Sjekkliste for etablering av frisklivssentraler
Etablering av en frisklivssentral bør ta utgangspunkt i kunnskap om helsetilstanden og risikofaktorer blant kommunens innbyggere, samt eksisterende tilbud og tjenester. Følgende sjekkliste oppsummerer anbefalinger for etablering og organisering.
1. Utredning
- Få oversikt over helsetilstand og risikofaktorer blant kommunens innbyggere.
- Få oversikt over eksisterende tilbud og tjenester og kartlegge behov utover disse.
- Kartlegg behovet for kompetanse, bemanning og budsjett.
- Vurder samarbeid med andre kommuner, eventuelt interkommunal frisklivssentral.
2. Forankring
- Prioriter tilbud ut fra kommunestatistikk, lokale utfordringer, behov og muligheter.
- Sørg for politisk behandling og vedtak i kommunestyret.
- Forankre i kommuneplan og økonomiplan, samt innarbeidelse i budsjett.
3. Organisering og lokalisering
- Vurder hensiktsmessig organisatorisk plassering.
- Vurder hensiktsmessig lokalisering og geografisk plassering.
4. Personell, kompetanse og økonomi
- Dimensjoner for forsvarlig drift.
- Ansett kompetent personell og sørg for nødvendig kompetanseheving og veiledning.
- Etabler rutiner for internkontroll.
5. Samarbeid og oversikt
- Etabler kontakt med Statsforvalteren og fylkeskommunen.
- Kartlegg og kontakt aktuelle frivillige, private og offentlige samarbeidspartnere.
- Forankre tilbudet hos henvisende instanser og andre samarbeidspartnere.
- Etabler rutiner for henvisning og samarbeid og for brukermedvirkning.
- Få oversikt over relevante tilbud og gjør disse kjent.
- Tilrettelegg for brukermedvirkning i planlegging, utvikling og gjennomføring av tilbud.
6. Informasjon og kommunikasjon
- Utarbeid plan for kommunikasjons- og informasjonsarbeid.
- Informer om frisklivssentralens rolle og tilbud gjennom aktuelle kanaler.
7. Oppstart
- Marker åpning av frisklivssentralen.
8. Dokumentasjon og utviklingsarbeid
- Dokumenter drift og resultater og legg dette frem for kommunens ledelse.
- Fortløpende dialog med og rapportering til kommunens ledelse og henvisere.
- Drift, evaluer og videreutvikle tilbud i samarbeid med brukere, andre tjenester og aktører.
Forankring av frisklivssentralen i kommunale planer
Foredrag ved seniorrådgiver Anders Aasheim hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Hvorfor etablere frisklivssentral?
Dagens helseutfordringer krever økt helsefremmende og forebyggende innsats. Kommunene er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende helsetjenester til befolkningen. Frisklivssentraler er utviklet i kommunene, utprøvd og evaluert, og er en anbefalt måte å organisere slike helse og omsorgstjenester på.
- Frisklivssentralens tilbud gir resultater.
- Støtte til å endre levevaner koster lite.
- Det lønner seg å gi støtte til å endre levevaner.
- Frisklivssentralen koster lite og kan hjelpe mange.
- Frisklivssentralen bidrar til å løse lovpålagte kommunale oppgaver.
- Frisklivssentralen møter dagens helseutfordringer ved å tilby kunnskapsbasert og effektiv hjelp til å endre levevaner og mestre sykdom og helseplager.
- Frisklivssentralen kan bidra til helhetlige, koordinerte helsetjenester.
- Frisklivssentralen kan bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse.
- Frisklivssentralen kan bidra til sosialt nettverk og integrering.
Fra kapittel 4 «Hvorfor frisklivssentraler» i Veileder for kommunale frisklivssentraler.
Økonomi, tilskudd og egenbetaling
Drift av frisklivssentralen finansieres gjennom kommunens budsjett. Regler for å kreve egenbetaling fra brukere ved frisklivssentralen følger av § 11-2 i Helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no). Frisklivssentraler kan ikke kreve egenbetaling for individuell helsesamtale, men kan ta en lav egenandel for temabaserte kurs og gruppeaktiviteter som ikke har til hensikt å behandle spesifikke diagnoser.
Med forbehold om tildeling over statsbudsjettet kan kommuner søke Tilskudd til etablering og utvikling av frisklivssentraler.
Tilskuddet kunngjøres gjennom fylkeskommunen og på helsedirektoratet.no.
Hvert år utlyses også andre tilskudd rettet mot forebyggende helsearbeid, som kan være aktuelle for frisklivssentraler.
Utviklingssentraler
18 kommuner har utviklingssentraler. De bidrar til erfaringsutveksling, nettverks- og kompetansebygging, kvalitet og videreutvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud regionalt og nasjonalt.
Utviklingssentralene er frisklivssentraler som er godt forankret i kommunale planer, har et solid basistilbud, erfaring med utviklingsarbeid og samarbeid med høyskoler/universitet.
- Finnmark: Tana kommune
- Troms: Harstad kommune
- Nordland: Bodø kommune og Alstadhaug kommune
- Møre og Romsdal: Kristiansund kommune
- Vestland: Bergen kommune, Askøy kommune
- Rogaland: Stavanger kommune
- Innlandet: Åsnes kommune
- Vestfold og Telemark: Tønsberg kommune
- Viken: Modum kommune, Drammen kommune, Fredrikstad kommune, Nordre Follo kommune
- Oslo: Stovner bydel og Nordre Aker bydel
- Agder: Kristiansand kommune
- Trøndelag: Trondheim kommune
Se også tilskuddsordningen for etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud.
Lover, forskrifter og styringsdokumenter
Lover, forskrifter og styringsdokumenter omtaler betydningen av forebygging i helsetjenesten og av frisklivssentraler. Se Veileder for kommunale frisklivssentraler, kapittel 6, for fullstendig oversikt.