Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Helseøkonomiske og samfunnsøkonomiske analyser

Helsedirektoratet utgir en temaveileder til utredningsinstruksen for hvordan virkninger på helse og livskvalitet kan inkluderes i samfunnsøkonomiske analyser av tiltak i andre samfunnssektorer enn helsesektoren. Helsedirektoratet utgir også rapporter med samfunnsøkonomiske vurderinger og analyser av tiltak på folkehelseområdet.

Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser

Helsedirektoratet utgir en temaveileder til utredningsinstruksen med tittel Virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser. Veilederen er et supplement til Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØs) Veileder til utredningsinstruksen og Veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

I denne temaveilederen redegjøres det for hvordan liv og helse kan inngå i samfunnsøkonomiske analyser som utarbeides som en del av beslutningsgrunnlaget i utredninger av tiltak i andre samfunnssektorer enn helsesektoren. ​​Beslutninger om for eksempel utbygging av gang- og sykkelveger eller innføring av offentlig finansiert frukt til barn i grunnskolen vil kunne ha helsemessige konsekvenser. Veilederen omhandler hvordan slike helsekonsekvenser kan inngå i utredninger.

Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og er en oppfølging av Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn.

Kontakt: Kjartan Sælensminde

Økonomisk evaluering av helsetiltak

Helsedirektoratet utga tidligere en veileder for helseøkonomiske analyser av tiltak i helsetjenesten. Nå er det Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Folkehelseinstituttet (FHI) som utgir retningslinjer for metodevurderinger og gjennomfører helseøkonomiske analyser av tiltak om legemidler, medisinsk utstyr og diagnostiske intervensjoner i helsetjenesten.

Disse retningslinjene er utarbeidet som oppfølging av Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering og Meld. St. 38 (2020-2021) Nytte, ressurs og alvorlighet -Prioritering i helse- og omsorgstjenestenfor å operasjonalisere prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet i beslutninger om tiltak i helse- og omsorgstjenesten.

For mer informasjon om verdi- og faktagrunnlaget for stortingsmeldingene om hvordan prioritering av tiltak på ulike nivåer (klinisk, gruppe, administrativ og politisk) og ulike deler av helsetjenesten skal foregå i Norge, vises det til NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten, rapporten På ramme alvor – Alvorlighet og prioritering og NOU 2018: 16 Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester.

P.t. (våren 2024) er status på prioriteringsområdet at Helse- og omsorgsdepartementet har fått utarbeidet rapporter fra tre ekspertgrupper og arbeider med en ny stortingsmelding om prioritering i helse- og omsorgstjenesten. En av disse ekspertgruppene har vurdert hvilket perspektiv man skal ha på analysene. Slike vurderinger kan få betydning for hva som skal inngå og vektlegges i helseøkonomiske analyser på ulike nivåer og områder av helsetjenesten.   

Hvorfor gjøre helseøkonomiske og samfunnsøkonomiske analyser?

Hvorfor gjøre helseøkonomiske og samfunnsøkonomiske analyser?

Offentlige ressurser er knappe. Derfor er det viktig at prioriteringene mellom ulike formål er velbegrunnede og gjennomtenkte.

Det er et politisk mål at samfunnsøkonomiske analyser skal være en viktig del av beslutningsgrunnlaget for offentlige tiltak og reformer. Kommunale planer, offentlige tiltak og virksomheter medfører ofte forandringer i befolkningens omgivelser og handlingsrom. Konsekvensutredninger er et allsidig verktøy for å få belyst fordeler og ulemper ved en planlagt handling og kan bidra til å skape et bedre beslutningsgrunnlag for prioriteringer.

De fleste faktorer som påvirker folks helse og livskvalitet, ligger utenfor helsesektorens rekkevidde. Det er derfor viktig at forhold som gjelder helse og livskvalitet blir synliggjort og tatt hensyn til også i andre sektorer. Derfor trengs det utredninger som eksplisitt tar hensyn til konsekvenser for folks liv, helse og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske analyser er en sentral del av slike utredninger dersom effektene for befolkningene er alvorlige og omfattende.

Hvorfor gjøre samfunnsøkonomiske analyser?

  • Klarlegge og synliggjøre konsekvensene av offentlige tiltak og reformer før beslutningene fattes.
  • Gi grunnlag for å vurdere om et offentlig tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det vil si om summen av nyttevirkninger overstiger summen av kostnader.
  • Gi grunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak.
  • Synliggjøre fordelingsvirkninger for ulike regioner, næringer, grupper av husholdninger eller enkeltpersoner.

En helseøkonomisk analyse skal gi et grunnlag for beslutninger i helsesektoren når man står overfor et valg blant flere alternativer.

Hvilket valg man skal foreta, vil være avhengig av kostnader ved ulike strategier eller alternativer og hvilken pasientnytte man oppnår. I helsesektoren vil slike valg typisk være relatert til alternative behandlings- og forebyggingstiltak for en pasientgruppe, men også valg som prioriterer ressurser mellom pasientgrupper. Da må en også ta andre hensyn enn kostnader og nytte, som forskjeller i alvorlighetsgrad mellom grupper og eventuelle andre legitime hensyn. 

Helsedirektoratets bidrag vil hovedsakelig være relatert til utvikling av metoder og anbefalinger av hvordan liv, helse og trivsel kan verdsettes og inkluderes på en systematisk måte på tvers av sektorer.

For mer informasjon om samfunnsøkonomiske analyser generelt:

DFØs Veileder i samfunnsøkonomiske analyser(dfo.no) 

Finansdepartementets rundskriv om prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser (regjeringen.no).

Først publisert: 13.05.2019 Siste faglige endring: 23.05.2024 Se tidligere versjoner