Det følger av tannhelsetjenesteloven § 2-1 første ledd (lovdata.no) og § 1-3 første ledd bokstav d (lovdata.no), at unge voksne mellom 19 og 24 år, har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten. Retten til tannhelsehjelp gjelder fra det året den enkelte fyller 19 år, til og med det året han eller hun fyller 24 år.
Betaling for tannhelsehjelp
Det følger av tannhelsetjenesteloven § 2-2 første ledd (lovdata.no) at den offentlige tannhelsetjenesten kan ta betalt for tannhelsehjelpen, når det følger av forskrift. Unge voksne mellom 19 og 24 år, har rett nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten, mot en redusert pris. Ifølge forskrift om vederlag for tannhelsetjenester § 3 (lovdata.no), skal denne gruppen ikke betale mer enn 25 % av takstene som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Se nærmere informasjon om disse takstene i Helsedirektoratets rundskriv om stønad for helsetjenester.
Botidskrav for personer med midlertidig oppholdstillatelse
Unge voksne mellom 19 og 24 år som har midlertidig oppholdstillatelse i Norge, må ha bodd i Norge i 5 år for å ha rett til nødvendig tannhelsehjelp, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-1a og § 2-1 (lovdata.no), jf. tannhelsetjenesteloven § 1-3d (lovdata.no). Det betyr at den offentlige tannhelsetjenesten ikke har noe ansvar for unge voksne med midlertidig oppholdstillatelse, før botidskravet er oppfylt.
Kravet om 5 års botid gjelder ikke for personer som har rett til tannhelsehjelp etter en gjensidighetsavtale med en annen stat. Botidskravet gjelder for eksempel ikke for personer fra et EU- og EØS-land.
Før lovendringene trådte i kraft 1. juli 2024, hadde unge voksne mellom 19 og 24 år rett til nødvendig tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven eller som følge av budsjettvedtak fra Stortinget. Unge voksne som ikke oppfyller botidskravet, mistet derfor sin rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten, da lovendringene trådte i kraft. Hvis personen hadde påbegynt en behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, må tannhelsepersonellet vurdere om det er forsvarlig å avslutte behandlingen.
Unge voksne mellom 19 og 24 år som har midlertidig oppholdstillatelse, men som ikke oppfyller botidskravet, vil være i samme situasjon som voksne pasienter. Det betyr at de kan kjøpe tannhelsetjenester på det private markedet eller fra den offentlige tannhelsetjenesten etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 andre ledd (lovdata.no). Den enkelte kan søke om økonomisk sosialhjelp for å dekke utgifter til nødvendig tannhelsehjelp.
Det er ikke et botidskrav for personer med midlertidig oppholdstillatelse, som tilhører de andre prioriterte gruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd. Disse gruppene har rett til nødvendig tannhelsehjelp, uavhengig av oppholdsstatus og hvor lenge de har bodd i Norge.
Informasjon om oppholdstillatelse og hvor lenge noen har oppholdt seg i Norge er utenfor Helsedirektoratets ansvarsområde. Vi viser derfor til utlendingsmyndighetene (UDI), som gir oppholdstillatelser i Norge. Offentlig ansatte kan ta kontakt med UDI angående dette, se kontaktinformasjon UDI sine nettsider (udi.no).
Nødvendig og forsvarlig tannhelsehjelp
Det følger av tannhelsetjenesteloven § 2-1 første ledd (lovdata.no) at alle gruppene som er nevnt i tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd (lovdata.no), har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten. Hva som er nødvendig tannhelsehjelp er en odontologfaglig vurdering, og det er behandlingsstedet som vurderer dette. Omfanget og kvaliteten på tannhelsetjenestens tilbud bør fastsettes i samsvar med anbefalinger gitt i nasjonale veiledere og retningslinjer, som for eksempel Helsedirektoratets veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten. Tannhelsepersonell skal derfor vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig tannhelsehjelp for den enkelte pasienten.