Mpox
I forbindelse med utbrudd av mpox i flere land gis følgende råd fra FHI og Helsedirektoratet:
- Personer med bekreftet infeksjon med mpoxvirus skal ikke gi blod før tidligst en uke etter symptomfrihet.
- Personer som har vært eksponert for mpox skal ikke gi blod før det har gått 21 dager etter siste eksponering. Vi henviser til Folkehelseinstituttets nettsider med tabell for klassifisering av eksponeringsgrad (fhi.no).
Risiko for smitte med mpoxvirus i forbindelse med blodtransfusjon anses som lav, og det er ikke dokumentert noen tilfeller av smitte via transfusjon. Det er likevel grunn til å anta at mpoxvirus kan overføres via blod og blodprodukter, men datagrunnlaget er begrenset.
Se også: Informasjon om mpox (fhi.no) & Informasjon om mpox (ecdc.europe.eu).
Koronavirus (SARS-CoV-2)
Om blodgiverkarantene etter koronavaksinasjon
Både mRNA-vaksinene (fra BioNTech/Pfizer og Moderna) og de ikke-replikerende vektorbaserte vaksinene fra AstraZeneca og Janssen anses som ikke-levende vaksiner og kan ikke gi infeksjonssykdom. Som et føre-var-prinsipp anbefaler vi likevel at man venter 7 dager etter vaksinasjon før man gir blod.
Dette er i tråd med anbefaling fra ECDC. Rådet vil kunne modifiseres etter hvert som man får mer kunnskap. Det er ikke planlagt leveranser av levende attenuerte vaksiner til Norge.
Generell vurdering av risiko for smitte med SARS-CoV-2 via transfusjon
Risikoen for smitte av SARS-CoV-2 i forbindelse med blodtransfusjon er så langt vi vet kun en teoretisk risiko. Smitteoverføring av luftveisvirus (inkludert koronavirus) via transfusjon er ikke tidligere dokumentert. Bakgrunnen for denne lave risikoen er at koronavirus og andre luftveisvirus har inngangsport via slimhinner i øvre luftveier. Tidlig i sykdomsforløpet vil disse virus oppformeres i celler i luftveiene, og dette kan begynne allerede før pasienten får symptomer.
Det er kjent at flere luftveisvirus, inkludert influensavirus og de ulike koronavirus, i løpet av forløpet kan ha en forbigående viremisk fase. Denne fasen inntreffer først en stund etter den initiale oppformeringen av virus i luftveier, og som regel i forbindelse med symptomer. Man kan være smitteførende i inkubasjonstiden på grunn av den initiale oppformeringen av virus i luftveiene, men en eventuell viremisk fase kommer først senere. Sannsynligheten for at en asymptomatisk person skal ha viremi er derfor svært lav, og risikoen for smitte relatert til transfusjon vurderes som enda lavere. Siden starten av pandemien er det ikke rapportert om noen tilfeller av smitte av SARS-CoV-2 via transfusjon, noe som tyder på slik smitte i praksis ikke forekommer, eller er svært sjelden.
Karantene etter mulig eksponering for koronavirus eller etter reise
Reise: Alle gjeldende geografiske kriterier knyttet til annen risiko enn covid-19 opprettholdes. Det er ingen ytterligere karanteneplikt for covid-19 etter reise.
Anbefalinger om blodgiving baseres på en klinisk vurdering og opplysninger om symptomer, på samme måte som det praktiseres for influensa og andre luftveisinfeksjoner. Ved feber gjelder vanlig anbefaling om 14 dager karantene fra å gi blod etter at personen er frisk.
Det er ikke karantene for personer som er friske/symptomfrie, men bor i samme husstand som andre med lette luftveissymptomer, med mindre det sammenfaller med ett av kriteriene for karantene.
Testing av asymptomatiske givere uten konkret smitterisiko er ikke aktuelt.
Givere som utvikler symptomer i etterkant av tapping
Allerede gjeldende retningslinjer vil også være dekkende for SARS-CoV-2. Giver skal være frisk, skal ikke ha feber eller luftveissymptomer, og skal gi beskjed til blodbanken dersom dette oppstår innen 7 dager etter tapping. For SARS-CoV-2 anses det tilstrekkelig å ta hensyn til symptomer som oppstår mindre enn 3 dager etter tapping.
Smitterisiko for personale i blodbankene
Vi henviser til råd fra FHI til helsepersonell samt lokale retningslinjer for sykehusene.
Vestnilfeber
ECDC startet 2024-sesongens overvåkning av vestnilvirus i juni.
I perioden juni – november publiserer ECDC oppdaterte data ukentlig, basert på landenes rapportering (tilgjengelig på Surveillance of West Nile virus infections in humans, weekly report). FHI mottar også informasjon gjennom andre kanaler enn TESSy, og det skjer derfor at områder inkluderes i listen over områder med tappepause selv om de ikke enda vises i kartet/ dashbordet til ECDC.
ECDC publiserer i tillegg månedlige oppsummeringer, den siste fra september er publisert her.
FHI anbefaler 28 dagers tappepause for bloddonorer etter opphold i et område med risiko for lokalt ervervet vestnilvirus (WNV), med mindre det foreligger en negativ nukleinsyretest (NAT).
Basert på anbefaling fra FHI innfører Helsedirektoratet derfor fra 30. september 2024 28 dagers tappepause for blodgivere som har oppholdt seg i følgende land/områder:
- Albania
- Bulgaria
- Frankrike
- Hellas
- Italia
- Kosovo
- Kroatia
- Nord-Makedonia
- Romania
- Serbia
- Slovakia
- Slovenia
- Spania: Hele landet unntatt Kanariøyene og Balearene
- Tsjekkia
- Tyrkia
- Tyskland
- Ungarn
- Østerrike
Det er ikke noe i veien for at den enkelte blodbank innfører mer omfattende karantenebestemmelser enn det som følger av anbefalingene fra FHI og Helsedirektoratet dersom man finner det hensiktsmessig og praktisk. Men myndighetene vil fortsatt gi anbefalinger om karantene kun etter opphold i land der det er påvist utbrudd i inneværende vestnil-sesong.
Ved mangel på givere/blod og dersom man har mange potensielle donorer som har vært i områder eller land som omfattes av karanteneanbefaling, kan blodbankene kontakte FHI på e-post utbrudd@fhi.no. De gir mer detaljert informasjon om utbruddsområder. FHI baserer sine råd på ECDC sine kart. Blodbanker som gjør egne vurderinger basert på ECDC sine kart bør ha i mente at infeksjon med vestnilvirus er asymptomatisk i rundt 80 prosent av tilfellene. Individuell NAT-testing kan være et alternativ til karantene.
Informasjon om vestnilfeber: European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC).
Informasjon om vestnilfeber (fhi.no)
Denguefeber
Det er rapportert om tilfeller av denguefeber fra flere land i Sør-Europa, men disse landene er allerede på listen over områder som gir tappepause som følge av WNV. Derfor er det ingen egen opplisting av land/områder og karantene knyttet til risiko for dengue. ECDC har informasjon om land og områder med utbrudd av denguevirus.
Ebola
Utbrudd av ebolavirussykdom forekommer med jevne mellomrom i tropiske deler av Afrika. Dette er områder som er endemisk for malaria.
Ifølge gjeldende utvelgelseskriterier for blodgivere er personer som har oppholdt seg i malariaendemisk område i inntil seks måneder utelukket fra blodgivning i 12 måneder etter at vedkommende forlot området, eventuelt fire måneder dersom test for malaria har vist negativt resultat. Disse karanteneregler er dekkende med tanke på eksponering for ebolasmitte i utbruddsområder.
Også personer som har vært eksponert for ebolasmitte utenfor områdene med pågående utbrudd må avstå fra blodgivning i to måneder etter eksponeringen. Dette gjelder for eksempel helsepersonell som tar del i behandling av ebolasyke som er transportert ut for behandling.
Zika
De store utbruddene av zikafeber som man så i mange deler av verden i 2015 og 2016 har avtatt, men zikavirus kan forekomme endemisk som sporadiske tilfeller i store deler av Amerika, Sørøst-Asia, Afrika og Oseania, og ble også påvist i Frankrike (Var) i 2019.
WHO publiserer liste over land og territorier som har rapportert innenlandssmittede tilfeller, og land der myggen lever uten at det er meldt om tilfeller av zikafeber. Denne oversikten over land og områder finnes også via FHI sin informasjonsside om zikavirus (fhi.no).
I samråd med FHI og transfusjonstjenestens kvalitetsråd ber Helsedirektoratet alle blodbanker om å praktisere følgende forholdsregler ved blodgivning:
- Blodgivere som har oppholdt seg i områder med forekomst av zikafeber skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter å ha forlatt området.
- Blodgivere som har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med en kvinne som har vært diagnostisert med zikafeber eller med en kvinne som har oppholdt seg i områder med zikaforekomst i løpet av siste to måneder forut for den ubeskyttede seksuelle kontakten, skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter siste ubeskyttede seksuelle kontakt.
- Blodgivere som har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med en mann som har vært diagnostisert med zikafeber eller med en mann som har oppholdt seg i områder med zikaforekomst i løpet av siste tre måneder forut for den ubeskyttede seksuelle kontakten, skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter siste ubeskyttede seksuelle kontakt.
For Frankrike gjelder karantenen kun departementet Var, jamfør gjeldende liste fra WHO. Per september 2024 er det WHO sin liste fra mai 2024 som gjelder inntil de publiserer en ny.
Zikavirus overføres gjennom stikk av ulike arter Aedes-mygg. Området med slik mygg utvides som følge av klimaendringer. Det kan også medføre at utbredelsen av zikavirus øker.
Anbefaling om karantene gjelder for områder der det er påvist innenlandssmitte av zika. Selv om det ikke nødvendigvis er noe pågående utbrudd, så vurderes det som trolig at land som tidligere har hatt forekomst av zikafeber vil få det igjen.
