Miljørettet helsevern omfatter faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet fysiske, biologiske, kjemiske og sosiale miljøfaktorer, jfr. folkehelseloven § 8 (lovdata.no).
I medhold av folkehelseloven kapittel 3 er det vedtatt flere forskrifter som utdyper og utfyller folkehelseloven. Forskriftene oppstiller blant annet krav til miljø og helse i privat og offentlig virksomhet og eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen.
Miljø og helse i folkehelsearbeidet
Miljørettet folkehelsearbeid som en del av folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i positive og negative påvirkningsfaktorer i miljøet.
Kommunen skal etter folkehelseloven § 4 fremme folkehelse, herunder miljøfaktorer, innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Kommunen skal også medvirke til at helsemessige hensyn knyttet til miljøfaktorer blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter.
Dette fremgår også av forskrift om miljørettet helsevern § 4 første ledd der det står at kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk.
Kommunen skal etter folkehelseloven § 5 ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. I denne oversikten skal blant annet opplysninger om, og vurderinger av, faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse inngå. Denne kunnskapen kan blant annet innhentes fra kommunens arbeid med tilsyn etter folkehelseloven kapittel 3.
Oversikten skal inngå i kommunens arbeid med mål og planlegging, jf. folkehelseloven § 6, og er grunnlag for vurdering og iverksetting av nødvendige tiltak, jf. folkehelseloven § 7. Det er i forarbeidene til loven listet opp følgende eksempler på tiltak:
- helsefremmende miljøtiltak som legger til rette for positive faktorer som for eksempel gode oppvekstsvilkår, tilgang til skole, arbeid, inntektssikring, nære turområder og tumleplasser, sykkelfelt, trygge skoleveier, sosiale møteplasser m.m.
- tiltak for forebygging av sykdom og uhelse og beskyttelse av befolkingen gjennom redusert eksponering for negative miljøfaktorer, som for eksempel støy, forurensing, dårlig inneklima, stråling, ulykkesfeller, bomiljø i forfall, levekårsutfordringer som fører til sosial isolasjon m.m.
Se veiledning om lokalt folkehelsearbeid i egen veileder om systematisk folkehelsearbeid.
Det er i denne veilederen utarbeidet et eksempel på hvordan kommunen kan jobbe systematisk med lokale støyforhold.
Kommunalt tilsyn
Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jfr. folkehelseloven § 9. Kommunens tilsynsvirksomhet skal baseres på en risikovurdering som bl.a bør bygge på kunnskap om folkehelseutfordringene som kommunen skal ha. Kommunen må ha oversikt over hvilke virksomheter og eiendommer som omfattes av tilsynsansvaret, også i beredskapsmessig sammenheng.
Se mer i Veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern.
Forskrifter innen miljørettet helsevern
Det er gitt en rekke forskrifter innen miljørettet helsevern med hjemmel i folkehelseloven § 8 annet ledd. Forskriftene stiller krav til miljø og helse i virksomhet og eiendom og kommunens arbeid.
Helsedirektoratet har ansvar for fortolkning av folkehelseloven og flere av forskriftene:
- forskrift om miljørettet helsevern
- forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
- forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet
- forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.
- forskrift om tvangsmulkt
- forskrift om skadedyrbekjempelse
I tillegg til forskrifter som er hjemlet i folkehelseloven, er det gitt en rekke spesiallover som regulerer enkelte mer spesifikke områder, for eksempel forurensningsloven, arbeidsmiljøloven, smittevernloven, produktkontrolloven, strålevernloven og vegtrafikkloven.
På disse områdene er forskrift om miljørettet helsevern et sikkerhetsnett og brukes der annet regelverk ikke er tilstrekkelig og/eller dersom det er flere forhold som må ses i sammenheng. Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 3 første ledd.
Folkehelseloven kapittel 3 og forskrifter innen miljørettet helsevern er fortsatt det primære regelverket for å ivareta helseforhold i en rekke virksomheter.
Forskrift om miljørettet helsevern
Forskrift om miljørettet helsevern har som formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, og å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet.
Disse omfattes av forskriften
Forskriften gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forskriften gjelder ikke miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer, hvis ikke slike forhold kan virke inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen. Forhold i utleieboliger som ikke leietaker selv kan påvirke, omfattes også av forskriften.
Krav til virksomhetene
Forskriften stiller krav til miljø og helse i lokaler, virksomheter og eiendommer. Forskriften inneholder et eget kapittel om krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, se kapittel 3a.
Kommunen skal føre tilsyn med at kravene i forskriften oppfylles. For veiledning om forebygging av legionella via aerosol, se Legionellaveilederen (fhi.no).
Helse- og omsorgsdepartementets merknader til de enkelte paragrafer i forskriften gir veiledning for å utdype innholdet i bestemmelsene i forskriften. Se forskrift om miljørettet helsevern inkl. merknader (lovdata.no)
Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger har som formål å bidra til at miljøet i barnehager, på skoler, skolefritidsordninger og leksehjelpordninger fremmer barns og elevers helse, trivsel, lek og læring, samt at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges.
Forskriften inneholder bestemmelser om krav til fysisk miljø i barnehager, skoler og SFO, krav til vedlikeholdsplan og internkontrollsystemer for å sike at kravene i forskriften blir oppfylt. Barnehage- og skoleeiere er ansvarlig etter forskriften. Kommunen skal føre tilsyn med at kravene i forskriften oppfylles.
Se forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (lovdata.no) og Helsedirektoratets veileder om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.
Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet (hygieneforskriften)
Formålet er å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer ved virksomhet som er omfattet av forskriften.
Disse omfattes av forskriften
Forskriften gjelder for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomheter med videre. Den gjelder også for annen virksomhet som medfører penetrering og destruering av hud. Virksomhet som drives i medisinsk øyemed omfattes ikke.
Forskriften regulerer kun ervervsmessig virksomhet, som innebærer tjenester mot vederlag. Aktiviteter i private hjem som innebærer vennetjenester eller utføres i ren privat regi, faller utenfor forskriftens virkeområde.
Krav til virksomhetene
Det stilles krav til virksomhetens lokaler, og til melding eller godkjenning av lokalene. Frisør- og hudpleievirksomheter skal meldes til kommunen før de tas i bruk. Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet skal være godkjent av kommunen før de tas i bruk. Annen virksomhet som medfører penetrering og destruering av hud, vurderes også som godkjenningspliktig.
Forskriften stiller også krav til utstyr og utøvelse av virksomheten. Kommunen skal føre tilsyn med at forskriften overholdes.
Helse- og omsorgsdepartementets merknader til de enkelte paragrafer i forskriften gir veiledning for å utdype innholdet i bestemmelsene i forskriften. Se forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet inkl. merknader (lovdata.no)
Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu mv. (bassengbadforskriften)
Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. skal sikre brukerne av badeanlegg, bassengbad og badstuer tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker.
Disse omfattes av forskriften
Forskriften gjelder alle badeanlegg, bassengbad og badstuer som er tilgjengelig for allmennheten, herunder anlegg beregnet på avgrensede grupper. Anlegg som eies i sameie av flere husholdninger eller av borettslag brukes som eksempler på anlegg som er ment omfattet av forskriften. Anlegg som kun er ment for privat bruk av eier selv og eiers familie faller utenfor virkeområdet.
Krav til virksomhetene
Forskriften stiller blant annet krav til badeanlegg, oppsikt med personsikkerhet, sirkulasjonssystem, vannkvalitet, desinfeksjon, analyser og prøvetakingsfrekvens.
Alle badeanlegg skal meldes til kommunen før de tas i bruk, og ved endringer i driften.
Kommunen fører tilsyn med at forskriften overholdes.
Se forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. (lovdata.no).
Særlig om opplæring og oppsikt med personsikkerheten
Etter bassengbadforskriften § 9 skal den som eier eller driver badeanlegg påse at både personellet som holder oppsikt med personsikkerheten i anlegget og personellet som gjennomfører den praktiske drift av sirkulasjonssystemet, er gitt tilfredsstillende opplæring. Det skal være driftsrutiner for tilfredsstillende oppsikt med personsikkerheten i badeanlegget.
Vurderingen av hva som er tilfredsstillende oppsikt etter annet ledd må vurderes konkret, og blant annet vurderes ut fra
- brukergrupper og deres behov (barn, familier, voksne)
- antall brukere
- bassengets utforming
- antall basseng, fasiliteter i tilknytning til bassengene (sklier, stupebrett, bølgebasseng, klatrevegg)
- kommunikasjonsmuligheter i anlegget (høyttaleranlegg)
Vurderingen må ses i lys av forskriftens formål som er å sikre brukerne tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker, jfr. forskriften § 1.
Ansvarlig for bassengbadet må gjennom virksomhetens internkontrollsystem og driftsrutiner sikre at kravet til tilfredsstillende oppsikt etter forskriften oppfylles til enhver tid.
Forskrift om tvangsmulkt
Kommunen kan fastsette tvangsmulkt ved oversittelse av frist for å etterkomme pålegg om retting gitt i medhold av folkehelseloven § 15.
Se forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om folkehelsearbeid (lovdata.no).
Forskrift om skadedyrbekjempelse
Forskriften skal sikre at det ved skadedyrbekjempelse blir benyttet midler og metoder som motvirker at skadedyr overfører smittsomme sykdommer eller blir årsak til sykdommer eller andre helseproblemer hos mennesker, og som ikke medfører helseskade eller miljøskadelige virkninger. Det skal sikres at skadedyrbekjempelse blir foretatt av personer som kan utføre den fagmessig korrekt og effektivt, og påse at det ikke oppstår helse- eller miljøskade.
Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Se forskrift om skadedyrbekjempelse (lovdata.no) og Helsedirektoratets temasider om skadedyrbekjempelse.