Psykisk helse er viktig i folkehelsearbeidet, og skal integreres som en likeverdig del. Dette innebærer blant annet å se hvordan psykologiske, relasjonelle og sosiale faktorer kan hjelpe oss til å forstå sammenhengene mellom betingelser i miljøet og menneskers psykiske helse og livskvalitet.
For å bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen må det jobbes forebyggende med psykiske plager og lidelser, samtidig med det som fremmer god psykisk helse og livskvalitet. Samfunnet må utvikles slik at befolkningen gis gode forutsetninger for å kunne leve gode liv. Hva den enkelte vil oppleve som viktigst for eget liv og livskvalitet vil variere, men det er likevel noen grunnleggende faktorer av både objektiv og subjektiv art som har vist seg å være betydningsfulle, og som vi kan påvirke på samfunnsnivå.
Måling av befolkningens livskvalitet
Kunnskap om befolkningens livskvalitet fra statistikk og forskning er et viktig virkemiddel i arbeidet med å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet. For lokale og nasjonale myndigheter kan slik kunnskap representere nyttig styringsinformasjon.
Helsedirektoratet fikk gjennom Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter i oppdrag å lage en utredning om hvordan man kan sikre gode data om befolkningens livskvalitet. Utredningen «Gode liv i Norge» er utarbeidet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI) og daværende Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Utredningen består av en gjennomgang av det eksisterende målesystemet, og presenterer konkrete grep for å bedre informasjonsgrunnlaget. Som en del av oppfølgingen av utredningen har det under ledelse av Folkehelseinstituttet blitt utarbeidet konkrete anbefalinger for hvordan befolkningens livskvalitet kan måles, Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem. Hensikten med anbefalingene er å bidra til en standardisert og nyansert verktøykasse for måling av subjektiv og objektiv livskvalitet i Norge.
Hvordan bedre psykisk helse og livskvalitet i kommunen
Arbeidet for å bedre psykisk helse og livskvalitet er en viktig og likeverdig del av folkehelsearbeidet. Psykologiske, relasjonelle og sosiale forhold spiller en stor rolle, og folkehelsen kan bedres om disse faktorene ivaretas i samfunnsplanleggingen. Veiviseren presenterer kunnskapsgrunnlaget, relevant regelverk og gir råd om relevante tiltak og virkemidler i kommunalt arbeid. Til slutt presenteres også eksempler fra ulike kommuner på hvordan de arbeider med å styrke livskvalitet og psykisk helse lokalt.
Rapporter om psykisk helse i folkehelsearbeidet
I folkehelsemeldingen Meld. St. 34 (2012–2013) God helse – felles ansvar fikk Helsedirektoratet blant annet i oppdrag å utrede grunnlaget for hvordan sosial støtte, deltakelse og psykisk helse bedre kan ivaretas i folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet har som et ledd i dette opprettet en publikasjonsserie der ulike tema presenteres:
- Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet
- Well-being på norsk
Om subjektiv livskvalitet. - Trivsel i skolen
Fysiske og psykososiale faktorer som fremmer barn og unges trivsel i skolen. - Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling
Hvilken rolle kan foreldres sosioøkonomiske status spille i barn og unges psykologiske utvikling? - Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet
Om ulike aspekter ved sosiale relasjoner og hvordan de fordeler seg i befolkningen. - Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet
Kunnskap om eldres livskvalitet og betingelsene for den. - Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet
Anbefalinger om hvordan måle, hvilke data som trengs og praktiske grep for å sikre bedre datatilfang, analyse og formidling i framtiden. - Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer
Kunnskap om mulige miljømessige årsaker som kan ligge bak at ungdom over tid rapporterer om økt opplevelse av stress og press. - Stress og mestring
Hva er det som påvirker menneskets opplevelse av stress og mestring, og kan samfunnsplanleggingen spille en rolle? - Styrkebasert tilnærming i lokalt folkehelsearbeid. Innbyggerinvolvering, myndiggjøring og deltakelse
Hva vil det si å jobbe styrkebasert?