Gode valg for klima og miljø innen kostrådene

De nordiske ernæringsanbefalingene, NNR 2023 (norden.org), utgjør kunnskapsgrunnlaget for kostrådene i Norge. Kostrådene er utelukkende basert på sammenhengen mellom kosthold og helse. NNR 2023 omtaler også sammenhengen mellom matvarebaserte kostråd og klima- og miljøpåvirkning av disse. Et kosthold i tråd med kostrådene vil i stor grad være klima- og miljøvennlig.

Denne artikkelen omtaler klima- og miljøpåvirkning relatert til hvert av kostrådene, og klima- og miljøvennlige valg innenfor disse. 

Miljødirektoratet har vært faglig ansvarlig for innholdet i denne artikkelen, i samarbeid med Helsedirektoratet. Omtalen baseres på NNR 2023 og eventuelle andre kilder Miljødirektoratet har vurdert som relevante.

Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede

Et økt forbruk av fullkorn, bønner, linser, erter, frukt, bær, grønnsaker og poteter er gunstig for klima og miljø.

Nøtter og frø er blant matvarene med lavest klimagassutslipp og økt forbruk vil være gunstig for klima. Å bytte ut smør med olje og margarin av raps, solsikke og oliven er klimavennlige valg.

Begrunnelse

Produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter har generelt lave klimagassutslipp (NNR 2023, kapittel om grønnsaker, frukt og bær; NNR 2023, kapittel om potet). Belgfrukter, nøtter og frø er blant matvarene med lavest klimagassutslipp.

Animalsk fett som smør bidrar til høye klimagassutslipp, mens planteoljer generelt fører til lavere utslipp. Tropiske oljer som palmeolje kan være forbundet med avskoging og bør begrenses utfra et klimahensyn. Blant de mest brukte fettkildene er olje fra raps og solsikke gode klimavalg (NNR 2023, kapittel om fett og oljer).

Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider

Et økt forbruk av frukt, bær og grønnsaker vil være gunstig for klima og miljø. Å velge norske eller økologiske grønnsaker, frukt, bær og poteter kan være klima- og miljøvennlige valg. Ved å velge lagringsdyktige varianter, som for eksempel poteter, rotfrukter, kålvekster, løk, epler, pærer og sitrus er det enklere å forhindre matsvinn.

Begrunnelse

Produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter har generelt lave klimagassutslipp. Miljøpåvirkningen fra disse matvarene er hovedsakelig knyttet til bruken av plantevernmidler og negativ effekt på naturmangfold (NNR 2023, kapittel om grønnsaker, frukt og bær; NNR 2023, kapittel om potet).

Det vil være gunstig for miljøet å velge norsk eller økologisk, da det i økologisk jordbruk benyttes mindre plantevernmidler (NNR 2023, kapittel om grønnsaker, frukt og bær) og fordi norsk produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter har et lavt forbruk av plantevernmidler sammenlignet med andre land (Gudmundsdottir Monsås, Mattilsynet og NIBIO, 2023). I tillegg har lokalprodusert frukt og grønnsaker lavere klimagassutslipp fra transport og mindre matsvinn.

Importerte frukt og grønnsaker har likevel lave klimagassutslipp sammenlignet med andre matvaregrupper. Importerte frukt og grønnsaker har en høyere risiko for overforbruk av vannressurser (NNR 2023, kapittel om grønnsaker, frukt og bær). Produksjon av grønnsaker og poteter kan ha en negativ effekt på vannmiljøet gjennom erosjon og avrenning av næringsstoffer (Bechmann, NIBIO 2021).

La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag

Et økt forbruk av fullkorn vil være gunstig for klima og miljø. Å velge økologiske kornprodukter og å bytte ut ris med byggris, havreris, couscous eller bulgur kan være klima- og miljøvennlige valg.

Begrunnelse

Kornproduksjon har generelt lave klimagassutslipp, unntaket er ris som har høye utslipp av metan fra produksjonen. Ensidig, intensiv dyrking kan medføre forurensing av vann og ha negativ effekt på naturmangfold (NNR 2023, kapittel om korn og kornprodukter). Økt bruk av økologiske metoder i korndyrking kan redusere de negative miljøeffektene av intensiv kornproduksjon (Harwatt et al. 2024).

Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.

Et økt forbruk av belgfrukter, fisk og sjømat, og et redusert forbruk av rødt kjøtt i tråd med kostrådene, vil være gunstig for klima og miljø. Proteinrike matvarer fra planteriket som bønner, linser og erter er blant matvarene med lavest klimagassutslipp.

Blant de animalske matvarene, vil de mest klimavennlige valgene være fisk og sjømat, egg og fjærkre. Villfisk som torsk, sei, hyse, sild og makrell har lave klimagassutslipp. Av hensyn til klima og miljø vil det være gunstig om forbruket av rødt kjøtt begrenses.

Begrunnelse

Klimagassutslippene fra fisk og sjømat varierer, men er generelt lavere enn for kjøtt (NNR 2023, kapittel om fisk og sjømat). I Norge har fisk som torsk, sei, hyse, sild og makrell lave klimagassutslipp (Winther et al, SINTEF 2020), men bunntråling og bifangst kan ha negativ påvirkning på miljø og naturmangfold (NNR 2023, kapittel om fisk og sjømat). De største miljøutfordringene fra oppdrett av laksefisk er spredning av sykdommer og genetisk innblanding i villfiskbestander, men også utslipp av næringsstoffer og miljøfarlige stoffer i havet og klima- og miljøpåvirkning fra fôrproduksjon skaper miljøutfordringer (NNR 2023, kapittel om fisk og sjømat; Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2023, Havforskningsinstituttet).

Bønner, linser og erter er blant matvarene med lavest klimagassutslipp. Disse plantene kan ta opp nitrogen fra lufta og krever derfor mindre gjødsel enn mange andre planter.

Kjøtt fra drøvtyggere som storfe og lam er matvarer med de høyeste klimagassutslippene. Kjøtt fra svin og fjærkre har lavere klimagassutslipp, men bidrar til negativ miljøbelastning gjennom fôrproduksjon og utslipp fra gjødselhåndtering (NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt). Fjærkre er det kjøttslaget med lavest klimagassutslipp (NNR 2023, kapittel om hvitt kjøtt).

Drøvtyggernes evne til å utnytte gress som fôr bidrar til god ressursutnyttelse og beiting bidrar til å opprettholde naturmangfold og kulturlandskap (NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt). Sau og lam er blant de dyra som går mest på beite i Norge.

Egg er forbundet med lavere klimagassutslipp enn kjøtt og meieriprodukter (NNR 2023, kapittel om egg).

Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett

Å begrense inntaket av fete meieriprodukter som ost, smør og fløte vil være gunstig for klima og miljø. Fete meieriprodukter har høyere klimagassutslipp enn melk og yoghurt. Plantedrikker og meierierstatninger kan være et klima- og miljøvennlig alternativ.

Begrunnelse

Melk og meieriprodukter har relativt høye klimagassutslipp på grunn av utslipp av metan fra fordøyelsen til ku og geit. Fete meieriprodukter som ost, smør og fløte har høyere utslipp enn melk og yoghurt fordi disse produktene krever flere liter melk per kilo produkt (NNR 2023, kapittel om melk og meieriprodukter).

Melkeproduksjonen kan ha en negativ effekt på miljø gjennom produksjon av fôr, mens beiting kan bidra positivt til naturmangfold og kulturlandskap (NNR 2023, kapittel om melk og meieriprodukter).

Plantedrikker og meierierstatninger kan ha lavere klima- og miljøpåvirkning enn kumelk, men varierer med råvaren som blir brukt. Plantedrikker og meierierstatninger av havre og soya er gode alternativer, mens risdrikk er blant alternativene med høyest klima- og miljøpåvirkning (Poore, J., & Nemecek, T., 2018).

Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses

Å begrense inntaket av godteri, sjokolade, iskrem og søte bakevarer med et høyt innhold av melkefett, kakao eller tropiske oljer, som palmeolje, er gunstig for klima og miljø. 

Begrunnelse

Kakao krever dyrkingsarealer i tropiske land og kan ha en negativ effekt på naturmangfold (NNR 2023, kapittel om drikkevarer; NNR 2023, kapittel om søtsaker). Tropiske oljer, som palmeolje, kan være forbundet med avskoging og bør begrenses utfra et klimahensyn (NNR 2023, kapittel om fett og oljer).

Melk og meieriprodukter har relativt høye klimagassutslipp på grunn av utslipp av metan fra fordøyelsen til kyr. Fete meieriprodukter fører til høyere utslipp fordi de krever flere liter melk per kilo produkt (NNR 2023, kapittel om melk og meieriprodukter). Klimagassutslippene fra sukkerproduksjon er lav, men miljøpåvirkningen fra sukkerproduksjon kan være negativ (NNR 2023, kapittel om søtsaker).

Drikk vann!

Å drikke vann fra springen er det beste valget for klima og miljø. Forbruket av kaffe, te og kakao kan gjerne begrenses ut fra et klima- og miljøhensyn.

Begrunnelse

Vann fra springen er et miljømessig bedre valg enn sukkerholdig drikke og flaskevann (NNR 2023 kapittel om drikkevarer; NNR 2023, kapittel om søtsaker). Kaffe, te og kakao krever dyrkingsarealer i tropiske land og kan ha en negativ effekt på naturmangfold (NNR 2023, kapittel om drikkevarer; NNR 2023, kapittel om søtsaker).