Folkehelseloven legger opp til en systematisk arbeidsform visualisert som en sirkel med fem elementer. Arbeidsformen innebærer oversikt over folkehelsesituasjonen og aktivt bruk av denne inn i arbeidet med planstrategien, planforankring av mål, samt tiltak og evaluering av kommunens folkehelsearbeid på kort og lengre sikt.
Utvikling av styringsindikatorer
Etter ikrafttredelsen av lov om folkehelsearbeid i 2012 ble det sendt ut spørreundersøkelser og målinger om lokalt folkehelsearbeid i flere sammenhenger. Det er gjennomført målinger av NIBR (2012,2014 og 2017), riksrevisjonens undersøkelse fra 2015 og Helsetilsynets nasjonale tilsyn om løpende oversikt i 2014. Disse kildene benyttet flere av de samme spørsmålene, og har vært brukt som grunnlag i vurderinger av utvikling og implementering av folkehelsearbeidet. Utviklingen i det lokale folkehelsearbeidet er blant annet synliggjort gjennom de to foregående publikasjonene av Folkehelsepolitisk rapport fra 2015 og 2017.
Helsedirektoratet samarbeidet i 2020-2021 med Folkehelseinstituttet (FHI) om utvikling av et sett med styringsindikatorer for det lokale folkehelsearbeidet. Undersøkelsen ble første gang sendt ut våren 2021. Undersøkelsen gjennomføres årlig som en selvstendig del av kommunenes årlige tobakksundersøkelse. Utgangspunktet for indikatorene ligger i folkehelselovens kapittel 2 om kommunens ansvar.
Les mer i Sektorrapport om folkehelse 2021 om utvikling av styringsindikatorer for et lokalt folkehelsearbeid.
Undersøkelsene i 2022 og 2023
- Kommunenes systematiske folkehelsearbeid – resultater fra kartlegging våren 2023 (PDF)
- Kommunenes systematiske folkehelsearbeid – resultater fra kartlegging våren 2022 (PDF)