensiktsmessig for en rasjonell omsetning.
Hva som menes med «spesialforretning» er definert i tobakksskadeloven § 2 syvende ledd (lovdata.no). En spesialforretning for tobakk er definert som et sted som «hovedsakelig selger tobakksvarer og røykeutstyr.» Kriteriet om at utsalgsstedet «hovedsakelig» må selge slike varer, skal tolkes strengt. Unntaket gjelder kun for fysiske utsalgssteder og omfatter ikke en spesialforretnings nettsider o.l.
Pris- og produktopplysninger på salgssteder for tobakk
Etter reklameforskriften § 7a (lovdata.no) kan pris- og produktopplysninger gis i nøytrale lister med svart skrift på et hvitt ark uten bruk av illustrasjoner, farger, logo, mv. Utforming og bruk kan bare skje i den utstrekning det er hensiktsmessig for en rasjonell omsetning. Ingen tobakkstyper, merker eller priser kan fremheves fremfor andre.
Listen kan henges opp ved kassen eller fremvises til kunden på forespørsel, og det er ikke tillatt med mer enn én liste ved hver kasse. Bestemmelsen gjelder ikke for spesialforretninger for tobakksvarer og utsalgssteder for avgiftsfritt salg på flyplasser.
Automatkort eller automat kan heller ikke påføres vare- eller firmamerke eller andre kjennetegn for tobakksvarer. Automatkort kan kun påføres en nøytral skriftlig angivelse av varemerkenavnet på den aktuelle tobakksvaren.
Utover dette kan det ikke på noen måte reklameres med at det selges tobakk på stedet. Merking av skap mv. med «Tobakk», «Snus» e.l. er helt klart å anse som tobakksreklame.
Forbud mot tobakkssponsing
Alle former for tobakkssponsing er forbudt, jf. tobakksskadeloven § 23 (lovdata.no). Tobakkssponsing innebærer enhver form for offentlig eller privat bidrag til et arrangement, en virksomhet eller en person med den hensikt eller virkning å fremme salget av tobakksprodukter (promotering av tobakksbruk, tobakksvarer eller tobakksselskap).
Promotering av tobakksselskaper vil i de fleste tilfeller også rammes av tobakkskadelovens forbud mot indirekte reklame. Også tilfeller hvor tobakksselskaper forsøker å få oppmerksomhet omkring sine produkter på festivaler o.l., for eksempel ved å mot betaling sikre seg eksklusive rettigheter til å selge sine produkter under festivalen, kan rammes av både forbudet mot sponsing og reklameforbudet.
Dersom tobakksselskaper er involvert i utdeling av veldedige priser o.l. knyttet til andre produkter enn tobakksvarer, vil det bero på en konkret vurdering om tilfellet rammes av forbudet.