Mål med prosjektet
Helhetlig ivaretakelse av unge med utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelse
Utfordring/prosjektbeskrivelse
Oslo Universitetssykehus (OUS), Oslo kommune v/Barne- og familieetaten (BFE) og bydeler i Oslo har en felles bekymring for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser (psykisk utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelser) og psykiske vansker med et sammensatt og komplekst tilstandsbilde. I tillegg til mangel på gode, adekvate tilbud til målgruppen, er det mangelfull samhandling internt i spesialisthelsetjenesten, internt i kommune/bydel, og mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten. Tjenestene har ulike ansvarsområder og oppgaver. Dette gjør at tjenestetilbudet fremstår som fragmentert og lite koordinert. Tjenestetilbudet varierer, og det er mangel på helhetlige pasientforløp.
Familiene må ta et stort ansvar selv for å få hjelp og koordinere tjenestene. Stortinget har i flere sammenhenger understreket at familier med barn som har store og sammensatte behov skal bli møtt av offentlige tjenester som arbeider sammen med dem, veileder og støtter dem. Stortinget mener det bør bli enklere for pårørende å få hjelp, og at støtteordningene bør koordineres bedre.
Forankring
Prosjektet er forankret i Oslo Universitetssykehus (klinikk psykisk helse og barne- og ungdomsklinikken) og Oslo Kommune (barne- og familieetaten og 4 bydeler i Oslo).
I forankringsfasen defineres utfordringsbildet, en felles forståelse for utfordringer etableres og målet for arbeidet settes. Denne fasen er viktig for å lykkes med tjenesteinnovasjon. Arbeidet planlegges og de første stegene knyttet til kommunikasjon, gevinster og innsikt gjøres.
Viktige valg og fokusområder
Ungdom i alderen 10 til 18 år med diagnoser innenfor utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelser og med psykiske vansker med et komplekst og sammensatt tilstandsbilde.
Disse ungdommene har et stort behov for tverrfaglig kompetanse av høy kvalitet, forutsigbare og stabile tjenester og sammensatt oppfølging av primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Nåværende organisering gjør at retten til nødvendig og forsvarlig helsehjelp ikke blir ivaretatt for mange i målgruppen.
Innsiktsarbeid
I innsiktsarbeidet ble benyttet tjenestedesign – en metode som handler om å sette brukeren i sentrum for utviklingsprosessen og se tjenestetilbudet fra perspektivet til brukeren. Målet er at det skal munne ut i en behovskartlegging som kan gi innsikt i hvor de største problemene for brukere og foreldre/omsorgspersoner oppstår.
I innsiktsfasen legges grunnlaget for å skape gode tjenester. Innsikten må bygge på de faktiske behovene og årsakene til utfordringer med dagens tjenester. Et godt innsiktsarbeid reduserer risikoen for å feile senere i prosjektet. Hoveddelen av innsikten er gjort i denne fasen, men det vil også være behov for å innhente innsikt gjennom hele prosjektet.
Felles samhandlingsverktøy
Metoder og verktøy i prosjektet er “Veikart for tjenesteinnovasjon" (innomed.no). Det har vi brukt for å hente inn innsikt i brukernes faktiske behov. Innsiktsprosjektet har benyttet tjenestedesign – en metode som handler om å sette brukeren i sentrum for utviklingsprosessen og se tjenestetilbudet fra perspektivet til brukeren. Målet er at det skal munne ut i en behovskartlegging som kan gi innsikt i hvor de største problemene for brukere og foreldre/omsorgspersoner oppstår.
Erfaring og læringspunkter fra prosjektet
Ved å løfte frem de største utfordringene og tydeliggjøre behov og smertepunkt for hver brukergruppe ble det enklere å se «hvor skoen trykker» og gjøre prioriteringer for neste fase av prosjektet.
Gjennom opplæring i metodikk for tjenesteinnovasjon, faste statusmøter og drøftinger underveis, har prosessveiledningen bidratt til å løfte frem brukerbehovene på tvers av tjenestene. Bistand i å strukturere og visualisere viktige funn har skapt felles forståelse hos aktørene som leverer tjenestene i dag og dermed lagt et godt grunnlag for neste fase, som handler om å utvikle og teste idéer/ konsepter for en samhandlingsmodell. Dette vil redusere risikoen for å feile senere i prosjektet. Hoveddelen av innsikten er gjort i denne fasen, men det vil være behov for å innhente innsikt gjennom hele prosjektet.
Å skape helhetlige tjenester for barn og unge byr på organisatoriske utfordringer. Det er viktig å sette ned en forpliktet arbeidsgruppe med representasjon fra de aktuelle aktørene. I dette prosjektet har arbeidsgruppen vært stor fra start, som til dels kan skyldes at det er svært mange involverte aktører for denne pasientgruppen på tvers av tjenestenivå. En stor arbeidsgruppe gjør det utfordrende å få satt av tid, forplikte seg og å ta eierskap til prosjektet. For å løse dette valgte vi i dette prosjektet å sette ned tre mindre arbeidsgrupper som fokuserte på forskjellige områder i prosjektet, herunder:
- Inklusjonskriterier
- Intervjuer
- Erfaringer
Les mer om læringspunktene (innomed.no).
Kontaktpersoner
- Prosjektleder: Elisabet Hideraker
- E-post: uxhieb@ous-hf.no